Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190118/NTBI/625296652

Miljøbevegelsen ikke fornøyd med klimakutt

Publiseringsdato: Fredag 18. januar 2019

Regjeringen skal kutte 45 prosent av norske utslipp innen 2030. Miljøbevegelsen mener det er for lite forpliktende.

Regjeringen skal kutte 45 prosent av norske utslipp innen 2030. Miljøbevegelsen mener det er for lite forpliktende.
Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005.
– Dette har jeg og Venstre kjempet hardt for i forhandlingene på Granavollen, sier miljøvernminister Ola Elvestuen (V).
Leder Marius Holm i miljøstiftelsen ZERO mener kuttene er bra, men ingen garanti.
– At ambisjonen øker fra 40 prosent til 45 prosent kutt i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 er bra, men ingen garanti for flere effektive klimatiltak, sier Holm.
Klimaengasjerte statsråder fra de fire partiene har få konkrete forpliktelser de kan slå i bordet med når regjeringens prioriteringer gjøres opp internt, mener Holm.
– Regjeringens klimasuksess hviler nå på om de klarer å omsette gode klimaplaner til konkrete tiltak. Her hviler det et stort ansvar på statsminister Erna Solberg for å sikre konkrete teknologiskift og klimapolitikk som gjør en reell forskjell, sier Holm.

Styrker regnskogsatsingRegjeringen skal i tillegg styrke og videreutvikle regnskogsatsingen og øke støtten til internasjonal klimafinansiering.
– Skal vi løse klimakrisen, må regnskogen reddes. Derfor er det viktig at regjeringen nå vil styrke regnskogsatsingen og øke støtten til klimatiltak i utlandet. Det vil sikre at Norge fortsatt har det globale lederskapet for denne avgjørende klimaløsningen, sier Øyvind Eggen, daglig leder i Regnskogfondet.
Regnskogfondet har også store forventninger til regjeringens varslede satsing på menneskerettigheter.
– Hver uke drepes flere miljøforkjempere, mange på grunn av sin kamp for regnskogen. Vi ser derfor fram til økt satsing på menneskerettigheter, sier Øyvind Eggen.

UforpliktendeNaturvernforbundet mener den nødvendige kursendringen i klimapolitikken uteblir med KrF med på laget.
– KrF har ikke utnyttet makten til å få gjennomslag i klima- og miljøpolitikken. Det er en liten og uforpliktende skjerping av Norges klimamål i denne avtalen, men dette undergraves av satsingen på olje, gass, vei og fly. Det er vanskelig å forstå at KrF ønsker å være med på dette, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Natur og Ungdom er skuffet over at regjeringsplattformen ikke reduserer antallet tillatelser til oljeutvinning
– Med stadig mer oljeboring svikter partiene naturen og de unge. Denne plattformen er ikke verdt papiret den er skrevet på, sier Eiterjord.

– SvikterLeder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener Norge svikter klimaet.
– Når verden trenger en klimaleder, svikter dessverre Norges nye regjering. De små oppjusteringene fra Jeløya-plattformen står ikke i stil med nyhetene fra FNs klimapanel som kom i høst. Når dette var alt KrF fikk til på klima, burde de latt være å gå i regjering. Vi tror de kunne fått til mer ved å stå utenfor.
Talsperson Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne mener klimasatsingen er for svak i den nye regjeringsplattformen:
– Regjeringsplattformen er en stor seier for oljelobbyen. Her har de fått enda mer enn i Jeløya-plattformen. Dette kan ikke kalles ambisiøs klimapolitikk, sier hun.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.