Fredag 18. januar 2019
SVEKKET: Det er flere politiansatte som mener politiet har kommet dårligere ut av politireformen enn ansatte som er positive. De med jobb i Politidirektoratet er mer positive enn resten. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX
• Forskere mener politikerne må gi opp nærpolitimålet • Politiansatte er kritiske, viser rapport
Lang vei til nærpolitiet
Undersak

Har blitt advart

– Det er som med politiet ellers, vi kommer for seint, sier Sigve Bolstad med en spøkefull referanse til politiets manglende ressurser, i det han ringer Klassekampen et kvarter etter avtalt tid.

Lederen for Politiets Fellesforbund slår fast at det gjøres mye godt politiarbeid i Norge hver eneste dag og presiserer at alt ikke er svart. Men han er klokkeklar i sin kritikk av Nærpolitireformen.

– Lovnaden er at politiet skal komme tettere på befolkningen, være mer synlige og jobbe bedre med forebygging. Da er det nedslående å se resultatene i denne undersøkelsen, sier han.

– Dessverre kommer det ikke som en overraskelse. Dette er signaler vi har fått forløpende og som vi har sendt videre til politiets ledelse og politisk ledelse.

– Har reformen vært en fiasko?

– Per dags dato er vi ikke der vi skulle vært. Det er en stor mismatch mellom hva det står at politiet skal levere på, og hva vi er i stand til å levere, sier Bolstad, som mener ambisjonene for reformen er for høye.

– Det har vært en økning i budsjettet og antallet ansatte, men den har vært betraktelig lavere enn behovet for å nå politikernes egne prioriteringer. Med dagens rammevilkår er ambisjonen for høy. Da må man enten skru ned forventningene eller øke bevilgningene.

Cathrine Filstad
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.

Politireform

– Vi holder på å reformere politiet. Dette var en av reformene som skapte mye støy. Det var mye diskusjon. Den har møtt mye motbør. Det har vanket harde ord og sterke karakteristikker. Men har dere merket noe? Kritikken mot reformen har stilnet det siste året, sa statsminister Erna Solberg da hun oppsummerte politireformen i fjor.

Men kritikken fra de ansatte i politiet har ikke stilnet. Det kommer fram i en ny undersøkelse der 4495 ansatte i politiet har blitt spurt om effektene av reformen regjeringen Solberg døpte «Nærpolitireformen».

• 73 prosent mener tilgjengeligheten til politiet har blitt dårligere, 4 prosent mener den er bedre.

• 40 prosent mener forebygging av kriminalitet har blitt dårligere, 20 prosent mener den er bedre.

• 40 prosent tror beredskapen blir dårligere. 22 prosent tror den bli bedre.

• 39 prosent tror etterforskningen blir dårligere, mens 21 prosent tror den blir bedre.

Fakta

Politireformen:

• Nærpolitireformen trådte i kraft 1. januar 2016.

• Målet med reformen var å sikre tilstedeværelse av et effektivt lokalt nærpoliti og utvikle gode fagmiljøer som var rustet til å møte «dagens og morgendagens kriminalitetsutfordring».

• Antallet politidistrikt ble redusert fra 27 til 12.

• Gjennomføringen av reformen har møtte sterk kritikk. Dette gjelder særlig nedleggingen av 126 lensmannskontor.

Misvisende navn

Da arbeidet med politireformen ble satt i gang, var målet blant annet et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi som skulle jobbe målrettet med forebygging, etterforskning og beredskap. De ansatte i politiet mener med andre ord at reformen har mislykkes på de fleste av målene som ble satt.

– For politiet er ordet ‘nærpoliti’ blitt en belastning fordi publikum forventer noe annet. Da skal man ikke se færre politibiler ute i distriktene, sier professor Catrine Filstad.

Hun har skrevet rapporten som gis ut av Politihøgskolen sammen med professor Tom Karp. De slår fast at reformen ikke har nådd regjeringens viktigste mål om å «sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor.»

«Det er en politireform som gir sentralisering og ønske om sterkere og kunnskapsbaserte fagmiljøer sentralt heller enn økt tilgjengelighet ute i distriktene», konkluderer de to professorene i rapporten.

Kan bli belastende

Nå anbefaler forskerne at politikerne innrømmer at dette ikke er en nærpolitireform.

– Dette er en sentralisering. Man slår sammen og lager større enheter. Det går på bekostning av den fysisk tilstedeværelse ute i distriktene. Politikontaktene skal erstatte denne nærkontakten, uten at man helt vet hvordan. Det er også en tidlig fase for mange av politikontaktene.

Hvis publikum forventer at politikontaktene fungerer som nærpoliti, kan det bli belastende, mener Filstad.

Et gjennomgående trekk i undersøkelsen er at ansatte i Politidirektoratet (POD) er mye mer positive til reformen enn de øvrige politiansatte. Et eksempel på dette er at 60 prosent av de POD-ansatte tror beredskapen er blitt bedre som følge av reformen, mens bare 20 prosent av alle ansatte tror det samme.

– At de ansatte var såpass negative, overrasket oss noe. Vi tror det kan ha å gjøre med at folk er slitne. De er lei av reformen og de opplever at de i det daglige ikke har tid til å sette seg inn i denne eller jobbe med den, sier Filstad.

Så er også ett av forskernes aller viktigste råd å gi lederne mer tid og rom til å gjennomføre reformen.

Det må legges til rette for at den totale belastningen blir mindre, slik at politiet kan utvikles mot de mål som er satt i reformen.

– Det mener vi må skje på bekostning av bedre ressursutnyttelse og å ta ut gevinster av reformen nå.

Filstad viser også til at politiets lederstil kan forklare noe av den negative holdningen.

– Reformen er toppstyrt og det er lite rom for å slippe ut frustrasjon. Når man gjennomfører en så omseggripende reform, må det være plass til uenighet og arenaer for å ta denne uenigheten ut. Det er det nok ikke tradisjon for i politiet, sier Filstad.

gunnarw@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland.
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.