Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190115/ARTICLE/190119979

Aleris-saken

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Tirsdag 15. januar 2019

Seksjon: Lederen

• Det er flere år siden vi i Klassekampen for første gang fikk høre at folk i norske helse- og omsorgs­institusjoner var organisert som selvstendig næringsdrivende. Vi har siden skrevet flere saker om de nye organisasjonsformene, hvor ganske ordinære ansvarsoppgaver utføres av såkalte konsulenter. Slik unngår arbeidsgiver utgifter, mens den som gjør jobben, står uten stillingsvern og rettigheter. Det offentlige har vært den dominerende arbeidsgiveren innen helse- og omsorgssektoren, men de siste ti årene har nye aktører kommet på banen. Det er i denne delen av sektoren de nye oppdragsformene har slått rot og fått vokse. Slike innovative former for konsulentbruk finnes også i andre bransjer hvor lønns- og arbeidsforhold er presset, som anleggsbransjen med stort innslag av enkeltperson­foretak. I dag er det likevel innen helsesektoren vi finner flest enkeltpersonforetak, ifølge tall fra SSB.

• Det er i dette lys vi må se søks­målet fra 24 personer mot velferdsselskapet Aleris Ungplan og Boi, som startet i Oslo tingrett i går. De 24 har vært knyttet til Aleris som selvstendig næringsdrivende, men mener selv at arbeidet har bestått i helt ordinære oppgaver over flere år, og at de derfor skulle vært ansatt. Fagforbundets leder Mette Nord kalte i Dagsavisen i går Aleris-saken for en av de største og viktigste arbeidslivssakene i norsk rett på årevis. Den handler om hvorvidt arbeidsfolk har rett på fast ansettelse, slik arbeidsmiljøloven sier. Det er Fagforbundet som har tatt saken til retten for de 24 fag­foreningsmedlemmene.

• I sitt forsvar vektlegger Aleris EØS-avtalens rett til fri etablering. Dersom retten godtar at Aleris kan bruke EØS-avtalen for å unngå arbeidsmiljøloven, vil det få følger for EØS-støtten i fagbevegelsen. Det kan være en av grunnene til at NHO ikke har gått inn som partshjelp til Aleris. Fra NHO-hold har man de siste ukene tonet ned retorikken i EØS-saker, øyensynlig fordi arbeidsgiverne ser at brei oppslutning om avtalen er avhengig av LOs støtte. Det gjør retts­saken ekstra interessant. Men det viktigste er at det slås fast at løpende arbeid krever fast ansettelse.