Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190111/NTBI/464108

Politiet aner ikke hvor Hagen er skjult – ber folk se etter unormal aktivitet

Publiseringsdato: Fredag 11. januar 2019

Den forsvunne Anne-Elisabeth Hagen (68) kan bli holdt skjult hvor som helst. Politiet ber folk se etter og varsle om unormal aktivitet i nabolaget.

Den forsvunne Anne-Elisabeth Hagen (68) kan bli holdt skjult hvor som helst. Politiet ber folk se etter og varsle om unormal aktivitet i nabolaget.
Etter den antatte bortføringen ber politiet folk merke seg personer som endrer atferd, og folk som gjør unormale innkjøp, for eksempel av gjenstander som kan brukes til å holde kontroll på en person.
– Det kan være kvinneklær eller produkter for kvinner, ikke bare fra tiden rundt 31. oktober, men også etterpå. Vi vet ikke hvor den bortførte blir holdt skjult. Det kan være i nærområdet, i Norge eller utenfor landets grenser, sa etterforskningsleder Tommy Brøske i Øst politidistrikt på en pressekonferanse fredag.

Nesten uten sporEtterforskerne står tilsynelatende uten avgjørende kunnskap på sentrale områder så langt i saken: De vet ikke hvem som er motparten, har hatt manglende kommunikasjon med gjerningspersonen og aner ikke hvor kona til forretningsmannen og kraftmilliardæren Tom Hagen (68) holdes skjult.
– Det må være et sted der det er mulig å oppbevare personer over tid – som hytter, leiligheter eller hus, ifølge Brøske.
Hovedhypotesen politiet jobber etter – at kvinnen er bortført fra hjemmet sitt – er verken styrket eller svekket siden politiet gikk ut offentlig med saken, opplyser han.

Vurderer søk i vannDet bekymrer politiet at det er mangel på livstegn fra Hagen.
– Det er helt åpenbart at det bekymrer politiet. Samtidig vil jeg påpeke at vi ikke har noen tegn på det motsatte, sier Brøske til Aftenposten.
Avisen skriver at politiet nå vurderer å gjøre søk i vannet ved familiens bolig på Lørenskog.
Langvannet er 1,3 kilometer langt og mellom 30 og 180 meter bredt. Det var helt åpent og isfritt da forsvinningen skjedde. I dag ligger det et tykt lag med is på vannet etter kuldeperioden den siste halvannen måneden.

HypotesePolitiet tror at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen (68) ble bortført fra sitt hjem i Sloraveien på Lørenskog om morgenen eller formiddagen 31. oktober i fjor.

NRK skriver at arbeidere som drev vedlikehold på taket til familiens hus i forkant av den mulige bortføringen, er blitt kalt inn til avhør. Arbeiderne sluttførte arbeidet 25. oktober, altså få dager før forsvinningen.
I den samme perioden som arbeidet pågikk, mistenker politiet at Anne-Elisabeth Hagen, ekteparets bolig og arbeidsstedet til Tom Hagen kan ha blitt holdt under oppsyn. Derfor er politiet interessert i om arbeiderne kan ha sett noe.

«Google translate»Den dagen kona forsvant, fant Tom Hagen flere ark med krav om penger, beskjed om å ikke kontakte politiet og trusler. Språkeksperter er satt inn i etterforskningen for å gjennomgå dokumentene.

NRK omtaler fredag flere nye detaljer om dette brevet. Kanalen får opplyst at beskjeden var formulert på tettskrevne ark, printet ut og skrevet på gebrokkent norsk – en blanding av norsk, østeuropeisk eller «Google translate».
Gjerningspersonene skal ha krevd 9 millioner euro, utbetalt i kryptovalutaen monero, som er vanskelig å spore.
Kryptokontoen gjerningspersonen ber om å få løsepengene overført til, ble opprettet kort tid etter publiseringen av en artikkel der Tom Hagens navn ble omtalt, ifølge NRK. Han har vært omtalt som en av Norges rikeste.

UidentifiserteVerken de to mennene eller syklisten som ble fanget opp av et overvåkingskamera utenfor Tom Hagens kontorer i Futurum-bygget på Rasta samme morgen kona ble borte, har tatt kontakt med politiet etter at videoen ble offentliggjort torsdag.
Siden onsdag har det kommet inn totalt 250 tips til politiet, blant dem flere som gjelder personene på videoene.
Politiet ønsker stadig flere tips.
– Vi trenger opplysninger om mulige skjulesteder. Et slik skjulested kan for eksempel identifiseres ved unormal aktivitet, personer, ukjente kjøretøy, tildekte vinduer eller rehabiliterte arbeidsplasser som tas i bruk, sier Brøske til NTB.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.