Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190111/ARTICLE/190119994

Fødselsnedgangen rammer i alle fylker. SSB-forsker tror utdanningseksplosjon er forklaringen:

Får færre barn i alle fylker

Av Ole Magnus Rapp (tekst og foto), Langfjordbotn, Jo R. Skårderud og Frida Gullestad (tekst), Trondheim

Publiseringsdato: Fredag 11. januar 2019

Seksjon: Innenriks

SJELDNE: Andreas Tømmervik og Synne Larsen er foreldre til syv måneder gamle Lars Edvard. Barnefamilier har lenge vært et sjeldent syn i Langfjordbotn der familien nå bor.

FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.

FØDSELSTALL

– For oss er et trygt oppvekstmiljø viktigere enn kort ­avstand til skole. Vi vil at ­barnet vårt, og hans eventuelle søsken, skal få klatre i trær, leke i fjæra og samtidig ha det trygt, sier Andreas Tømmervik, pappa til syv måneder gamle Lars Edvard.

I mange år har det vært et uvanlig syn i bygda; en småbarnsfamilie som triller tur med barnevogna langs veien. Lars Edvard skal vokse opp i Langfjordbotn, en bygd helt vest i Finnmark som i tidligere generasjoner har hatt ­skikkelig store barnekull.

Flere fikk både 12 og 13 barn og på 1970-tallet var det mer enn 60 elever i barne­skolen. Nå er Lars Edvard nesten den eneste under ungdomsskolealderen i bygda.

FAKTA

Lave fødselstall:

• Forventet antall barn per kvinne i Norge var på 1,98 i 2009, men har falt gradvis til 1,62 i 2017.

• 7. desember varslet regjeringen at de har satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe for å finne tiltak for flere fødsler.

• De siste ti årene har det største fallet i fruktbarhet vært i Finnmark, Troms og Agder-fylkene.

Mannefall i Finnmark

Tidligere fikk kvinner på bygda flere barn enn folk i tettbygde strøk. Fylker som Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Troms og Finnmark har dratt de nasjonale fødetallene opp. Flere har pekt ditover for å finne løsninger på det nasjonale fallet i fødselsraten.

Men det er langt fra sikkert at bygda har svaret når regjeringen leter etter løsninger på lave fruktbarhetstall. Selv om kvinner i grisgrendte strøk fortsatt i snitt er mer frukt­bare, faller fødselstallene på bygda i takt med, og mange steder raskere, enn i sentrale strøk.

– Fruktbarheten har falt i alle fylker og i de fleste kommuner de siste ti årene. Nedgangen er ganske parallell. Tidligere var det større variasjon mellom fylker og kommuner i fruktbarhet, men denne er blitt mindre ettersom fruktbarheten har falt, sier Astri Syse, seniorforsker ved Forskningsavdelingen hos Statistisk sentralbyrå.

Aller raskest har fallet vært i Finnmark. For ti år siden var forventet antall barn per kvinne i fylket i snitt 2,14 barn. I 2017 var det nedjustert til 1,62. Til sammenligning ligger Oslo nederst, med 1,5 barn per kvinne.

Jenter tar utdanning

– Fødealderen har økt for alle, både på bygda og i byene. Når fødealderen øker, vil fødsels­raten synke, sier Syse.

Hun viser til at andelen foreldre som får tre eller flere barn er synkende. Siden årtusenskiftet har alderen på ­førstegangsfødende økt med to år. Fra 27,3 år til 29,3 år.

– Hva kan forklare at man ser den samme utviklingen så å si overalt?

– Forskningen er ikke entydig, men en nærliggende del av forklaringen er en sterk utdanningsekspansjon som når flere mennesker, særlig jenter. Folk investerer mer i høyere utdanning. Så vil de gjerne ha en interessant og fast jobb og en egnet bolig før de får barn, sier Syse.

– Lite tyder på at det er mange flere enn før som ikke vil ha barn, det bare «passer ikke nå», legger hun til.

Hun mener det er lite sannsynlig med en snuoperasjon i fødetall på bygda:

– Nei, våre framskrivninger forutsetter at sentraliseringstrenden som har pågått i lang tid, fortsetter. Det ligger an til at flest barn vil fødes i sentrale strøk hvor det er mange kvinner i fruktbar alder, sier Syse.

Befolker Langfjordbotn

Selv om det er vanskelig å snu sentraliseringstrenden, er det håp for Langfjordbotn. Der er en snuoperasjon på gang.

– Det har lenge vært stille, men nå kommer vår generasjon tilbake og det skal bli ­flere unger, sier Synne Larsen, (26), mammaen til Lars Edvard.

Hun roser fødestua i Alta som gir «distriktskvinner» ekstra tid til å sjekke inn i forkant av fødselen, så de slipper å stresse i siste liten.

– For oss var det viktige døgn sammen på fødestua, og vi fikk gode råd som ferske småbarnsforeldre trenger. Kanskje er slike råd ekstra viktige når vi bor litt utenfor sentrum, sier hun.

Foreldrene beklager at all barneinfrastruktur nå er ­borte i bygda; Skolen er lagt ned, barnehagen likeså, men nå jobbes det for å starte opp privat barnehage.

Fant lykken i nord

Andreas Tømmervik kom fra Asker for fem år siden og fant seg straks til rette i Langfjordbotn. Like etter dukket Synne Larsen fra Alta opp i hans liv, og de bestemte seg for å satse på en framtid som familie. De har lagt ned mye innsats og penger i å totalrenovere et gammelt hus, og begge er ­fulle av optimisme for framtida, spesielt etter at Lars ­Edvard meldte sin ankomst på seinhøsten i fjor.

Tømmervik er aktivitets­leder på et rusavvenningskollektiv, mens Synne Larsen er barnevernsleder i nabokommunen Loppa. Avstander skremmer ikke paret. ­Nærmeste butikk er i ­Burfjord i nabofylket Troms 20 kilometer unna. Der er også grunnskolen Lars Edvard skal gå på.

Paret har hundekjøring som felles hobby og lidenskap. Like ved boligen er hundegården med 20 huskies, og nylig kom syv valper som også skal bli gode trekkhunder når de vokser opp.

– For oss er nærheten til natur og muligheten til hundekjøring og toppturer viktig, sier Larsen.

Fornøyd nabo

Langfjordbotn har tradisjon på å ha store barnekull, og en av den unge familiens naboer kan alt om dette. 86 år gamle Gerd Karlstrøm har ti barn, og til nå har det blitt 21 barnebarn og 16 oldebarn. Selv kommer hun fra en familie i Troms som hadde enda flere.

– Bygder som dette trenger barn, og vi liker at det kommer nye til, sier Karlstrøm som med glede ser at det igjen trilles barnevogner forbi kjøkkenvinduet hennes.

Så store ungekull som i gamle dager, ser Langfjordbotn neppe igjen, men Lars Edvard blir i hvert fall ikke eneste småtass i bygda. Flere unge familier har etter hvert flyttet til Langfjordbotn. Noen vender hjem, andre satser på en tilværelse i et nytt distrikt.

– Her er ikke ledige hus lenger, og det vil bli flere unger etter hvert. Tørken er over, smiler Andreas Tømmervik.

jos@klassekampen.no

fridag@klassekampen.no

oler@klassekampen.no