Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20190109/ARTICLE/190109973

Samfunnssyn

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Onsdag 9. januar 2019

Seksjon: Lederen

• VGs Anders Giæver fortsatte i går avisas kampanje for å diskreditere Klassekampens saker om norske eliter. Utgangspunktet for kommentaren er vårt intervju med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i romjula, hvor vi omtaler ham som anføreren for «det norske opprøret mot elitene». På nyåret har vi skrevet flere saker om Institutt for samfunnsforsknings undersøkelse av holdningene til norske ledere innen ulike felt. Giæver mener tilsynelatende at det er umulig for Klassekampen å skrive om disse tingene «hvis ikke avisen kan si hva som eventuelt fritar dem selv fra elitestempelet». Han hevder at våre journalister bor på de samme adressene og jogger de samme rutene som kollegaer i andre Oslo-aviser. Han nevner hendig nok ikke at vi nylig har bygd opp tre lokalkontorer utenfor Oslo.

• I Giævers verden defineres aviser av journalistenes sosiokulturelle status – og lite annet. Ser vi på avisene i vår umiddelbare nærhet, som Nationen, Dagens Næringsliv og Vårt Land, er det likevel forskjellene som er mest iøynefallende: Nationens konsekvente blikk mot distriktene, fra Oslo, Vårt Lands dypdykk i Kristen-Norge og DNs børskommentarer er alle særegne for dem. Klassekampen defineres av sin tilhørighet på venstre fløy av politikken. Vi har et navn som springer ut av Karl Marx’ analyse av det kapitalistiske systemet og dekker arbeidsliv og klassespørsmål tettere enn de fleste. Vår tunge kulturdekning er et annet og svært viktig bein å stå på.

• Den sosialistiske bevegelsen ser verden som et klassehierarki, hvor et flertall av folket skaper verdier uten å ha hånda på rattet i samfunnsstyringen. Den har fostret journalister og forfattere, deriblant amerikaneren Upton Sinclair, som avslørte rovdriften på immigranter i slakteindustrien i Chicago i forrige århundre. Følger vi Giævers logikk, bør bøkene hans forkastes, ettersom Sinclair som forfatter var del av kultureliten. Et så svakt elite­begrep gjør liten nytte. For samfunnet er ikke et interesseløst tomrom. Det består av ulike klassers strid om makten til å definere samfunnet og styre det. Den analysen er grunnlaget for vårt prosjekt.