Torsdag 3. januar 2019
OLD SCHOOL: Brasils nye president Jair Bolsonaro har planer om å kombinere macho-konservatisme med en liberalistisk økonomisk politikk. FOTO: ANDRE PENNER, AP/NTB SCANPIX
Milton Friedmans læregutt har tatt kontrollen over Brasils økonomi. Han har lovet dype kutt:
Fri Brasil fra sosialismen
Undersak

Får støtte av Trump

USAs president Donald Trump var raskt ute med å gratulere sin nye kollega.

– Gratulerer til president Jair Bolsonaro som holdt en flott innsettingstale. USA er med deg, skrev Trump på Twitter.

Bolsonaro var rask til å svare og sa han satte pris på oppmuntringen.

– Sammen, med Guds beskyttelse, skal vi bringe velstand og framgang til våre folk, skrev Jair Bolsonaro i sin tweet.

Den ferske presidenten er en stor tilhenger av Donald Trump og har varslet at Brasil i større grad enn tidligere vil følge USA i internasjonale spørsmål.

Blant annet har Bolsonaro lovet at Brasils ambassade til Israel flyttes til Jerusalem, en tøffere tone overfor Kina, samt at Brasil vil trekke seg fra regionale handelsavtaler som ikke gagner dem.

I valgkampen tok 63-åringen til orde for at Brasil skulle følge USA ut av Parisavtalen, men snudde etter at han ble valgt.

Han har imidlertid lovet å lette på en rekke klima­reguleringer, og ifølge forskere vil Brasil ikke opp­fylle sine klimafor­pliktelser dersom Bolsonaro får igjennom alt han har lovet.

©NTB

LIBERALIST: Brasils nye president Jair Bolsonaro vil snu flere tiår med progressiv økonomisk politikk og kutte dramatisk i offentlige utgifter.

BRASIL

Brasils nye president Jair Bolsonaro ble berømt og beryktet allerede i valgkampen, for det meste på grunn av sine mange oppsiktsvekkende angrep på urfolks rettigheter, klimapolitikken og homofile.

Han vant valget på løfter om å slå hardt ned på kriminaliteten i Brasil, og spesielt de mange narkotika-drapene, men i tiltredelsestalen 1. januar gikk han til angrep på en helt annen del av samfunnet: sosialistene.

– Jeg skal frigjøre Brasil fra sosialismen, sa Bolsonaro i talen.

Det er en frigjøring som innebærer store kutt i offentlige pensjoner, privatisering av de store statlige selskapene og dramatiske skattekutt.

Tøff tradisjonalist

I valgkampen la Jair Bolsonaro vekta på tradisjonell konservativ verdipolitikk. Han vil innføre allmenn rett til å bære våpen, og straffrihet for politi som dreper kriminelle.

– Vi skal forene folket, respektere religionene og vår jødisk-kristne tradisjon, bekjempe nye kjønnsideologier og bevare våre verdier, sa han i tiltredelsestalen tirsdag denne uka.

Det konservative budskapet er populært, og presidenten har de siste ukene stått skyhøyt på meningsmålingene, med enkeltmålinger helt oppe i 75 prosent.

Spørsmålet er om oppslutningen holder når presidenten begynner på den andre og mindre omtalte delen av programmet.

Milton Friedmans elev

Bolsonaro har varslet den mest liberalistiske økonomiske politikken i Brasil på flere tiår og har hentet inn mannen som lenge har jobbet for å tvinge Brasil gjennom den store slankekuren: finansminister Paulo Guedes.

På 1970-tallet studerte Guedes økonomi på Universitetet i Chicago under den kjente liberalisten Milton Friedman.

Guedes ble overbevist liberalist og reiste hjem til Brasil med Friedmans ideologi i bagasjen. Der grunnla han blant annet Instituto Millenium, en liberalistisk tenketank som i en årrekke har kritisert det sosialdemokratiske partiet og den økonomiske politikken i Brasil. Paulo Guedes har i flere intervjuer snakket om hva han vil gjøre.

– Staten er veldig stor. Den bruker mye bensin, sa han i et intervju med Brasils største avis Folha de S. Paulo i februar i fjor.

Mye av utgiftene går til å betale statsgjelden. Den ønsker Guedes å redusere ved å selge ut de store statseide selskapene. Han har blant annet snakket om det gigantiske oljeselskapet Petrobras og den statseide banken Banco do Brasil, den største banken i hele Mellom- og Sør-Amerika.

I intervjuet med Folha de S. Paulo sa Guedes at han ikke er dogmatisk tilhenger av privatisering, og at han ikke må selge ut alt sammen.

– Privatiser halvparten, da betaler du ned halve gjelden, sa han i intervjuet.

Vil kutte staten

Brasil opplevde en solid økonomisk vekst på 2000-tallet, en vekst som ble fulgt av en kraftig vekst i offentlige utgifter. I 2016 sto statens utgifter for 45 prosent av Brasils BNP.

De offentlige utgiftene er sammenlignbare med et europeisk land, og langt over snittet i Sør-Amerika.

Det vil Guedes endre radikalt. I intervjuet med Folha de S. Paulo snakker han om å halvere skattene, og å stramme inn pensjonssystemet dramatisk.

Det er spesielt de fattigste denne politikken vil ramme: Guedes vil fjerne minstepensjonen og innføre flat skatt.

– Etter 30 år med sosialdemokrati har de statlige intervensjonene korrumpert økonomien, sier han.

Finansministeren argumenterer med behovet for å skape flere jobber, og for å få flere investeringer til Brasil.

Arbeidsløsheten har falt de siste månedene, men fra et veldig høyt nivå. Fortsatt er nesten 12 prosent av befolkningen arbeidsløse. Det er ettervirkningen av oljekrisa, som rammet landet hardt.

To dype kriser

Landet har vært inne i en dyp økonomisk og politisk krise i flere år, og begge krisene handlet om statlige eierskap.

Den økonomiske krisa kom i etterkant av fallet i oljeprisene i 2014 og sendte Brasil ut i en dyp økonomisk nedtur.

Samtidig sprakk en enorm korrupsjonssak som involverte store deler av Brasils politiske elite, også i det sosialdemokratiske tidligere regjeringspartiet PT.

Korrupsjonssaken dreide seg blant annet om bestikkelser fra det delstatlige oljeselskapet Petrobras, og blir nå brukt som en argument for privatisering av de statlige selskapene.

Korrupsjonsanklagene har også rammet det sosialdemokratiske partiet hardt. Den nyvalgte presidenten Jair Bolsonaro brukte saken i valgkampen, og refererte til skandalene også i tiltredelsestalen på tirsdag.

– Uansvarlighet brakte oss til den verste etiske, moralske og økonomiske krisen i vår historie, sa Bolsonaro.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 23. april 2019
ADVART: Politiet visste om terror­planene, men regjeringen fikk ikke beskjed. – Myndighetene har sviktet, sier den srilankiske politikk-professoren Jayadeva Uyangoda.
Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.