Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181228/ARTICLE/181229974

• Store variasjoner i hvordan hatkriminalitet følges opp • Norge får kritikk av FN-komité

Hatkrim henlagt

Av Åse Brandvold (tekst) og Siv Dolmen (foto)

Publiseringsdato: Fredag 28. desember 2018

Seksjon: Innenriks

BLE HENLAGT: Ingvild Endestad, leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (Fri), ble drapstruet fordi hun er lesbisk. Etter at saken ble overført fra Oslo til Agder, ble den ikke lenger etterforsket som hatkriminalitet.

ULIKT: FN-komité mener Norge gjør en for dårlig innsats mot hatkriminalitet. Da Ingvild Endestad ble drapstruet, ble saken henlagt.

hatkrim

«Ønsker jeg kunne slaktet deg sakte, men sikkert med kniv. Jævla hen-lesbetre»

Denne meldingen mottok leder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild Endestad i juni.

– Jeg anmeldte trusselen i Oslo. Først hadde hatkrimgruppa på Manglerud ­saken, men etter en stund fikk jeg en telefon om at ­meldingen var sendt fra ­Agder, og at saken dermed var flyttet dit, forteller Endestad.

Hatkriminalitet er lovbrudd som har sin bakgrunn i negative holdninger til blant annet skeive.

I Oslo ble anmeldelsen ­kodet som hatkrim. I Agder ble den ­kodet som trussel. ­Saken ble siden henlagt.

Politiets tall for anmeldt hatkriminalitet viser at Oslo er det politidistriktet som i størst grad fanger opp hat­kriminalitet. Av 549 tilfeller av anmeldt hatkriminalitet på landsbasis i fjor, ble 37 prosent av sakene registrert i Oslo.

Til sammenlikning ble kun 4,7 prosent registrert i Vest ­politidistrikt som har hovedkontor i Bergen.

Politiet regner med store mørketall: I sin rapport over anmeldt hatkriminalitet i 2017 skriver politiet at det reelle antall ofre for hatkriminalitet trolig er mye større enn det anmeldelsesstatistikken tilsier. Politidirektoratets ­årlige innbyggerundersøkelse viser nemlig at 1,4 prosent av respondentene opplyser å ha blitt utsatt for hat­kriminalitet.

FAKTA

Hatkriminalitet:

• Hatkriminalitet defineres som: «Lovbrudd som har sin bakgrunn i negative holdninger til faktisk eller oppfattet etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.»

• 195 av 549 hatkrimanmeldelser i fjor gjaldt vold.

• Hatkriminalitet kan også være straffbare hatytringer eller at man nekter noen varer eller tjenester på grunn av etnisitet, religion, legning og så videre. (straffelovens §§ 185 og 186).

• Med hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres etnisitet, religion, legning og så videre.

Kilde: Politiet og Lovdata

Det vil si at rundt 70 000 nordmenn kan ha blitt utsatt for hatkriminalitet i 2017.

På forhandlingsagenda

– Du skal føle deg like trygg enten du er trans, homo eller muslim i Oslo og i Bergen, sier Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre til Klassekampen.

Venstre vil løfte hatkrim som tema i regjeringsforhandlingene med følgende krav:

En nasjonal koordi­neringsenhet for hatkrim­saker i politiet

• Tilstrekkelige ressurser til bekjempelse av hatkriminalitet

Hatkriminalitetsgrupper i flere politidistrikt.

– Oslo er det eneste politidistriktet som har en dedikert hatkrimgruppe, sier Almeland.

FN-organ reagerer

FNs rasediskriminerings­komité tar også opp hatkrimi­nalitet som en egen bekymring i en fersk landrapport om Norge. Den ble utarbeidet ­etter at Norge ble eksaminert i FN 5. og 6. desember i år. I rapporten anerkjenner FN ­arbeidet til Oslopolitiets ­hatkrimgruppe.

Samtidig uttrykker den bekymring over at «liknende grupper ikke eksisterer i de andre politidistriktene i landet.» Komiteen anbefaler «å sikre hatkrim-enheter over hele landet, slik som den i Oslo».

I tillegg etterspør FN-komiteen mer detaljert statistikk over klager, saker og dommer som gjelder hatkriminalitet. Dette har også ­Likestillings- og diskrimineringsombudet etterspurt. FN-komiteen anbefaler at Norge oppretter en nasjonal koordinerende enhet for dette formål.

Slått ned på byen

Det er en anbefaling foreningen Fri og Ingvild Endestad slutter opp om. Hun forteller at de blir gjort oppmerksom på saker i politidistriktene rundt om i landet som ikke fanges opp eller kodes som hatkriminalitet, men dersom hatkrimgruppa i Oslo bistår, blir det etterforsket som hatkrim.

– Kan du gi eksempler på slike saker?

– Vi kjenner til tilfeller der folk er blitt slått ned på byen, spytta på, eller har fått trusler ropt etter seg, og at det er motivert ut fra legning. Det har vært situasjoner hvor det handler om at par har gått hånd i hånd eller voldshandlingen har skjedd på grunn av kjønnsuttrykk, sier Endestad.

TV2 meldte tidligere i år om to fremmede menn som sparket og slo Kirsten ­Flakstad på åpen gate etter å ha spurt om hen var gutt eller jente.

– Hva vil du råde folk som opplever noe av dette å gjøre?

– Jeg vil råde alle til å anmelde, fordi ansvaret må plasseres der det hører hjemme, men også for å kunne få en oversikt over problemet. Men det forutsetter at man møtes av noen som tar det på alvor.

– Kan det bli verre hvis man ikke gjør det?

– Hvis du opplever at politiet ikke tar deg på alvor, eller møter deg med holdninger som ikke er positive, så kan du bli mer utrygg og tilliten til politiet kan svekkes. sier Endestad.

Grunde Almeland (V) holdt en interpellasjon på Stortinget om hatkriminalitet 8. november. I ettertid har han fått flere henvendelser fra folk som har opplevd å bli utsatt for hatkriminalitet. Blant annet en som ble slått ned på åpen gate på grunn av kjønnsuttrykk.

– De som har tatt kontakt, takker meg for å ta opp temaet, fordi de ikke føler seg trygge, sier ­Almeland og legger til:

– Hatkriminalitet rammer ikke bare offeret for den kriminelle handlingen. Det skaper også usikkerhet for alle menneskene som tilhører gruppen, sier han.

– Dette er en form for kriminalitet som rammer deg fordi du er den du er, og ­sender et signal til alle som tilhører en minoritet at den du er, gjør deg til et potensielt ­offer, sier Almeland.

aseb@klassekampen.no

sivd@klassekampen.no