Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181224/ARTICLE/181229983

Hans-Christian Gabrielsen forbereder seg på mørketid med borgerlig flertallsregjering:

Svart senker makten seg

Av Kjetil Magne Sørenes (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

Publiseringsdato: Mandag 24. desember 2018

Seksjon: Innenriks

SKYGGENE TRUER: LO-sjef Hans-Christian Gabrielsen har ikke tro på at KrF vil klare å dra regjeringen mot sentrum, snarere venter han tydeligere høyrepolitikk fra den kommende flertallsregjeringen.

SKYGGENE TRUER: LO-lederen tror det vil gå fra vondt til verre med KrF i ­regjering. Han advarer mot franske ­tilstander i Norge.

NY REGJERING

Dette kunne ha vært et intervju der LO-lederen skulle lufte forventninger til en ny Arbeiderparti-ledet regjering.

Men slik gikk det ikke. 2018 ble nok et mørkt år for den norske arbeiderbevegelsen.

I stedet for forventninger er det bekymringer Hans-Christian Gabrielsen grunner på. Han har blant annet et økende EØS-opprør i egne rekker å hanskes med.

Nei, da Klassekampen treffer LO-sjefen, forteller han oss at han «går og er genuint bekymret». For økende ulikhet, for tilliten i samfunnet. Og på toppen av alt: En ny borgerlige flertallsregjering.

FAKTA

Ny regjering:

• Etter nyttår skal Høyre, Frp, Venstre og KrF sette seg ned for å forhandle fram en ny regjeringsplattform.

• Bakgrunnen for at regjeringen kan utvides med KrF, er en opprivende prosess i partiet.

• Den endte med at partiet på sitt ekstraordinære landsmøte i november, med 98 mot 90 stemmer og mot partilederens klare anbefaling, sa ja til å søke samarbeid med Solberg-­regjeringen.

– Politikken vil gå til høyre

Det politiske landskapet sett fra det største kontoret i Folkets Hus ser omtrent slik ut:

Etter valget havnet KrF på vippen i Stortinget, denne gangen uten samarbeidsavtale med regjeringen. Det siste året har partiet flere ganger vippet til fordel for opposisjonen, særlig i arbeidslivspolitikken. Gabrielsens eksempler er pappaperm og tiltak mot inneleie og bemanningsbransjen. Når KrF går inn i regjering, blir det «nær umulig» å få til lignende seire, ifølge LO-lederen.

Han har ingen tro på at KrF skal moderere regjeringens politikk på samme måte i regjering som de gjorde fra Stortinget. KrF vil ikke være på vippen i regjering.

– Det er ingen tvil om at vi vil få en mer tydelig høyrepolitikk i Norge når KrF går i regjering, sier han.

Det gjelder særlig arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken, er Gabrielsen overbevist om.

Han trekker fram pensjon fra første krone som et eksempel på noe som det kunne blitt flertall for om KrF hadde valgt annerledes.

– Men jeg håper fortsatt at er mulig å få gjennomslag for forslaget om pensjon fra første krone. Hvis ikke vil dette bli den store valgkampen i 2021.

– Men dette blir jo litt å spå om Pavens skjegg, sukker han.

– Politikk for de rikeste

Men at det skal bli verre, betyr ikke at det har vært bra før. Gabrielsen har få lovord om Solberg-regjeringens politikk de fem siste årene. Fem år med usosial politikk, kaller han det. Han viser til at Erna Solberg ga ut boka «Mennesker, ikke milliarder» to år før hun ble statsminister i 2013.

– Det kan virke som Erna har glemt menneskene, men ikke milliardærene, sier Gabrielsen tørt.

Han viser til at «vanlige folk», eller 94 prosent av befolkningen, har fått 10 kroner dagen i skattekutt under Erna Solbergs styrke. Samtidig har Norges 1600 rikeste fått 1600 kroner dagen. Det er 575.000 kroner i året i skattekutt til «hver av Norges rikeste personer».

Samtidig ser LO ingenting til de lovede investeringene og arbeidsplassene som skattekuttene skulle gi, poengterer Gabrielsen.

– Vi ser det dokumentert gang på gang. Siden 2010 har bedriftene i Fastlands-Norge, hvis du holder eiendom utenom, hatt et resultat på nesten 3000 milliarder, og investert kun 1500 av dem. De betyr at mesteparten av skattekuttene til bedriftene har ført til økte overskudd og økte utbytter. Mens investeringene har gått til eiendom.

Flere avgifter

På toppen av dette kommer 5,3 milliarder i ulike avgiftsøkninger, «som ikke tar hensyn til inntektsnivå, men rammer blindt». I tillegg kommer det Gabrielsen kaller usosiale kutt. Han nevner blant annet:

Skatt på kostgodtgjørelse på tjenestereiser og pendleropphold.

Skatt på det tariffestede sluttvederlaget.

I tillegg ble dagpengene, uføretrygden, etterlattepensjonen og arbeidsavklaringspengene avkortet mot sluttvederlaget.

Skatt på kost og losji for arbeidstakere som er på reise.

• Endret beregning av dagpenger med bakgrunn i bare siste års inntekt, og ikke gjennomsnittet av de siste tre som tidligere.

• Egenandel for fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer er innført, og tilskuddsordningen for lengeværende barn er fjernet.

• Fri rettshjelp er kuttet.

Løpende pensjoner har blitt «kraftig underregulert», og fire år med realinntektsnedgang for alderspensjonister.

Ser til Frankrike

Dersom den politiske kursen fortsetter langs denne linja, vil det kunne ramme tilliten i samfunnet og skattemoralen, frykter Gabrielsen.

– Se på Frankrike, hvordan det slår ut der, sier han og viser til de massive protestene fra De gule vestene.

– Det sinnet som har vokst frem, har nok overrasket mange, men det bør ikke det. Usosial politikk har alltid hatt en sprengkraft i seg til å ende med uro og sinne, sier LO-lederen.

Avgifter blir akseptert dersom det totale skattesystemet og velferdsstaten omfordeler på en god måte, mener LO-sjefen. Nå skjer det motsatte i Norge, slik som i Frankrike, sier han.

– Avgiftene som betales av oss alle, enten vi er styrtrike eller vi er en vanlig familie som forsøker å få hverdagen til å gå opp – de øker og øker. Mens skattene for dem som sitter best i det – de kuttes og kuttes.

– Men det offentlige konsumet har økt mer enn det private konsumet i løpet av de fem årene med Erna Solberg. Så regjeringen bruker jo fortsatt masse offentlige penger på velferd?

Ja, en del av det offentlige konsumet følger jo av demografi, man får blant annet flere eldre. Men hvis du ser på debatten om abortloven forleden, hvor man snakket om sorteringssamfunn – og samtidig kuttet i ytelsene til kommunene som skal gi støtte til barnefamilier med vanskeligstilte eller funksjonshemmede barn. Det de familiene trenger, er mer hjelp og støte i hverdagen; de trenger ikke svekkelser i abortloven, sier Gabrielsen.

Og det ligger ikke an til å bli bedre her heller, ifølge Gabrielsen. Neste års statsbudsjett, som nå er vedtatt med KrFs støtte, forsterker den usosiale profilen, mener han. Blant annet ved at et kutt i formuesskatten og at selskapsskatten skrus ned fra 23 til 22 prosent.

– Var det da en tabbe av Ap å inngå et skatteforlik med regjeringen, da man gikk fra 28 prosent til 23 prosent, med Aps støtte?

– Nei, det arbeidet ble startet av den rødgrønne regjeringen, og også vi mente at det var fornuftig å ta ned selskapsskatten da, sånn at det ikke ble en kunstig stor avstand til naboland og andre aktuelle land for investorer og selskaper. Men man inngår forlik for at det skal stå over år, og det er derfor verdt å merke seg at man nå går ned ytterlige én prosent, sier han, og legger til:

– Så regjeringen bryter skatteforliket med skatteopplegget man legger opp til for 2019.

Tror på tydelighet

Men det finnes likevel lys i mørket. Da Arbeiderpartiet evaluerte den mislykkede 2017-valgkampen, var hovedkonklusjonen at partiet hadde et utydelig prosjekt. En borgerlig flertallsregjering kan bøte på det.

De siste fem årene med Erna Solberg (H) som statsminister har politikken vært uoversiktlig og diffus for alle andre enn dem som følger politikken tett og nøye, sier Gabrielsen.

En flertallsregjering vil samle opposisjonen og tydeliggjøre politikken, tror Gabrielsen.

– At KrF har valgt som de har gjort, gir noen muligheter til å tydeliggjøre politikken på en annen måte enn man har klart den seinere tida. Frontene vil bli skarpere for velgerne, sier han,

Gabrielsen håper på rødgrønn samling. De rødgrønne partiene, altså Ap, Sp og SV, må i større grad gjøre felles sak på Stortinget fram mot 2021, oppfordrer han. Det går fint an å markedsføre et rødgrønt regjeringsalternativ uten at det går på bekostning av primærpolitikken til de enkelte partiene, hevder han.

– Så jeg håper de rødgrønne partiene finner flere tydelige saker som de kan jobbe med og fremme i fellesskap. Det er viktig for velgerne er å få synliggjort de alternative som finnes der ute, sier han.

EØS-opprør

En annen av Gabrielsens bekymringer i jula er EØS.

– Hvor mye tenker du på EØS om dagen?

Gabrielsen presserådgiver Trond Gram ler av spørsmålet.

– Jeg går og tenker på mye, hver dag, sier Gabrielsen.

LO-lederen sier han forstår at deler av fagbevegelsen er provosert. Han gir arbeidsgiversida og regjeringen størstedelen av skylda. NHO «har plassert en bombe» under EØS-avtalen sa han til VG nylig. Bakgrunnen er den såkalte verftssaken. LO jublet da Høyesterett slo fast at tillegg for arbeid hjemme og krav om dekking av reise, kost og losji er allmenngjort, altså rettigheter alle i bransjen har uavhengig av om de har tariffavtale eller ikke. Men NHO ga ikke opp, og i høst fikk EØS-avtalens kontrollorgan, Esa, støtte fra den norske tariffnemnda i at uorganiserte ikke har disse rettighetene likevel.

– Det at man taper i rettsinstanser. Det gjør både vi og arbeidsgiversida av og til. Men når man har tapt i Høyesterett, og likevel tar omkamper den veien. Det setter tålmodigheten på prøve, sier LO-sjefen.

Et annet eksempel er Hjelmeng-utvalget. Utvalget ble satt ned av regjeringen i 2016 for å foreslå «tiltak som kan styrke konkurransen mellom det offentlige og det private». Bakgrunnen var at Esa hadde stilte spørsmål ved hvorvidt skattefritak og konkursforbud for det offentlige er i strid med EØS-avtalen. Esa har hevdet at dette gir en fordel for det offentlige når de konkurrerer med private aktører.

Utvalget kom med sine forslag i år. I rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» anbefaler de blant annet å innføre som hovedprinsipp at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre, «skal dette gjøres på markedsmessige vilkår». Det vil si krav om avkastning. Utvalget vil også etablere et nasjonalt tilsynsorgan med ansvar for å håndheve reglene om offentlig støtte.

– Mye av det de kommer med, vil aldri se dagens lys. Men bare at de er satt ned for å se på dette, og at det står en del bak og heier i håp om å få større markeder, virker provoserende.

Han peker på at det er handlingsrom i EØS-avtalen.

– Det er handlingsrom både til venstre og høyre. Og man skal ikke være overrasket over at en Høyre-regjering, så til de grader til høyre, benytter seg av handlingsrommet til høyre, sier Gabrielsen.

– Handlingsrommet understreker hvor viktig det er hvem som styrer i Norge. Med en blå regjering kan handlingsrommet brukes til å privatisere og deregulere, mener Gabrielsen.

Alt dette gjør at EØS-avtalens fordeler kan drukne, mener Gabrielsen. De finnes, forsikrer han. EØS-avtalen sikrer norsk næringsliv markedsadgang i Europa og har dessuten gitt strengere regler på en del områder i arbeidslivet, forteller LO-lederen.

– Avtalen har tjent norsk økonomi og samfunnsliv godt. Den skaper stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for bedriftene. Derfor er det viktig å bruke handlingsrommet på en måte som gagner norsk arbeidsliv.

– Men nå kan faktisk LO snu om EØS. Hva gjør du om det skjer?

– Du, den diskusjonen får vi ta når 2021 kommer, og vi er der.

politikk@klassekampen.no