Tirsdag 18. desember 2018
HALVVEIS: Klassekampens klimapanel er delt i synet på resultatet fra klimaforhandlingene i Polen, men er enige om at Norge må kutte mer. I høst møttes de for å diskutere hvordan klimakrisa kan løses, Her Espen Barth Eide, Arne Johan Vetlesen og Kristin Halvorsen da klimapanelet møttes i Oslo i høst. 8FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Klassekampens klimapanel har delte reaksjoner på klimatoppmøtet i Polen:
Skaper håp og misnøye
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.

Klima

Espen Barth Eide holdt pusten under klimatoppmøtet i Katowice i Polen. Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson var redd for kollaps:

«Det var stunder under møtet der jeg faktisk fryktet et sammenbrudd, og det skjedde ikke. Gitt det svært krevende politiske klimaet vi nå har internasjonalt, viste møtet at det tross alt fortsatt er håp for multilaterale prosesser som dette», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Seint lørdag kveld, et døgn på overtid, ble landene enige om et felles regelverk som skal gjøre det mulig å begrense den globale oppvarmingen.

Er det grunn til å være fornøyd? Klassekampen har spurt vårt eget klimapanel, som foruten Espen Barth Eide består av Naturvernforbundets leder Silje Lundberg, Cicero-direktør Kristin Halvorsen, filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen og Frode Alfheim, leder av fagforbundet Industri Energi.

Fakta

Enighet på klima­toppmøtet:

• Landene skal følge en felles mal og rapportere inn til FN hva de har sluppet ut og kuttet, og hva de bidrar med av klimabistand til fattige land. Land skal kunne følge med på hva andre land gjør av kutt.

• Landene skal oppdatere sine klimaplaner innen 2020. En koalisjon av 40 land, deriblant Norge, har nå lovet å øke ambisjonene.

• Avtalen gir alle land samme regler, men rom for fleksibilitet når det gjelder tidsrom for fattige land.

• Rike land skal bistå fattige land. Det skal gis 100 milliarder dollar i året. Både lån og bistandspenger teller.

For lave ambisjoner

Eide mener det er grunn til å være «rimelig fornøyd» med at man har fått til en regelbok. Den sier at alle landene skal følge en felles mal og rapportere inn til FN hva de har sluppet ut og kuttet, og hva de bidrar med av klimabistand.

«Det var viktig å unngå en kunstig todeling mellom land. Dette var viktig for å gjøre Parisavtalen mer konkret og målbar», skriver han, og viser til det opprinnelige kravet fra utviklingsland om at de måtte få unntak.

Halvorsen er enig, men peker på flere svakheter. «Det er nå i stor grad hvert enkelt lands egne klimaambisjoner som vil avgjøre om vi lykkes i å gjennomføre kraftige utslippsreduksjoner i årene som kommer», skriver hun.

På vegne av klimaforskerne ble Halvorsen spesielt skuffet over oljelandenes framferd.

«Det er svært skuffende at enkelte land (USA, Russland, Kuwait og Saudi-Arabia) blokkerte at konferansen fullt ut stilte seg bak spesialrapporten om 1,5 grader. Det har bidratt til at ambisjonene ikke ble høye nok.»

Kvoteknute

Et av punktene landene ikke ble enige om, var kvotehandel. Klimatoppmøtet skulle egentlig lage et system for handel med kvoter, men det gikk ikke. Striden sto om såkalt dobbeltelling av utslipp, altså at land både kan selge kvotene og slippe ut klimagasser. Brasil satte foten for en avtale som hindret en slik dobbelttelling, og punktet er nå utsatt til klimatoppmøtet i Chile neste år.

«Kvotehandel var problematisk under Kyoto-protokollen, og vi vet vi ennå ikke hvordan nye mekanismer skal unngå dobbelttelling, eller skader på mennesker og natur», skriver Silje Ask Lundberg i Naturvern­forbundet.

«Urettferdig og uferdig»

Lundberg mener klimakrisa er for alvorlig til at vi kan slå oss til ro med at «det kunne vært verre».

«Det vedtatte regelverket er urettferdig og uferdig. Rike land kan nå rapportere lån som klimahjelp til sør, som risikerer en klimagjeldskrise og skyver kostnadene for klimadugnaden på de med minst ansvar eller kapasitet», skriver hun.

Representanter for fattige land og miljøvernere har uttrykt stor misnøye med at rike land nå kan gi klimafinansiering i form av lån, ikke bare vanlige bistandsmidler.

Enighet ikke mål i seg selv

«Klimatoppmøtet leverte verken en fullstendig regelbok, eller klare nok ambisjoner for utslippskutt og klimafinansiering fra rike land. Vi kan ikke lenger vente på andre land, FN eller EU – Norge må øke innsatsen hjemme og støtte til land i sør nå», skriver Lundberg.

Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen deler Lundbergs frustrasjon og skriver at «enighet er ikke et mål i seg selv». Vetlesen mener at ambisjonene som FNs medlemsland viste i Katowice, er for lave.

«Elvestuens ‘avtalen er god nok’ er ikke sannferdig; langt større og raskere kutt trengs for å komme i nærheten av 1,5 gradsmålet», skriver Vetlesen.

Under toppmøtet i Katowice har fagbevegelsen presset på for å sikre en rettferdig omstilling. Arbeidere i forurensende sektorer må være med på laget, påpeker Frode Alfheim i Industri Energi.

«Oversatt til norsk så betyr dette at det må omstilles til klimavennlige arbeidsplasser med høy verdiskapning. Nå blir det viktig for oss å være aktive opp mot Stortinget for å sikre at dette omsettes til politikk som reelt sett fører til globalt reduserte utslipp av klimagasser», skriver han til Klassekampen.

«Et gigantisk eksperiment»

Klimaforskerne i The Global Carbon Project la nylig fram tall som viste at klimautslippet i verden øker igjen i 2018.

«Slik den internasjonale klimapolitikken kan oppsummeres akkurat nå, er vi på vei mot global oppvarming på 3–4 grader. Det er et gigantisk eksperiment med kloden som vil medføre store klimaskader», skriver Halvorsen.

Hun ser likevel lyspunkter. Klimatoppmøtet var preget av en rekke initiativer fra grupper av land, byer og internasjonale selskaper som frontet en langt mer offensiv klimapolitikk. Danske Maersk, ett av verdens største shippingselskaper, fikk mye oppmerksomhet for målet om å bli karbonnøytralt i løpet av tretti år.

«Det er oppmuntrende at mange sektorer som tidligere ikke var opptatt av klima overhodet, nå begynner å beregne kostnader ved klimaskader og fordelen av reduserte utslipp. Både investorer, finansnæringen og hele privat sektor kan bidra langt ut over det minimum som følger av den internasjonale klimapolitikken», skriver Halvorsen.

Stiller krav til Norge

Espen Barth Eide mener avtalen burde vært langt bedre når det gjelder nasjonale forpliktelser.

I høst har partiet hans sammen med SV lagt fram 40 forslag til utslippskutt i Norge.

«Utfallet fra Katowice bør være en inspirasjon til økt innsats både nasjonalt og internasjonalt for raskere utslippskutt, tidlig omstilling og ikke minst at omstillingen til fornybarsamfunnet blir rettferdig og inkluderende», skriver Arbeiderpartiet-politikeren til Klassekampen.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
HÅND I HÅND: En håndfull styrtrike amerikanere har brukt hundrevis av millioner dollar på å sikre en ny vår for den ekstreme høyresida.
Lørdag 24. august 2019
POLITISK: Amazonas-branner er ikke en naturkatastrofe. Krisa drives av storkapitalens pengejakt og Jair Bolsonaros høyreradikale prosjekt.
Fredag 23. august 2019
STEILE: Iran står ikke bak angrepene på tankskip i Persiabukta, men kan likevel stanse dem. Det sier Irans utenriksminister Javas Zarif.
Torsdag 22. august 2019
KLIMAKAMP: Norge vil ikke bruke frihandelsforhandlinger til å stagge president Jair Bolsonaros angrep på Amazonas.
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.