Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181216/NTBI/578275

Advokat Harald Stabell døde lørdag, 71 år gammel

Publiseringsdato: Søndag 16. desember 2018

Advokat Harald Stabell døde lørdag morgen etter kort tids sykeleie, opplyser familien til NTB. Han ble 71 år gammel.

Advokat Harald Stabell døde lørdag morgen etter kort tids sykeleie, opplyser familien til NTB. Han ble 71 år gammel.
Mangeårig nær venn av Harald Stabell, advokat og Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, er sjokkert over å få vite om dødsfallet. Hun var ikke klar over at han hadde vært syk den siste tiden.
– Jeg har kjent Harald siden jeg begynte å jobbe sammen med ham som ung advokat. Han har hele livet vært opptatt av å trene og holde seg i form, noe som gjør overraskelsen og sjokket over hans død enda større, sier Reiss-Andersen til NTB.
Harald Stabell etterlater seg kone, lagdommer Anne-Mette Dyrnes, tre barn og barnebarn.

Lang fartstidStabell var en av Norges mest kjente og respekterte advokater og har en svært lang fartstid bak seg som forsvarsadvokat. Han tok juridisk embetseksamen i 1973 og har drevet egen advokatpraksis siden 1985.
– Harald var en av Norges ledende forsvarsadvokater, og han har utrettelig ført små og store saker med samme engasjement og omtanke. Han var en meget god advokat, som jeg ofte har anbefalt, sier Reiss-Andersen.

– En av Norges besteVi har sett ham i forsvarerrollen for Per Kristian Orderud, Lars-Erik Andersen (Nokas-saken), spiontiltalte Arne Treholt, Terje Bogen, mulla Krekar, Lars Lillo-Stenberg, Gerd-Liv Valla og Ivar Henriksen – for å nevne noen.
– Dette var kjempetrist og kommer litt som et sjokk. Det er nemlig ikke lenge siden jeg så ham, og da var han i god form, sier advokat Marius Dietrichson.
Han er leder av Forsvarergruppen og uttaler seg dessuten på vegne av Advokatforeningen.
– Det er en av Norge beste forsvarere som er gått bort. Stabell har viet hele sitt liv til advokatgjerningen, så det er beskrivende for ham hvordan han jobbet helt til det siste. Han kommer til å bli dypt savnet, ikke bare av oss advokater, men av alle i retten, sier Dietrichson.
Også mangeårig aktivist fra Blitz-miljøet og ytre venstrefløy, Stein Lillevolden, hyller Stabell som sin «ideelle advokat».
– Han måtte tåle mye utskjelling og hets for å være min forsvarer i retten. Men for meg var han den ideelle advokat, fordi han godtok at jeg politiserte rettssakene, på tvers av hans juridisk fornuftige råd. Jeg er dypt berørt, selv om han egentlig ikke likte meg, skriver Lillevolden på Twitter.

Politisk langt til venstreStabell hadde fast møterett i Høyesterett og var fast forsvarer der i åtte år. Han var også fast forsvarer i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett.
Politisk sto Stabell langt til venstre, og på 1970-tallet var han aktiv i AKP (m-l). Så sent som i 2009 sto han på valg til Stortinget for Rødt.
– Veldig trist å høre at Harald Stabell er død. Han kjempet utrettelig for rettferdighet og solidaritet. Jeg er veldig takknemlig for innsatsen hans for Rødt, og jobben han gjorde da jeg havnet på tiltalebenken. Det var en kamp for ytringsfriheten, helt i tråd med Haralds verdisyn, skriver Rødt-leder Bjørnar Moxnes på Twitter.
Den siste tiden hadde han egen advokatpraksis med Heidi Holter som advokatassistent. Harald Stabell var medlem i Den Norske Advokatforening. Fram til sin død var han leder av Advokatforeningens strafferettsutvalg.

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.