Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181214/ARTICLE/181219951

Det er lite tillit mellom landene på klimatoppmøtet, sier Sveriges klimaminister:

I ferd med å spore av

Av Magnus Lysberg, Polen

Publiseringsdato: Fredag 14. desember 2018

Seksjon: Utenriks

VRIENT: Det er frykt for at årets klimaforhandlinger i Polen skal ende i nederlag. Her har klimaaktivister samlet seg utenfor konferansearenaen i forbindelse med en klimamarsj i vertsbyen Katowice. FOTO: ALIK KEPLICZ, AP/NTB SCANPIX

TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.

Klima

Det står om noen få ord, men ifølge den svenske klimaministeren Isabella Lövin er det likevel helt avgjørende for klimaforhandlingene.

Hun har fått den vanskelige oppgaven å finne en ordlyd som partene på klimatoppmøtet kan bli enige om. Det står om hvordan rapporten fra FNs klimapanel skal omtales, hvor et forslag om å ønske den «velkommen» nylig ble stoppet av USA, Saudi-Arabia, Russland og Kuwait. De vil at rapporten skal «noteres», et tilbakeslag som slo hardt inn i forhandlingene denne uka.

– Det er lite tillit mellom utviklingslandene og de industrialiserte landene. Hvis vi mislykkes i å finne et felles språk for hvordan vi skal omtale denne rapporten, så vil det gå dårlig i alle forhandlingene her, sa Lövin i går.

Hun møtte pressen i et trangt og mørkt rom i den svenske delegasjonens kontorer, hvor Klassekampen var til stede.

Lövin snakket om at det er store problemer med å få til et endelig dokument som legger opp til en mer ambisiøs global klimapolitikk. Mange frykter nå at årets klimaforhandlinger skal ende i nederlag.

FAKTA

Klimatoppmøtet:

• FN-klimakonferansen avholdes 2. til 14. desember i Katowice i Polen.

• Det er den 24. i rekken av konferanser som har sitt utspring i FNs klimakonvensjon fra 1992.

• På møtet skal landene bli enige om hvordan Parismålene skal nås i praksis.

Verdenspolitikken hindrer

Lövin er politiker fra svenske Miljöpartiet, og representerer et land med en svært ambisiøs klimapolitikk. Den svenske delegasjonen, sammen med Costa Rica, jobber med å få til et kompromiss der rapporten blir «erkjent» av FN.

Ifølge den svenske klimaministeren motsetter «en del land» seg bare det å nevne økte klimaambisjoner i slutt-dokumentet fra forhandlingene. Hun ville ikke si hvilke land det er snakk om.

– Det er en mindre konstruktiv stemning i verden akkurat nå, sier Lovin.

Hun vil ikke svare når Klassekampen spør om årets klimaforhandlinger kan bli mislykket. Men etter pressemøtet snakker Klassekampen med en svensk embetsmann som uttaler seg anonymt:

– Med den situasjonen i verdenspolitikken som vi har i dag, er det kanskje bra om vi bare klarer å gjennomføre forhandlingene, sier han.

Etter planen skulle klimaforhandlingene sluttføres fredag, men mye tyder nå på at de kommer til å fortsette inn i helga.

Norge vil øke målet

Vietnam, Qatar, Ukraina og Norge er noen av de 27 landene i tillegg til EU som har varslet økte ambisjoner om kutt i klimagassutslipp under toppmøtet i Katowice. Selv om utslippene i seg selv ikke har vært hovedsak i forhandlingene i den polske kullbyen, har mye blitt gjort for å få land til å love å kutte mer. Innsatsen har så langt gitt få gevinster.

– Vi må heve ambisjonsnivået for å klare å nå målet om bare 1,5 graders oppvarming. På vegne av Norge sier jeg at vi skal gjøre det innen 2020, sa Ola Elvestuen (V), Norges klima- og miljøminister, på en pressekonferanse onsdag kveld.

Men mange land har ikke fulgt Elvestuen i å høyne budet. På tross av at ny og svært omfattende klimaforskning fra FN viser dramatiske klimaendringer om få år, har det vært lite framgang på toppmøtet så langt. Det har for det meste dreid seg om tekniske spørsmål, hvor diskusjonene har vært svært vanskelige.

Alvorsord fra Fiji

Norge har meldt inn sine økte klimamål i den såkalte Talanoa-dialogen, de uformelle samtalene som pågår parallelt med klimaforhandlingene, ledet av Fiji. Dialogen er et forsøk på å øke presset på medlemslandene i FN.

Bakgrunnen er det enorme gapet mellom målet om å begrense global oppvarming, og løftene om klimakutt som landene til sammen har avgitt. Mens Parisavtalen har mål om maksimalt to grader oppvarming, har enkeltlandene levert løfter som fører til minst tre grader oppvarming.

Statsministeren på Fiji sa i en uttalelse at verdens land må «akseptere alvoret i utfordringen som vi står overfor – den største trusselen menneskeheten noen gang har møtt».

Likevel inneholdt sluttdokumentet fra Talanoa-dialogen på toppmøtet i Katowice få referanser til løftene fra enkeltland.

Norge ligger i forhandlinger med EU om økte mål for utslippskutt innen 2030. EU-kommisjonen har foreslått 45 prosent utslippskutt. Hvis det blir vedtatt, er det ventet at Norge vil heve sine ambisjoner fra 40 til 45 prosent.

magnusl@klassekampen.no