Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181212/ARTICLE/181219956

Peter Frølich i Høyre lover flere domfellelser om han får viljen sin i regjeringsforhandlingene:

Vil kutte voldtektstraff

Av Maria Dyrhol Sandvik og Kjetil Magne Sørenes (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 12. desember 2018

GARANTI: – Jeg vil faktisk garantere at statistikken for domfellelser vil bedre seg, sier Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich, som vil at en ny regjeringsplattform skal varsle lavere minstestraff for voldtekt.

VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.

Høyre

– Dette er det mest betente spørsmålet en justispolitiker kan begi seg ut på, fordi det er så lett å gi et feil inntrykk. Intensjonen er å dømme flere, sier Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich.

Likevel sier Frølich til Klassekampen at han ønsker å senke minstestraffen for voldtekt, og at han vil ta diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Venstre og Frp. Forhandlingene skal etter planen i gang etter jul.

Frølich mener debatten uansett vil «tvinge seg fram i årene som kommer».

– Det er veldig naturlig å lufte dette i regjeringsforhandlingene, fordi de faglige tilbakemeldingene er så utvetydige på at dette er et problem.

FAKTA

Voldtekt:

• Høyres justispolitiske talsperson Peter Christian Frølich vil redusere minstestraffen for voldtekt. Han mener den er for høy og gjør at domstolene kvier seg for å dømme i voldtektssaker.

• Frølich vil ta debatten om minstestraffer inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Venstre og Frp.

• Minstestraffen for voldtekt er i dag tre år. Normalstraffen er fire år.

Vil ha flere dømt

Etter det Klassekampen forstår, lyktes det nesten for Frølich å få reduserte minstestraffer for voldtekt inn i fjorårets regjeringsforhandlinger med Venstre og Frp. Når han nå vil gjøre et nytt forsøk, viser han til blant andre Advokatforeningen som er bekymret for bruken av minstestraff. Minstestraffen for voldtekt er i dag på tre år, og Frølich mener dette fører til at mange voldtektsmenn går fri.

Frølich sier minstestraffen på tre år i mange tilfeller kan skremme domstolene fra å dømme. Særlig tror han dette gjelder for meddommere i Tingretten, altså såkalte lekfolk, folk som ikke er jurister.

– Mitt hovedpoeng er at vi må få flere skyldige dømt for voldtekt. Det er for mange som slipper unna, og jeg tror at en hovedgrunn til det er for høy minstestraff, sier Frølich.

Tror domstolene har skjønt

Voldtekt straffes i dag med en minstestraff på tre år. Dersom det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter skal normalstraffen ligge på fire år. Før det var minstestraffen på to år. Minstestraffen på tre år trådde i kraft i 2010 og kom fordi Stortinget mente domstolene var for milde i voldtektssaker.

Frølich sier han forstår hvorfor det rødgrønne flertallet innførte minstestraffen på tre år.

– Jeg kan levende se for meg at det var nødvendig å øke minstestraffen for å sende et tydelig signal fra Stortinget om at man ønsket strengere straffer for voldtekt. Men jeg tror tida har løpt fra minstestraffene, og at domstolene har tatt poenget. Hvis vi nå fjerner minstestraffene og overlater mer til dommerens eget sunne, gode skjønn, så vil ikke straffenivået reverseres til 2000-tallets nivå, sier Frølich.

Han mener lavere minstestraffer helt sikkert vil føre til at flere blir dømt for voldtekt.

– Det er ikke min jobb å blande meg inn i domstolenes arbeid, men her vil jeg faktisk garantere at statistikken for domfellelser vil bedre seg dersom minstestraffen reduseres, lover han.

– Kan ikke misforstås

Generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith skriver i en e-post til Klassekampen at «Minstestraffen kan føre til urimelig strenge straffer i noen tilfeller, eller til og med føre til uriktige frifinnelser fordi straffen anses som for streng». Domstolene bør generelt kunne bruke mer skjønn, er hennes hovedpoeng.

«Kombinasjonen av minstestraff på tre år og normalstraff på fire år gir domstolene lite rom for å vurdere nyansene i de relativt sett mindre alvorlige sakene», skriver hun.

Frølich er helt enig.

– Enten vipper det stang inn, og du går i fengsel i fire år, eller så vipper det stang ut, og du går fri. Det spekteret er rett og slett for stort. Det kan være at mange av disse tilfellene bør dømmes med ett år eller to år. Men de må dømmes, sier Frølich.

– Vil du ha en minstestraff i det hele tatt, eller vil du bare fjerne den?

– Det handler om hva som er politisk mulig. Målet mitt er primært å redusere minstestraffen, men ideelt sett vil jeg fjerne den. Men da med tillit til at domstolene skal behandle voldtekt som en alvorlig forbrytelse. Det signalet vil vi sende domstolene i lovforarbeidet og gjøre det klart at dette ikke betyr at vårt syn på voldtekt har mildnet.

– Men hva slags signal er det å redusere minstestraffen?

– Det er helt klart at lover på ett eller annet plan har en signaleffekt. Det vil også strafferammer ha, både nedre og øvre. Maksstraffen er opp til 21 år for de groveste voldtektene, så jeg tror ikke signaleffekten vil misforstås. Å tro at senkede minstestraffer betyr at det fra nå av er fritt frem, vil være å misforstå. Det betyr det overhodet ikke.

politikk@klassekampen.no