Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181208/PLUSS/181209951

Stridseplet

Av Lars Olle Engaas,
Sandemosefrelst

Publiseringsdato: Lørdag 8. desember 2018

RASISME

Bjørgulv Braanen kommenterer boka til Eivind Trædal «Hvorfor ytre høyre vinner debatten – og hvordan vi kan stoppe dem». Nå har ikke jeg lest boka, men Braanen skriver at det er underlig at Trædal «så insisterende avviser at høyreradikalismens vekst har noen sammenheng med sosiale forhold og folks livsvilkår». Der treffer Braanen blink, og Aksel Sandemose mente akkurat det samme.

Jantelovens far skreiv i en artikkel «Blod og ære», trykt i «Maidagen» i 1935, at grunnmotivet i alt rasehat er at «Vi blir holdt nede, og da vil vi også holde noen nede!». Han fortsetter: «Makthaverene sitter trygt så lenge de kan få slavene med på å bli forarget over hverandres neser». Dette kaller Sandemose i den samme artikkelen for «klassekamp på avveier». Sandemose skriver at så lenge folk lever under rolige forhold og har balanse i sin tilværelse, vil folk betrakte raseproblemet som noe tøv. Han mente det stiller seg annerledes når den økonomiske kampen er hard, og folk ikke ser sammenhengen mellom deres livssituasjon og de økonomiske samfunnsforholda. Da lages det syndebukker, og syndebukker vil alltid være nødvendige i samfunn som bygger på klasser og undertrykkelse.

For Sandemose var rasismen ei råtten frukt fra det kapitalistiske samfunnet og menneskenes dumskap og fordommer. Han hadde ingen illusjoner om at rasismen, som han kalte for «tankemessig skrot», skulle forsvinne med Adolf Hitler.

I Norge har vi i dag et politisk parti som siden 1973 har elska forskjellige syndebukker. Det er ikke noe vakkert syn.

engaaslarsolle@gmail.com