Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181208/ARTICLE/181209972

Norges regjering leverer en omfattende protokolltilførsel når den slutter seg til migrasjonsavtalen:

Går imot FNs mediekrav

Av Åse Brandvold

Publiseringsdato: Lørdag 8. desember 2018

Seksjon: Innenriks

SNAKKE PENT OM: Flyktninger og migranter i Aten under flyktningkrisa i 2015. En ny FN-avtale anbefaler land å oppdra media i hvordan dekke migrasjon journalistisk. FOTO ANNIKEN C. MOHR

PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.

migrasjon

Mandag samles FNs medlemsland i Marrakech i Marokko for å behandle en felles global migrasjonsavtale. Avtalen skaper splid i regjeringen her hjemme.

Fremskrittspartiet har tatt dissens og håper på å få Stortinget med på en omkamp når utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kommer for å orientere om avtalen 13. desember.

Migrasjonsavtalen skal stemmes over i FNs hovedforsamling 19. desember. Norge har varslet at vi vil komme med en protokolltilførsel, eller en stemmeforklaring. Denne blir offentlig mandag når statssekretær Marianne Hagen (H) reiser til Marrakech.

Klassekampen erfarer at stemmeforklaringen blir på minst fem punkter, og at ett punkt vil dreie seg om mediene og tydeliggjøre pressens uavhengighet.

FAKTA

Migrasjonsavtalen:

• FNs migrasjonsavtale eller migrasjonsplattform heter Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration (GCM).

• Den omfatter 23 mål, og skal ifølge FN-sambandet lage «et rammeverk for håndtering av migrasjon» ved å samle «prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett, blant annet menneskerettighetene».

• Hensikten med plattformen er at medlemslandene i FN skal ha en felles tilnærming til migrasjon. Forhandlingene har pågått siden 2017, og skal vedtas ved akklamasjon.

Kilde: faktisk.no

Holder fast på pressefrihet

Redaktørforeningen er blant dem som har kritisert punkt 17c, som er et av migrasjonsavtalens mest omstridte punkter. Det handler om at landene skal eliminere diskriminering «ved å bevisstgjøre og lære opp medieansatte i migrasjonsrelaterte spørsmål og begreper (…) og stoppe overføring av offentlig finansiering eller materiell støtte til mediekanaler som systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering av migranter». Samme punkt inneholder også en formulering om «full respekt for pressefriheten». Etter det Klassekampen forstår vil Norge markere at det er full respekt for pressefrihet som er det Norge vil legge vekt på i avtalen.

Trygdeeksport

Norges regjering vil også markere sin posisjon gjennom flere andre punkter i sin protokolltilførsel. Innholdet i disse ble publisert på regjeringens nettsider allerede 13. november da statsminister Erna Solberg (H) varslet at Norge vil slutte seg til FN-avtalen.

Et viktig punkt omhandler trygdeeksport, som i likhet med punktet om mediene, er en av de mest kontroversielle delene ved avtalen.

Her heter det at «Norge anser det som urimelig å tolke plattformen dit hen at migranter skal få utvidet eksportadgang for norske velferdsgoder».

De andre punktene slår fast at Norge oppfatter det slik at vi har rett til selv å:

regulere innvandringen.

forbeholde visse rettigheter og velferdsgode til regulære migranter framfor irregulære migranter.

beholde de norske reglene på feltene familieinnvandring og arbeidsmigrasjon.

I tillegg understreker Norge at vi vil bruke avtalen til å aktivt fremme mer retur av migranter uten lovlig opphold, og at vi forstår avtalen slik at internering av utlendinger kan være nødvendig, også av mindreårige, men da som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

– Har liten betydning

Flere land, blant andre USA, Australia, Slovakia, Sveits, Polen, Israel og Ungarn, har sagt nei til hele migrasjonsavtalen. Andre land, som Italia, har tatt forbehold på noen av punktene. Norge velger en annen variant: Gjennom vår stemmeforklaring sier vi noe om hvordan Norge vektlegger innholdet i avtalen.

Sylo Taraku, rådgiver i Agenda og medlem av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, sier til Klassekampen at avtalens legitimitet blir svekket når færre slutter opp om den eller tar forbehold.

– Den sterke kritikken mot den gjør den også mer kontroversiell, sier Taraku.

Selv er Taraku positiv til avtalen fordi den tar mål av seg å sikre en trygg og velordnet migrasjon i hele migrasjonskjeden.

– Etter migrasjonskrisa i 2015 er det helt naturlig at FN tar tak i dette, sier han.

Han mener at mye av kritikken mot avtalen er ubegrunnet.

– Hva skjer hvis vi ikke undertegner?

– Det kan svekke Norges anseelse i verden, og det kan signalisere at Norge har forandret seg, at vi ikke lenger er en pådriver for folkerett og forkjemper for mer internasjonalt samarbeid, sier Taraku.

Men han tror ikke at det vil få store konsekvenser for Norge at vi avklarer vår posisjon i en stemmeforklaring.

– Hvor avgjørende er egentlig migrasjonsavtalen?

– Den vil ha lite å si for Norge. Vi har en regulert arbeidsinnvandring, og når det gjelder asylsøkere og flyktninger, så er vi allerede forpliktet på en sterkere måte i FNs flyktningkonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Men vi har interesse av bedre internasjonalt samarbeid, sier Taraku.

Demonstrasjoner

Både denne og forrige helg har høyreekstreme mobilisert til demonstrasjoner mot migrasjonsavtalen i Oslo sentrum. Taraku synes det er synd at ytre høyre har fått sette agendaen.

– Denne saken er blitt stor fordi alternative medier på ytre høyrefløy har fått stort spillerom til å feilinformere om hva avtalen betyr. Når det er sagt, så er ikke teksten perfekt. Den er gjenstand for kompromisser, og det som handler om å lære opp mediene, burde ikke stått der. Ikke fordi det noe fare for at staten blander seg opp i hvordan medier dekker migrasjonsspørsmål i Norge, men den formuleringen kan bli misbrukt andre steder, sier han.

aseb@klassekampen.no