Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181206/PLUSS/181209897

Testosteron-tung lettvekter

Av Jon Hagene

Publiseringsdato: Torsdag 6. desember 2018

Seksjon: Filmanmeldelse

MENTOR OG ELEV: Sly Stallone (Rocky) og Michael B. Jordan (Adonis) i ringen nok en gang i «Creed II». FOTO: SF NORGE

Kompetent, men ikke mer.

FILM

«Creed II»

(USA, 2018)

Regi: Steven Caple Jr.

Manus: Juel Taylor, Sylvester Stallone (etter en historie av Cheo Hodari Coker og Sascha Penn).

Med: Michael B. Jordan, Sylvester Stallone, Tessa Thompson, Dolph Lundgren, Phylicia Rashad m.fl.

Lengde: 2 t. 10 min.

ANMELDELSE

HHHIII

Da «Creed» dukket opp i 2016, ble jeg positivt overrasket. Historien om unge Adonis Creeds reise mot boksetoppen holdt mål. Hovedrolleinnehaver Michael B. Jordan fortsatte samarbeidet med regissør/manusforfatter Ryan Coogler (etter det sterke dokudramaet «Fruitvale Station»), og Sylvester Stallone eksellerte som aldri før i rollen som Rocky Balboa. I tillegg bekledde Phylicia Rashad og Tessa Thompson de kvinnelige rollene og hevet skuespill og troverdighet flere hakk.

Det var derfor med en viss forventning jeg nærmet meg «Creed II». For selv om Coogler ikke lenger står ved roret, er han involvert som produsent, og nevnte skuespillere er fortsatt med. Dessuten kunne oppfølgeren skilte med et pop-kulturelt signifikant gjensyn med Rockys gamle fiende og Creed seniors banemann – den nådeløse russeren Ivan Drago (Dolph Lundgren).

(Tidskapsel: Stallones filmer om arbeiderklassebokseren Rocky og «Den amerikanske drømmen» var vilt populære på 1970- og 80-tallet. Dolph Lundgren slo gjennom i nummer fire, for så å forsvinne ned i et «rett på video»-hull.)

Dessverre viser «Creed II» seg mindre interessant enn eneren. Der Cooglers «Creed» hadde selvtillit og egenart nok til å stå på egne ben, hviler årets utgave seg tungt på tidligere filmer, under dekke av smart lek med fortiden. Twisten er at Adonis Creed, sønnen til avdøde Apollo, skal bokse mot Viktor Drago, sønnen til Ivan. Men «leken» blir overtydelig og ikke smart nok – og filmen blir til en slags oppdatert blåkopi av «Rocky IV».

Ikke engang kampsekvensene har særlig nytt å by på. Regissør Caple følger også her oppgåtte stier, og det hviler noe slapt over det hele. Man føler aldri at historien er viktig for Caple, og selv elementene som skal fenge emosjonelt, oppleves som pasjonsløse. På minussiden finner vi også en scene mellom Rocky og Adonis som formelig skriker «Kan Stallone få sin Oscar nå?!», og en unødvendig og overdrevent oppsummerende epilog.

kultur@klassekampen.no