Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181206/ARTICLE/181209980

Færre jobber frivillig ved landets museer etter den forrige runden med sammenslåinger:

Frykter færre ildsjeler

Av Jonas Brække (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 6. desember 2018

Seksjon: Kultur og medier

LANGE AVSTANDER: Finn Halling, styreleder ved Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen frykter at sammenslåingen av museer vil kunne svekke de frivilliges opplevelse av eierskap. Her sammen med Are Eeg, trafikksjef ved Tertitten.

Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.

Museer

Kulturdepartementet har nylig varslet at antall museer skal halveres, til 25–30 innen ti år.

I dag består det statlige museumsnettverket av 62 såkalte konsoliderte museer. Det betyr at ledelse, administrasjon og fagfolk er samlet på ett sted, med ansvar for drift og faglig oppfølging for avdelinger spredt over et større geografisk område.

Under den forrige store museumsreformen på 2000-tallet ble over 300 frittstående museer innlemmet i et konsolidert museum. Også museumsjernbanen «Tertitten», Urskog-Hølandsbanen i Sørumsand, ble konsolidert, som en av 18 avdelinger under Museene i Akershus (MiA).

Selv om avstanden fra Sørumsand til administrasjonssenteret i Strømmen er relativt kort, er styreleder for Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen Finn Halling skeptisk til en ny runde sammenslåinger.

– Det vil bare øke avstanden fra topp til bunn. Med økte avstander får også de frivillige som jobber for det lokale museet mindre opplevelse av eierskap. Det er negativt, selv om det ikke behøver å være avgjørende for hvorvidt en sammenslåing er vellykket eller ikke, tror Halling.

FAKTA

Ny museumsreform:

• Kulturdepartementet vil redusere antall museer i det statlige museumsnettverket fra 62 til 25–30.

• Forslaget er omtalt i departementets ferske utredning om oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet.

• Antallet ble redusert fra over 300 til 62 sammenslåtte museer under den forrige museumsreformen fra 2000 til 2008.

– Sliter med rekruttering

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har også varslet en evaluering av virkningene av den forrige museumsreformen. Men museumsforskere har allerede vurdert konsekvensene av den forrige reformen for enkelte fylker.

Blant annet konkluderte en rapport fra Agderforskning i fjor med at antall frivillige årsverk ved museene i Hordaland er halvert etter reformen. Ønsket om økt profesjonalisering var imidlertid oppfylt, det samme var mål om flere besøkende og økte billettinntekter.

I 2015 vurderte Telemarksforskning museumsreformens ringvirkninger for de berørte museene i Akershus. Seniorforsker Ole Marius Hylland bekrefter Hallings inntrykk av at det frivillige arbeidet ved museene har blitt svekket av konsolideringen.

– Noe av årsaken til at det frivillige arbeidet ved museene er blitt svekket kan nok også være at mange av de frivillige er blitt eldre og rekrutteringen har vært vanskelig. Dette blir trolig nøkkelspørsmålet for en ny runde konsolidering, sier Hylland.

Ifølge forskeren var noe av problemet med den forrige museumsreformen at myndighetene ville ha både i pose og sekk: Den lokale forankringen og engasjementet hos de frivillige skulle ivaretas, samtidig som museene skulle styrkes faglig i større administrative enheter.

– Dette har vist seg å være et regnestykke som ikke er så lett å få til å gå opp, sier han.

Mangelfull sikring

Da de konsoliderte museene ble opprettet for ti års tid siden, var det en forutsetning at kommunene eller stiftelsene skulle beholde mest mulig innflytelse. Stifterne ble organisert i såkalte eierstyrer med formelt eierskap til bygninger og inventar. Alle avgjørelser om drift, utstillinger og investeringer ble lagt til det konsoliderte museets hovedstyre. Ansvarsfordelingen ble utmeislet i separate avtaler, som ofte var innfløkte og kunne føre til misforståelser og konflikter.

Finn Halling i Urskog-Hølandsbanen synes samarbeidet med MiA i det store og det hele har fungert godt. Med sammenslåingen fikk jernbanemuseet blant annet profesjonell bistand til markedsføring og til å lage arrangementer.

– Vi opplever at MiA er flinke til å drifte virksomheten og holde alt i gang. Men det som kanskje ikke har fungert like godt, er å videreutvikle museet og sørge for nok penger til å restaurere og sikre lokomotivene og andre gjenstander i samlingen, sier Halling.

Krav til rapportering

For noen år siden tok Cecilie Øien over som direktør for MiA, som da hadde vært gjennom flere år med omstilling og turbulens i kjølvannet av den forrige museumsreformen. Sett fra Øiens ståsted må mandatet for de konsoliderte museene avklares og eventuelt styrkes før man gjennomfører en ny runde med sammenslåinger.

Hun etterlyser en modell som både kan ivareta de konsoliderte museenes behov for effektiv og faglig drift og som sørger for at museene får midler til å videreutvikle samarbeid med dem som lever og ånder for museene.

– Noe av det som har gjort samarbeidet med frivilligheten utfordrende, er at kravene til rapporteringer og effektivitet er blitt strengere. Hva som forventes av et museum kan være vanskelig å kommunisere til eierstyrene og kommunale eiere, og dermed oppstår det iblant konflikter.

Øien mener Kulturdepartementet bør bidra til at det blir lagt føringer for relasjonen mellom eiere og de konsoliderte museene.

– Vi må tørre å ta diskusjonen om hvordan frivilligheten og museene best kan organisere seg. Kanskje finnes det andre måter vi kan organisere dette på for at de som drev museene tidligere kan bevare eierskapsfølelsen. Jeg ser for meg en nasjonal dugnad for å sikre den lokale forankringen, og at myndighetene stiller opp med økonomiske midler til dette formålet.

Klamp om foten

I sin vurdering av museumsreformen ringvirkninger i Akershus konkluderte Telemarksforskning blant annet med at «konsolideringsprosessen i Akershus har vært lang og til tider vanskelig. Det har til tider vært store personalproblemer og vesentlige samarbeidsproblemer».

Mye av ansvaret ble lagt på organisasjonsmodellen med uklare avtaler mellom avdelingenes eierstyrer og de konsoliderte museenes driftsstyrer. Forskerne mente mye av problemene kunne blitt løst dersom Akershusmuseet (nå MiA) hadde fått full kontroll, ved å overta eierskapet til avdelingene.

– Utfordringen ved reformen er at stiftelsene har beholdt eierskap til bygninger og samlinger, samtidig som museene har blitt administrativt konsolidert. Det har gjort det vanskelig å styre og samtidig styrke museene faglig. Og dette var jo hele poenget med reformen, sier seniorforsker Ole Marius Hylland.

– Har direktørene for de konsoliderte museene opplevd stiftelsene og eierstyrene som en klamp om foten?

– Ja, det tror jeg, selv om de synes det er vanskelig å si dette eksplisitt. Ledelsen ved de konsoliderte museene må ofte forholde seg til stiftelser som gjerne ligger under andre stiftelser igjen og som har hvert sitt sett med vedtekter. Jobben for enhver museumsdirektør blir vanskelig når alt dette skal spille sammen og tas hensyn til.

jonas.braekke@klassekampen.no