Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181205/ARTICLE/181209986

Mannlige norske kunstnere hadde i fjor 20 ganger høyere salgsinntekter enn sine kvinnelige kolleger:

Storeslem for kunstnermenn

Av Jonas Brække og Sara Hegna Hammer (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 5. desember 2018

Seksjon: Kultur og medier

MANNSDOMINERT: Gunnar Krogh-Hansen ved Blomqvist kunsthandel bekrefter at de selger langt færre verk av kvinner. – Noe av årsaken ligger i at det omsettes mye eldre kunst på andrehåndsmarkedet, sier han.

Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.

KUNST

For to uker siden kunne auksjonshuset Blomqvist feire nok en prisrekord, da Theodor Kittelsens «Guldhornet» (1903) gikk under hammeren for 12,8 millioner kroner. Salget bekrefter en tydelig tendens i andrehåndsmarkedet for kunst, der det selges betydelig flere verk av menn – for betydelig høyere summer enn det kvinnenes verker går for.

Tallene bekreftes i rapporten «Kunst i tall», som legges fram i dag:

Her framkommer det at hele 94 prosent av inntektene i andrehåndsmarkedet i 2017 var tilknyttet salg av verk med mannlig opphavsperson.

Når det kommer til nålevende kunstnere, er tilsvarende tall 88 prosent.

Gjennomsnittprisen ved andrehåndssalg av verk av mannlige kunstnere var i fjor 23.823 kroner, mot 13.249 for verk av kvinner.

FAKTA

Kvinner i kunst­markedet:

• I dag presenteres rapporten «Kunst i tall», utført av Rambøll for Kulturrådet.

• Ett av funnene er at det videreselges betydelig flere verker av mannlige kunstnere enn av kvinnelige, og at menns kunst selges dyrere.

• Grafikken viser fordelingen av inntekter fra videresalg av norsk kunst i 2017.

Peker på museene

– Dette er det ingen som vil bli overrasket over, sier kunstner Lotte Konow Lund oppgitt til Klassekampen.

Foruten å sende en klar oppfordring til kulturminister Trine Skei Grande (V) om å kartlegge og forbedre situasjonen, retter Lund også en pekefinger mot landets kunstmuseer, som i stor grad påvirker en kunstners markedsverdi, både gjennom sine innkjøp og sine utstillinger.

– Man må sørge for at museene er fri fra den agendaen kunstverden ellers opererer med, der kunst anses som investeringsobjekter, sier hun.

– Man må forandre holdninger. Mange utstillinger på museene er satt sammen av kunstnere fra ett eller to private gallerier. Men museene har samfunnsmessige forpliktelser, og må være bevisst på kjønnsbalanse og etnisk mangfold blant kunstnerne de løfter frem, sier Lund.

– Hva med auksjonshusene da, har ikke de også et ansvar?

– Auksjonshusene er butikker som skal tjene penger. Men det er ofte overraskende hvor lave priser de har på gode kvinnelige kunstnere. Det er klart at det påvirker markedet, sier hun.

– Skattejakt etter kvinner

Rapporten «Kunst i tall», som Rambøll Management Consulting har utført på oppdrag fra Kulturrådet, tar utgangspunkt i tall fra opphavsrettsorganisasjonen Bono.

Ved videresalg av opphavsrettslig vernede verk har kunstneren eller etterkommere krav på opphavsrettslige vederlag. Innbetalingen av disse avgiftene gir en oversikt over verk omsatt i andrehåndsmarkedet.

I Norge preges dette markedet av salg på auksjonshus, men også nettstedet Finn er blitt en viktig salgsarena.

Kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen ved nevnte Blomqvist kunsthandel bekrefter at de selger langt færre verk av kvinner.

– Noe av årsaken ligger i at det omsettes mye eldre kunst på andrehåndsmarkedet. Det var ikke før lenge etter krigen at kvinner fikk samme tilgang til kunstscenen som menn.

– Men også blant de nålevende kunstnerne ser vi jo at det er en mannlig overvekt?

– Yngre kunstnere er ofte usikre kort på andrehåndsmarkedet, og mange kvinner har ikke vært så godt etablert i dette markedet. Men det er i ferd med å endre seg, sier Krogh-Hansen.

– Flere samlere ser nå spesifikt etter verk av kvinner. Det er som en skattejakt: Flere kvinner har gått under radaren, så man kan gjøre gode kjøp av kunstnere med høy kvalitet, men med relativt ukjente navn.

I likhet med Lotte Konow Lund mener han at institusjonene har et særlig ansvar.

– Det er viktig at museene løfter fram og gjør ulike kunstnere aktuelle. Der har Nasjonalmuseet vært slappe, mener Krogh-Hansen.

Tar selvkritikk

Direktør Karin Hindsbo ved Nasjonalmuseet tar selvkritikk.

– Vi kan helt klart bli bedre. Derfor har vi iverksatt noen tiltak for å jobbe med disse problemstillingene. Vi har blant annet opprettet et tverrfaglig satsingsteam som skal se på inkludering og representasjon, sier hun.

– Så dere tenker ikke at andrehåndsmarkedet lever sitt eget liv, utenfor deres kontroll?

– Det Nasjonalmuseet gjør, for eksempel gjennom innkjøp og utstillinger, har betydning. Og som Nasjonalmuseum har vi et overordnet ansvar for å jobbe aktivt med representasjon i våre samlinger og utstillinger, sier Hindsbo.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

MENN PÅ TOPP

Arne Ekeland

Arne Kavli

Bjarne Melgaard

Bjørn Wiinblad

Gunnar S. Gundersen

Jacob Schmidt

Jakob Weidemann

Johannes Rian

Kai Fjell

Kjell Nupen

Knut Rose

Kåre Tveter

Leonard Rickhard

Odd Nerdrum

Pablo Picasso

Per Lasson Krohg

Pushwagner (Terje Brofors)

Rolf Nesch

Thore Heramb

Tom Sandberg

Rangeringen er foretatt på grunnlag av inntekter fra opphavsrettsvederlag ved videresalg av kunst.

Rapporten «Kunst i tall» oppgir ikke salgstall for hver enkelt kunstner. Rekkefølgen er derfor tilfeldig.

Dersom man kun ser på nålevende norske kunstnere, dukker også to kvinnelige kunstnere opp blant de ti mest solgte: Aase Texmon Rygh og Ida Ekblad.