Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181205/ARTICLE/181209983

Ola Elvestuen innrømmer for første gang at Norge trolig ikke når klimamålene for 2020:

Bommer på eget mål

Av Magnus Lysberg og Emma Tollersrud

Publiseringsdato: Onsdag 5. desember 2018

Seksjon: Utenriks

BOM: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) innrømmer at det blir vanskelig å nå målene for 2020 som ble vedtatt i klimaforliket, men mener kuttene kommer på sikt. Her er statsråden på besøk på Svalbard. FOTO: OLE MAGNUS RAPP

SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.

KLIMA

De internasjonale klimaforhandlingene står i fare for å gå i stå. Da forhandlingene åpnet i Polen mandag denne uka, var frykten stor for at de kan ende i nederlag, slik at klimaavtalen i realiteten blir svekket.

Derfor reiser den norske klima- og miljøministeren Ola Elvestuen (V) til Polen denne helga med mål om å gjøre det han kan for å styrke avtalen.

Men selv om Elvestuen fronter en offensiv politikk internasjonalt, har han problemer med å møte sine egne klimaforpliktelser på hjemmebane.

I klimaforliket, vedtatt av Stortinget i 2012, ble det satt et tak på hvor mye Norge skal slippe ut av klimagasser i 2020, om to år. Det taket er 48,6 millioner tonn.

I 2018 slipper Norge ut 52,4 millioner tonn CO2. For å nå målet må regjeringen altså klare å kutte nesten fire millioner tonn CO2 på to år.

Nå sier Elvestuen at det er et mål regjeringen neppe kommer til å nå.

– Det må telles opp når vi får tallene for 2020. Utslippene går ned. Men det er klart det er vanskelig å få raske reduksjoner på kort tid. Da har vi ikke så mange virkemidler, sier han.

FAKTA

Norske utslipp:

• Norges samlede utslipp ligger i dag på 52,4 millioner tonn, målt i såkalte CO2-ekvivalenter.

• Det er langt bak skjemaet Stortinget har satt for norske utslipps­kutt.

• Norge har samlet økt utslippene siden 1990, nærmere bestemt med 2,4 prosent.

• Vi er dermed i selskap med bare fem land i EU: Irland, Portugal, Spania, Kypros og Østerrike. Resten av EU-landene har greid å kutte, i snitt med 22 prosent.

• Nabolandene Sverige og Danmark kan vise til utslippskutt på henholdsvis 26 prosent og 28 prosent.

Advarer mot industridød

Solberg-regjeringen har så langt klart å kutte én million tonn på fem år. Dersom regjeringen skal nå klimamålet som Stortinget har satt, må norske utslipp kuttes nesten ti ganger raskere de neste to årene. Det blir svært vanskelig, innrømmer Elvestuen.

– Jeg merker meg kritikken, men jeg hører ikke så veldig mange andre forslag, sier han.

Miljøministeren viser videre til regjeringens klimapolitikk, der elbiler, biodrivstoff og elektrifisering av sjøtransport fører til at utslippene er lavere enn de ellers ville vært, og at dette vil føre til større reduksjoner i utslippene på lang sikt.

– Det vil gi stor effekt på de norske utslippene, men det tar tid før det slår inn, sier han.

Elvestuen mener den eneste måten å få til radikale kutt i utslippene på kort sikt, er å legge ned industribedrifter i Norge. Det er ikke regjeringens politikk.

– Mange steder der du har hatt store reduksjoner på kort tid, er det fordi du har hatt industri som har blitt nedlagt. Vi ønsker omstilling, ikke industridød, sier Elvestuen.

Han presiserer at regjeringen likevel vil komme med tiltak for å forsøke å nå målene.

EU i forhandlinger

EUs medlemsland ligger nå i forhandlinger om nye klimamål i 2030, men forhandlingene er ikke ferdige. Dersom EU øker ambisjonsnivået, vil det trolig også øke ambisjonene for klimakutt i Norge og få store konsekvenser for Norges eksport av olje og gass.

Samtidig går de internasjonale klimaforhandlingene i motbakke med motstand blant annet fra USA og Kina. Siden gjennombruddet i Paris i 2015 har det internasjonale samarbeidet knaket i sammenføyningene på mange områder.

– Det er klart at det ikke er det samme som i 2015, da du hadde en president i USA som hadde dette som sin høyeste prioritet. Det franske diplomatiet jobbet på høygir for å få avtalen på plass. Nå er det annerledes, og vi må jobbe gjennom våre nettverk, sier Elvestuen.

Norges posisjon i forhandlingene er blant annet kravet om at utviklingslandene må følge samme regelverk som de industrialiserte landene.

utenriks@klassekampen.no

UNDERSAK

1. Hva er den viktigste saken på klimatoppmøtet?

2. Hvilket land er det mest spennende å følge?

Espen Barth Eide

Aps klimapolitiske talspe

1. Hva er den viktigste saken på klimatoppmøtet i Polen?

2. Hvilket land er det særlig spennende å følge med på?

Kristin Halvorsen

Direktør ved CICERO

1. Å få på plass en forpliktende regelbok og klare målsettinger for oppfølging av Parisavtalen.

2. Kina. Deres ambisjoner er avgjørende for utfallet både av møtet og de faktiske utslippene.

Frode Alfheim

Forbundsleder Industri Energi

1. Klima er en global utfordring som trenger globale tiltak, altså oppfølging av globalt inngått avtale, Parisavtalen. Vi er tilsluttet den globale føderasjonen av industrifagforeninger IndustriALL, både Europe og Global, som spesielt vil vektlegge en såkalt «Just Transition» under klimatoppmøtet i Polen. Det handler om konsekvenser for arbeidstakere globalt som følge av Parisavtalen.

2. Polen som vertsland. De er store på kull, også når det gjelder sysselsetting. Skal de og andre land fase ut kull, vil det selvsagt berøre mange lokalsamfunn og økonomien. Greier man en «just transition» her og i andre land som er avhengige av kull? Og så må jeg nevne USA, på grunn av den uforutsigbare politikken de i dag har overfor alt av globale avtaler. Deres størrelse i verdensøkonomien gir amerikanerne stor innflytelse uansett hva de finner på.

Arne Johan Vetlesen

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo

1. Det viktigste vil være å stille skarpt lys på hvorfor klimakrisen og naturødeleggelsene har blitt stadig verre i løpet av 30 år med toppmøter. Hva, hvem og hvor er motkreftene som bruker all sin økonomiske og politiske kapital på å hindre at effektive tiltak iverksettes? Det trengs en naming og shaming av selskaper og bedriftsledere med ansvar for at vi stiler mot en verden der stadig flere områder vil bli ubeboelige: et helvete på jord forårsaket med viten og vilje, med ufattelig kynisme overfor de som rammes, og som har minst skyld.

2. Tyskland, fordi landet under Merkels ledelse står i en spagat: på den ene siden en ledertrøye i Europa hva miljøbevissthet i befolkningen angår, på den andre siden en kullindustri som nekter å trappe ned - med titusener av demonstranter som arresteres og bøtelegges av den enkle grunn at de tar Tysklands klimaforpliktelser på ordet.

Silje Ask Lundberg

Leder i Naturvernforbundet

1. Landene må bli enige om en robust og rettferdig regelbok for hvordan Paris-avtalen skal gjennomføres. Den viktigste delen av dette arbeidet er å sørge for at land øker sine ambisjoner for utslippskutt innen 2020. Norges nåværende mål og politikken skissert i årets statsbudsjett styrer oss mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Vi burde bidra til å heve ambisjoner ved å signalisere allerede nå at vi øker våre hjemlige klimamål i tråd med Klimapanelets nyeste rapport.

2. Det er alltid fristende å følge med på landene som oftest har vært en brems i forhandlingene – USA, Russland og Saudi Arabia. Men det er viktigst for oss å holde vårt eget land til ansvar. Vil Norge jobbe for å få på plass regler for internasjonal klimafinansiering som sikrer nye midler utover eksisterende bistand til både utslippskutt og tilpasning i Sør? Og vil regjeringen og Ola Elvestuen bidra til å heve globale ambisjoner i tråd med vitenskapen og vårt historiske ansvar ved å øke våre mål for hjemlige klimakutt? Kan de faktisk si hvor høye norske utslipp kommer til å være i 2030? Det holder ikke lenger bare å vise til våre fellesmål med EU.