Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181203/PLUSS/181209812

Kulturmelding med armlengdes avstand

Av Arnfinn Bjerkestrand
Kultursjef i Stavanger og fast spaltist i Musikkmagasinet

Publiseringsdato: Mandag 3. desember 2018

Seksjon: Kommentar

LESESTOFF: Den nye Kulturmeldinga fra perm til perm. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX

Gjestespill

Hvor sterkt står Plan- og bygningsloven i norsk kulturliv? Den har nemlig fått sin plass i den nye Kulturmeldinga. Den har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Ikke lite det!

Kan en tenke seg et kulturliv uten en kulturmelding? Eller uten kulturpolitikk? Hvordan ville Kultur-Norge se ut da, tro? Der er nå 15 år siden sist kulturmelding så dagens lys, så særlig ofte kan en ikke si at det kommer kulturmeldinger. Den aller første kom helt tilbake i 1973 og introduserte blant annet et helhetlig offentlig ansvar for kulturpolitikken som en del av samfunnsplanleggingen.

Om en ser på tendenser og utviklingstrekk i kunst- og kulturfeltet gjennom de siste årene, er det vanskelig å se hvorfor kulturmeldinger ikke kommer oftere, eller i de minste rulleres fra tid til annen. Kunst- og kulturfeltet er i stadig endring, og det er viktig at virkemidler og rammevilkår for feltet tilpasser seg i takt med utviklingen.

Kulturpolitikk handler om finansiering, organisering, regulering og legitimering av kultur og kulturproduksjon. Årets kulturmelding handler mye om legitimering. Mindre om det første: finansiering. Og det er jo som kjent her det er størst interesse og meldingen får mest oppmerksomhet fra feltet. Dette vil en komme tilbake til med i det årlige budsjettarbeidet.

Slike kulturmeldinger har historiske tradisjoner som viser at de sjelden er preget av konkrete målformuleringer. Her er armlengdes avstand-prinsippet lagt til grunn. Kanskje noe annet enn det kulturfeltet egentlig er på utkikk etter, med spørsmål som: Hva tenker staten om virksomheten min og hva slags planer har den om min kunstproduksjon?

Som et utviklingstrekk de senere årene har behovet for økt resultat- og målstyring fått mye oppmerksomhet. Her er kanskje ikke alle i kulturfeltet like fornøyde.

Meldingen har i forsøket på å legitimere kultur satt demokrati, dannelse og deltakelse som nøkkelord. Eller som statsråden selv uttrykker det: «Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk, fordi alle kulturuttrykk er ytringer». Det er vanskelig å være uenig i det. Det minner også om det Enger-utvalget sa i Kulturutredningen fra 2014: «Det kulturpolitiske ansvarsområdet bør avgrenses i tråd med begrepet om «ytringskultur», det vil si virksomheter som har et ekspressivt hovedformål.» Ytring og demokrati er viktige perspektiver, men det kan likevel være slik at ikke alle ser på sin kunstproduksjon bare i en slik kontekst.

For oss som har kjempet for innføring av en kulturlov, er signalene om at den nå skal revideres og forsterkes ren musikk. Med Lov om folkehelsa som forbilde kan det bli et spennende arbeid. Og Plan- og bygningsloven er med!

Jeg ser fram til Stortingets behandling av meldingen.

musikk@klassekampen.no