Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181127/ARTICLE/181129972

Tallenes tale

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Tirsdag 27. november 2018

Seksjon: Lederen

• I 2002 ble opposisjonspartiene på Stortinget, som den gang besto av Ap, SV, Frp og Sp, enige om en storstilt reform for barnehagesektoren. Barnehageforliket besto i hovedsak av tre elementer: utbygging, redusert pris for foreldre og likebehandling av private og offentlige barnehager. Forliket bidro til at Norge i dag har bortimot full barnehagedekning. Mer enn 91 prosent av alle barn i alderen ett til fem år har nå plass i barnehage. Debatten om barnehager står derfor ikke om utbygging, men om vilkårene for private eiere. Venstresida har i flere år ønsket å innføre begrensninger på å ta ut utbytte, slik det i dag er for private skoler.

• Barnehagekonsernene kjemper omtrent daglig en intens kamp i offentligheten for å unngå et slikt vedtak. I går ble en rapport fra utredningsbyrået Agenda Kaupang trukket fram ikke bare én, men to ganger i norske aviser: både i et leserinnlegg i denne avisa, skrevet av lederen for Private barnehagers landsforbund, og i et intervju i Dagens Næringsliv med Eli Sævareid, som har bygd opp en millionformue gjennom barnehagekonsernet Fus. Rapporten er et eksempel på hvordan tall kan skape svært uklar tale. I stedet for å hente inn kommunens pengebruk til henholdsvis kommunale og private barnehager, har byrået – på oppdrag for private eiere – satt opp et komplisert regnestykke for utgifter «pr. korrigert oppholdstime». Det er det eneste regnestykket i den tynne rapporten, som likevel konkluderer skråsikkert: «Det offentlige har spart rundt to milliarder hvert år ved å benytte private barnehager.» I realiteten er støtten fra kommunen den samme for kommunale og private barnehager.

• Private barnehager var en viktig brikke da norsk barnehagesektor ble utbygd. Men private barnehager er ikke lenger det de var da barnehageforliket fant sted: små og foreldredrevet. I dag eies de av gigantiske velferdskonserner med milliardomsetning. Derfor må de som ønsker at pengene vi bruker på barnehager skal gå til ungene, ha øynene rettet mot velferdskonsernenes resultater og ikke diffuse regnestykker bestilt av kapitalsterke interesseorganisasjoner.