Lørdag 17. november 2018
FULLE HUS: Når Den Norske Opera og Ballett setter opp den tradisjonsrike «Nøtteknekkeren», selges forestillingene ut på kort tid. Publikumsmagnetene bidro til at de statlige teatrene økte sine egeninntekter fra 2014 til 2017. FOTO: DEN NORSKE OPERA OG BALLETT
Teatre og orkestre har økt sine egeninntekter med 10 prosent siden 2014, viser rapport fra Riksrevisjonen:
Tjener mer, får mindre
Undersak

– Kan slå uheldig ut

Arbeidslivsekspert Trond Bjørnenak mener det er problematisk å stille samme krav om kostnadseffektiv drift og høy egeninntjening til scenekunstinstitusjoner som til andre virksomheter.

– I private selskaper er det kanskje ønskelig å øke prisene for å få mer inntekter. Men etter min mening er det vanskelig å definere gode produksjonsmål for kulturlivets virksomheter, og dermed direkte feil å bruke samme mekanisme, sier Bjørnenak, som er professor ved institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder.

I 2016 laget Bjørnenak en rapport på oppdrag fra Norsk teater- og orkesterforening, som tilsvar til Riksrevisjonens krav om mer kostnadseffektiv drift og innføring av målbare parametere ved statens scenekunstinstitusjoner.

Dersom kunstinstitusjonene blir presset av sine eiere til å skaffe mer egeninntekter ved for eksempel å øke billettprisene, kan det få uheldige konsekvenser, advarer han.

– Det kan føre til større forskjeller mellom folks tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Eller enda verre, det blir færre som ser forestillingene fordi de synes det er for dyrt.

Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.

Scenekunst

Å få kulturlivet mindre avhengig av offentlig pengestøtte har vært Kulturdepartementets mantra helt siden Solberg-regjeringen overtok etter de rødgrønne. Samtidig har det vært et uttalt mål å øke egeninntektene, med regjeringens gaveforsterk­ningsordning for private gaver som utstillingsvindu.

Riksrevisjonens nylig utgitte rapport om forvaltningen av alle statlige selskaper har også sett nærmere på den økonomiske utviklingen ved landets sju statseide scenekunstinstitusjoner, med Den Norske Opera & ballett, Nationaltheatret og Den Nationale Scene som de største.

Tallene som framkommer i rapporten, som er justert for lønns- og prisvekst, kan tyde på at regjeringen langt på vei har lyktes med sitt prosjekt:

Fra 2014 til 2017 har disse seks institusjonene økt sine egeninntekter med 10 prosent, til 321 millioner kroner.

I samme periode er de offentlige tilskuddene blitt kuttet med 2,9 prosent. I fjor var den totale støtten, statlig og kommunalt, 1,2 milliarder kroner.

De samlede inntektene har dermed økt med 1 prosent, til 1,5 milliarder kroner.

For Høyre-representant Marianne Haukland i Stortingets kulturkomité er tallenes tale klar og gledelig:

– Dette er gode nyheter. Funnene i Riksrevisjonens rapport viser at institusjonene i kulturlivet klarer seg fint og at de absolutt ikke er sultefôret, slik opposisjonen vil hevde, sier Haukland.

Fakta

Endring i tilskudd og inntekter 2014–2017:

• De statseide scenekunstinstitusjonene har fått 2,9 prosent kutt i offentlige tilskudd siden 2014, justert for pris- og lønnsvekst.

• Til gjengjeld har egeninntektene økt med 10 prosent.

• Grafikken viser tallene for de tre største institusjonene.

Kilde: «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017»

Flere egenproduksjoner

Et annet funn i Riksrevisjonens rapport kan virke paradoksalt på dem som hevder at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) har ført til lavere aktivitet på scenekunstfeltet:

Fra 2014 til 2017 var antallet egenproduksjoner 148 i gjennomsnitt for de seks institusjonene. Dette er en økning på 25 prosent, sammenliknet med 2011–2014, mens de rødgrønne fortsatt regjerte.

– Dette bekrefter også mitt inntrykk, at det er høy aktivitet ved kulturinstitusjonene. Det er flott at scenekunstinstitusjonene viser at de klarer å produsere mye innhold for publikum med den støtten de mottar, sier Marianne Haukland (H).

For SVs kulturpolitiske talsperson på Stortinget, Freddy André Øvstegård, viser tallene derimot noe helt annet: At statistikk kan brukes til så mangt, også å tegne et misvisende bilde av situasjonen på scenekunstfeltet.

SV har derfor satt av 60 millioner kroner i påplussinger i sitt alternative statsbudsjett som skal veie opp for kuttene.

– Vi har nå hatt fem år på rad med realnedgang i de statlige tilskuddene til scenekunstinstitusjonene, takket være regjeringens effektivitetsreform og kutt over statsbudsjettet. Dette går hardt ut over det kunstneriske innholdet og produksjonen ved teatrene og orkestrene, sier Øvstegård.

Kutter i faste stillinger

Ifølge Norsk teater- og orkesterforening (NTO), som organiserer landets største teatre og orkestre, har foreningens 45 medlemmer opplevd en real­nedgang på om lag 70 millioner kroner i offentlige tilskudd siden 2014 som følge av ABE-reformen. NTO mener de svekkede rammebetingelsene delvis er blitt «kamuflert» ved at institusjonene har tilpasset repertoar og ressursbruk.

– Det er et klassisk paradoks i teaterverdenen at teatrene er veldig dyktige til å få maksimalt ut av ressursene når de blir utsatt for innstramminger. Men det er en freidighet å påstå at økningen i egeninntekter og egenproduksjoner ved teatrene kan tas til inntekt for regjeringens effektiviseringsreform, sier direktør Morten Gjelten i NTO.

NTO gir flere eksempler på sparetiltak som foreningens medlemmer har iverksatt for å få budsjettet i balanse med regjeringens kuttpolitikk:

Teatre kutter i faste stillinger. De setter opp flere monologer eller bruker færre skuespillere enn det stykkets manus skulle tilsi.

Levende musikere blir erstattet med innspilt musikk.

Turnéteater kutter i antall spillesteder, slikt at teatertilbudet til folk i distriktene svekkes.

Institusjoner som er etterspurt i utlandet, må avvise forespørsler fordi de ikke har råd til å komme.

Morten Gjelten mener politikerne tradisjonelt har stått samlet om å sikre mest mulig stabilitet i finansieringen av kulturlivet, og at ABE-reformen markerer et brudd med denne tradisjonen.

– Pengene som frigjøres av dette, kan statsråden bruke på politiske enkeltprosjekter. Resultatet er ikke avbyråkratisering, men en kulturpolitikk som griper mer inn i økonomien og de kunstneriske prioriteringene til institusjonene.

kultur@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.