Fredag 16. november 2018
LOVBRUDD: Etterretningssjef Morten Haga Lundes ansatte og kilder skal kunne bryte norsk lov på oppdrag for E-tjenesten, uten å frykte straff. Det foreslår Regjeringen i sitt nye lovforslag. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Etterretningstjenesten vil smugle penger ut av landet og betale informanter svart:
Bryter loven i kongens navn
Undersak

– Vrient dilemma

Høyesterettsadvokat Jon Wessel Aas sier han har forståelse for at Etterretningstjenestens operasjoner og enkelte av metodene må være hemmelige. Han sier også at deler av det Etterretningstjenesten driver med ville vært ulovlig dersom vanlige norske borgere gjorde det samme.

– Det sier seg egentlig selv. På samme måte har politiet lov til å gjøre mange ting som andre mennesker ikke kan, for eksempel å arrestere folk, sier han.

Forskjellen ligger i at når andre myndigheter gjør ting som ellers ville være straffbare, så er det helt klare regler for hvordan det skal foregå. Politiet er underlagt et offentlig kjent og svært detaljert lovverk.

– E-tjenesten får derimot unntak fra vanlige, norske lover, uten at det er tydelig fastsatt hvilke lover tjenesten kan bryte eller når lovene kan brytes, sier Wessel Aas.

Han vil ikke kritisere denne delen av lovforslaget, og sier han har forståelse for at deler av E-tjenestens metoder må være hemmelige, men ser likevel det han mener er et demokratisk dilemma ved hemmeligholdet.

– Ved å lovfeste en generell straffrihet, så kan man ikke fullt ut overskue hva som gjøres straffefritt. Grensene for denne straffefriheten kan ikke behandles av demokratiet på normal måte, sier han.

HEMMELIG: Etterretningstjenesten skal betale kilder svart – og kunne bryte norsk lov uten straff. Det er regjeringens forslag til ny etterretningslov.

E-tjenesten

Etterretningstjenesten er den eneste delen av den norske staten som har lov til å bryte loven i andre land. Den ­norske militære etterretningen opererer for det meste i utlandet, blant annet med spionasje. Det er forbudt i de fleste land.

Når Forsvarsdepartementet nå legger fram et forslag til en ny lov for E-tjenesten, åpner departementet for at den hemmelige tjenesten skal få lov til å bryte loven også i Norge.

I forslaget til en ny lov for E-tjenesten står det at både ­ansatte og andre som er på oppdrag for ­tjenesten skal få straffrihet for lovbrudd som er begått under oppdraget.

Det står derimot ikke hva slags type lovbrudd E-tjenesten skal få lov til å begå.

Fakta

Etterretningstjenesten:

• E-tjenesten ble opprettet i 1942 som den norske militære hemmelige tjenesten.

• E-tjenestens oppgave er å skaffe informasjon om fremmede makter eller andre utenlandske trusler som er rettet mot Norge.

• Tjenesten skal ikke drive etterretning mot norske statsborgere i Norge.

• Regjeringen har lagt fram et forslag om en ny lov for Etterretningstjenesten.

• I loven får tjenesten blant annet tillatelse til å drive overvåking av datatrafikken inn og ut av landet.

Skal ikke frykte straff

I høringsnotatet fra Forsvarsdepartementet står det at Etterretningstjenesten allerede bryter norske lover.

«Ansatte i og kilder eller oppdragstakere for Etterretningstjenesten må fra tid til annen handle i strid med den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffebestemmelser som ledd i lovlig tjeneste- ­eller oppdragsutførelse».

Det betyr at mennesker på oppdrag for E-tjenesten innimellom må gjøre ting som ­ville vært ulovlig dersom de ikke var på oppdrag for ­E-tjenesten.

Forsvarsdepartementet ­mener at det også i dag i praksis er sånn at E-tjenestens folk slipper straff for lovbrudd begått i tjeneste, men at det i dag ikke er slått fast i loven.

Derfor foreslår departementet at personer som utfører «oppdrag fra myndighetene, ikke skal frykte personlig straffeforfølgelse for brudd på norsk regelverk».

Kan smugle penger

Departementet skriver at forslaget «vil ha liten rettslig betydning», men at det vil ha en pedagogisk virkning.

«En slik synliggjøring kan blant annet antas å virke positivt for Etterretningstjenestens evne til å rekruttere ansatte, kilder og oppdragstakere», skriver ­Forsvarsdepartementet.

I høringsnotatet trekker departementet fram smugling av «større kontantbeløp» ut av landet som et eksempel på lovlige lovbrudd. Men departementet skriver ikke hvilke andre lovbrudd E-tjenesten kan begå.

Høyesterettsadvokat Jon Wessel-Aas mener det er et ­demokratisk dilemma at ­offentligheten ikke får vite hvilke lovbrudd E-tjenesten får lov til å begå, men sier han har forståelse for at tjenestens metoder må være hemmelige (se sidesak).

En annen del av lovforslaget gir Etterretningstjenesten vide fullmakter til å skjerme seg selv fra å bli avslørt.

Betaler kilder svart

Selv om den hemmelige tjenesten allerede bruker skjulte metoder, går den nye loven mye lenger i å beskrive hva de går ut på. Den sier at E-tjenesten kan bruke «dekkstrukturer og uriktige, falske eller villedende identiteter, dokumenter og opplysninger».

Forsvarsdepartementet mener også at Etterretningstjenesten må få lov til å betale kilder svarte penger.

Betaling for oppdrag utført for E-tjenesten bør ikke «anses som skattepliktig inntekt etter norsk rett», heter det i høringsnotatet.

Grunnen er todelt: Den ene grunnen er for å sikre kildenes anonymitet og sikkerhet. Det blir vanskeligere å forhindre at oppdraget blir kjent dersom E-tjenestens kilder rapporterer inntektene til Skatteetaten.

Den andre grunnen er kildenes motiver. I høringsnotatet kommer det fram at E-tjenesten blant annet bruker kilder som mottar sosiale ytelser fra Nav. I notatet står det at «vederlaget bør heller ikke inngå i grunnlag for beregning eller avkorting av sosiale ytelser eller lignende».

Grunnen til det er at «kilder ofte har økonomiske motiver for å bidra med informasjon». Argumentet er at motivasjonen svekkes dersom pengene fra E-tjenesten fører til lavere utbetalinger fra Nav.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland.
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.