Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181108/ARTICLE/181109974

Kjendisbøker skrevet av skyggeforfattere overskygger biografier og seriøs dokumentarlitteratur, hevder Stig Aasvik:

Slakter skyggebøkene

Av Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 8. november 2018

Seksjon: Kultur og medier

UT AV SKYGGEN: Forfatteren Stig Aasvik har vært skyggeforfatter for bøkene til politikere og idrettsstjerner i 15 år. Nå kommer han med sterk kritikk av skyggeforfatter­virksomheten.

Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.

Skyggeforfatterne

– Bøker hvor kjendiser forteller sin historie til en skyggeforfatter er kjappe penger i kassa til norske forleggere, sier forfatteren Stig Aasvik.

I går skrev Klassekampen om forlagenes bruk av skyggeforfattere – profesjonelle skribenter som gjerne blir oppgitt som «medforfattere», men som i praksis skriver bøkene til mange kjendiser.

En telling viser at flere av disse bøkene kommer i store opplag. De ti sakprosatitlene vi har sett nærmere på, har et samlet opplag på 155.000 eksemplarer.

Forfatteren Stig Aasvik har arbeidet som skyggeforfatter i 15 år, og har blant annet vært medforfatter på boka «Gi aldri opp!» av håndballstjernen Heidi Løke. Han var også i mange år ansatt som skyggeforfatter ved det nå nedlagte forlaget Publicom.

FAKTA

Skyggeforfattere:

• En skyggeforfatter er en forfatter som skriver bøker, artikler eller taler for andre.

• På engelsk heter det «ghostwriter», på svensk «spökskrivare» og på spansk «escritor fantasma».

• Flere av høstens norske sakprosa-bestselgere er skrevet av navngitte skyggeforfattere.

• Samlet har høstens «skyggebøker» et opplag på over 155.000 eksemplarer.

– Venstrehåndsarbeid

Til tross for at Aasvik selv har gjort tjeneste som skyggeskriver, synes han det er trist at disse bøkene får så høye opplagstall. De tar oppmerksomheten bort fra tradisjonelle biografier og seriøs dokumentarlitteratur, hevder han.

– Sammenliknet med bøker som folk har skrevet på i mange år, har ikke disse kjendis­intervjuene i bokformat særlig stor verdi. Og det er leit at disse lettvinte bøkene selger så mye som de faktisk gjør og at de blir viet så mye spalteplass i pressen.

– Er det ikke bra at folk som har noe interessant å fortelle, også kan få skrivehjelp? Man kan vel ikke forvente at for eksempel idrettsstjerner skal skrive like godt som rutinerte forfattere?

– Jeg tror ikke vi trenger flere bøker som Petter Northugs «Min historie». Northug skal først og fremst gå på ski. Jeg vil heller trekke fram Thor Gotaas’ bok «Oddvar Brå», som er et grundig og velskrevet portrett av ski­løperen.

Aasvik forteller at det går fort i svingene når et forlag spleiser ham med en kjendis som har noe på hjertet.

– Vi tilbringer noen dager i lag med en digital opptaker, og så skriver jeg ut lydfilene så kjapt jeg kan. Å bruke et sjanger­begrep på disse bøkene er å dra det for langt, for dette er som regel venstrehåndsarbeid fra forfatterens side, sier Aasvik, som nå arbeider som redaktør i Juritzen forlag.

Skammer seg

Aasvik vil derimot ikke sable ned alle bøker hvor det er blitt brukt en skyggeforfatter.

– Det finnes folk som har opplevd overgrep eller vært gjennom tøffe sykdomsperioder, og jeg synes det er bra at disse får hjelp til å formidle sin historie. For eksempel har jeg inntrykk av at boka «Det store bildet» av Gunhild A. Stordalen, fortalt til Jonas Forsang, er resultat av et grundig og godt samarbeid.

Det kan virke underlig at Aasvik er så krass overfor et boksegment han selv har operert igjennom mange år. Og han sier selv at han skammer seg, men samtidig ikke.

– Jeg har jo bidratt til galskapen, men jeg kan jo heller ikke leve av å skrive rare romaner, så jeg kommer nok til å fortsette med skyggeskrivingen framover også, sier han og forteller at virksomheten har gitt til smør på brødet.

Kjendisene for royaltyen

Likevel er det ikke store penger å tjene på å være skyggeforfatter, ifølge Aasvik.

– Vi er, i likhet med korrekturlesere og designere og andre som bidrar i det stille for at en bok skal produseres, ­underbetalte. De seriøse ­forlagene tilbyr gjerne standardkontrakter med et ­engangsbeløp. Royaltyen er det kjendisene som stikker av med, til tross for at de ikke har ført boka i pennen.

Aasvik har fem romaner på samvittigheten, og mottok denne uka Vestfolds litteraturpris 2018. Han har skrevet om sin skyggeforfattervirksomhet i flere romaner, blant annet i «Lofotveggen» fra 2017. Her skildrer han for eksempel sin tilværelse som ghostwriter for Frp-politiker Carl I. Hagen og hans bok «Klar tale», som kom ut på Cappelen Damm i 2010.

– Dette var svært problematisk for meg, fordi vi står så langt fra hverandre politisk. Da var det mye lettere å skrive for Heidi Løke, sier Aasvik.

– Folk flest kan ikke skrive

Christopher Hals Gylseth har skrevet en rekke biografier og sakprosabøker, men har også påtatt seg oppdrag som skyggeskriver en flere ganger. Han har et mer nyansert syn på rollen enn Stig Aasvik, og i fjor tok han opp skyggeforfattertemaet i et essay i tidsskriftet Prosa.

– Vi må ikke glemme at folk flest ikke kan skrive, og det er for øvrig heller ingenting å skamme seg over at man trenger hjelp til å forløse en lengre tekst, sier Gylseth, som har inntrykk av at bruken av skyggeforfattere har økt de siste årene.

Gylseth er aldri blitt satt til å intervjue kjendiser, men er som regel blitt hyret inn for å rydde opp i kaotiske manus.

– Ofte handler det om en person som har forsøkt å skrive selv, men så blir det bare rot, og mange ganger må man gå inn og endre på alt. Det er slitsomt å rydde opp i andre menneskers rot, men det er en ærlig jobb, sier han og legger til:

– Dessuten er det min erfaring at bokas hovedperson alltid synes det er hyggelig å få hjelp.

Anonym

Likevel er det ikke alltid at de som har fått skrivehjelp, ønsker å utbasunere dette til verden. Ofte blir ikke skyggeforfatteren nevnt i det hele tatt; andre ganger blir vedkommende gitt honnør nederst i takkelisten.

De siste årene kan det imidlertid virke som om det er blitt mer vanlig å nevne skyggeforfatteren på selve bokomslaget.

Gylseth er på sin side ikke spesielt opptatt av å få navnet sitt på omslaget til bøkene han har hjulpet til med å forløse.

– Jeg er først og fremst opptatt av å skrive mine egne bøker. De bokmanusene jeg har arbeidet på som skyggeforfatter, er jo ikke mine bøker i den forstand.

dageivindl@klassekampen.no