Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181107/ARTICLE/181109975

Lønnsgap

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Onsdag 7. november 2018

Seksjon: Lederen

• Riksrevisjonen la i går fram sin rapport om kontroll av statlige selskaper i Norge. Der framgår det at lønnsveksten for ledere i statseide selskaper i mange tilfeller ligger langt over nivået regjeringen har gitt signaler om. Undersøkelsen omfatter heleide selskaper som er direkte eid av departementene, og i 24 av dem ligger lønnsveksten for lederne over den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten i samfunnet på 2,5 prosent. Noen stikker ytterligere ut: Sju ledere har hatt en samlet vekst i godtgjørelse på mellom 20 og 40 prosent i perioden mellom 2014 og 2017. Ifølge NRK er en av dem sjefen for forskningssenteret Simula, som fikk 1,9 millioner kroner i lønn og godtgjørelser i 2014 og 2,6 millioner kroner i 2017. Det er en økning på nesten 40 prosent.

• Hovedprinsippet for lønnsfastsettelse i statens selskaper, er at det skal legges vekt på moderasjon. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenliknet med tilsvarende selskaper. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener retningslinjene ikke er overholdt. Rapporten bør likevel ikke overraske noen. Statens ledere har hatt solid lønnsøkning over mange år. I årets statsbudsjett gikk det fram at lederne i 40 statseide selskaper nå tjener i snitt 2,7 millioner kroner i året. Noen får likevel langt mer enn andre. Sjefen for det statlige kapitalforvaltnings­selskapet Argentum hadde i fjor en samlet inntekt på 6.918.000 kroner, fire ganger statsministerens lønn. Men selv i et forskningssenter som Simula tjener altså lederen nesten én million mer enn Erna Solberg.

• De statlige ledernes lønnsfest skjer samtidig som lønnsforskjellene i Norge øker betydelig. Mandag skrev Dagsavisen om en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viste at ulikheten vokser aller mest i offentlig sektor. Det er også her det er størst avvik mellom bunn og topp. I 1997 var månedslønna til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn snittlønna til de 10 prosent lavest betalte. 20 år seinere er forholdet 3,8, og utviklingen skyldes ifølge SSB primært at de på toppen drar fra. Økte forskjeller i samfunnet er ille i seg selv. Ekstra ille er det at staten selv bidrar til at lønnsgapet øker.