Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181027/PLUSS/181029922

Ett år før tvangssammenslåingene vil ingen reversere. Men ett sted koker det fortsatt:

DE SISTE KOMMUNEKRIGERNE

Av Knut Gjerseth Olsen (tekst) og Anniken C. Mohr (foto), Mjøndalen

Publiseringsdato: Lørdag 27. oktober 2018

Seksjon: Dokument

EKSTRAOMGANGER: Kort tid etter at Nedre Eiker sa nei til Drammen, oppsto en økonomisk panikk blant politikerne. De snudde og gikk inn for sammenslåing. Mens protestene har stilnet landet rundt, prøver Tarald Ellingsen å vekke befolkningen til motstandskamp.

OVERTID: All motstand mot kommune­reformen er blåst bort. Nesten. Ble Nedre Eiker lurt inn i Drammen en høstdag i 2016?

Det er tidlig på formiddagen, men det føles litt seint likevel. Gunnar Nicolai Halvorsen og Tarald Ellingsen står på parkeringsplassen utenfor Kiwi i sentrum av Mjøndalen en oktoberdag i 2018 og egger til bråk i det som fortsatt heter Nedre Eiker kommune i Buskerud. De har utrustet seg med brosjyrer, plakater og skjemaer folk kan signere.

«Unnskyld», sier de, «kan du tenke deg å signere på et opprop?»

Og det kan folk tenke seg.

Men det føles liksom litt seint.

Om et år fullbyrdes 43 sammenslåinger landet rundt. Mange av dem oppsto ved tvang. Fra nord til sør raste protestene fra ordførere og innbyggere som ville redde kommunene sine. Så ble det stille. Og akkurat da vi trodde all krangel om kommunereform endelig var over, begynte det for alvor å koke i Nedre Eiker kommune. Hvorfor er det akkurat her at kampen mot reformen aldri ser ut til å ta slutt?

Halvorsen og Ellingsen er blant initiativtakerne til foreningen For Nedre Eiker, som prøver å stanse den stadig nærere forestående sammenslåingen med Drammen og Svelvik i Vestfold. Noen har bløffet, mener de. Det skjedde en høstdag i 2016. Nedre Eiker ble lurt inn i Drammen, og nå må svarene komme på bordet, krever de.

– Signér her, så får vi fakta på bordet, sier Tarald Ellingsen til en eldre herre som er på vei inn på butikken.

FAKTA

KOMMUNEREFORMEN

• I 2014 startet regjeringens arbeid med å redusere antall kommuner vesentlig fra dagens 428.

• 1. januar 2020 slås totalt 109 k­ommuner sammen og danner 43 nye kommuner.

• 13 av de 109 involverte kommunene er slått sammen med naboer under tvang etter et vedtak i Stortinget i juni i fjor: Torsken, Vikna, Bjugn, Ørland, Haram, Leikanger, Balestrand, Lindesnes, Søgne, Spydeberg, Skedsmo, Fet og Sørum. Også Leka og Bindal var på lista, men vedtaket ble opphevet etter en klage­runde i fjor.

• Også i flere andre av de 109 kommunene har det vært protester, blant annet flere steder der kommunestyrene har trosset nei-flertall i folkeavstemninger.

• Før stortingsvalget i fjor lovet Ap å omgjøre tvangsvedtak hvis de vant. Hvis KrF går til venstre neste helg, kan det bli regjeringsskifte – nokså nøyaktig ett år før sammenslåingene er et faktum.

– Jeg håper de får snudd dette, men jeg tror ikke så mye på det, sier en dame som akkurat har signert underskriftskampanjen.

Slaget ved Kiwi

Det er håpløst og de gir seg ikke. Og hvorfor skulle de det? I bilen til Gunnar Nicolai Halvorsen ligger kassevis av dokumenter som han mener beviser at Nedre Eiker kommune ble holdt for narr da det politiske flertallet snudde og sa ja til Drammen bare seks måneder etter at de hadde sagt nei.

For det var det som skjedde: Folket sa nei i en folkeavstemning i juni 2016. Like etterpå sa politikerne også nei.

Bare seks måneder seinere, rammet av det som fra utsida kan ligne en økonomisk panikk, snudde politikerne, trosset folket og sitt eget vedtak og kastet seg inn i Drammen kommune etter en strabasiøs snuoperasjon.

Økonomien var kraftig forverret de siste månedene, sa de. Inntektene forsvant. De klarte seg ikke aleine likevel. Det var i alle fall det de sa.

Det var da alt bråket begynte, for kort tid etter leverte Nedre Eiker rekordoverskudd. Bare uker etter at kommunestyret snudde, viste års­resultatet et pluss på nesten 70 millioner kroner. Det gjentok seg året etter. Hadde de blitt lurt?

Høyrepolitiker Per Arne Haugen kommer slentrende forbi Kiwi i Mjøndalen.

– Vil du signere? spør Halvorsen.

– Nei, vi i Høyre ser ingen grunn til det. Dette er avgjort demokratisk. Men dere mener rådmannen har holdt tilbake informasjon?

– Du har vel lest kravet?

Halvorsen og Ellingsens krav, som de slåss for på stand, skriver om i lokalavisa og – for Halvorsens del – snakker om fra talerstolen i kommunestyresalen, er en åpen høring. De vil samle innbyggere, politikere og administrasjonen i Folkets Hus slik at alle skal kunne stille spørsmål om hva som skjedde da politikerne trosset folkeviljen og gikk bort fra eget vedtak.

Og hva skjedde? Hvorfor slåss de fortsatt her ute, mens resten av kommunene ser ut til å ha begravd stridsøksa? Hva er det som irriterer dem så grenseløst at de nekter å slutte å kjempe? Hva gikk galt i Nedre Eiker?

De 13 resignerte tvangsofrene

Kommunereformen, som ble satt i gang av Jan Tore Sanner (H) og nå er overtatt av Monica Mæland (H), har vært en av de heteste potetene i det politiske Norge de siste årene. Raseriet toppet seg da regjeringen i fjor – hjulpet av KrF – tvang 13 motvillige kommuner til sammenslåing. Fra Torsken i nord til Lindesnes i sør raste protestene, og før stortingsvalget i fjor lovet Ap å omgjøre tvangsvedtak hvis de fikk regjeringsmakt. Hvis KrF går til venstre neste helg, kan det bli regjeringsskifte – nokså nøyaktig ett år før sammenslåingene er et faktum.

Kan det bli omkamp i kommune-Norge da?

Det er lite som tyder på det. Klassekampen har kontaktet politikere og aktivister i kommunene som ble offer for tvang. Ingen har planer om å be om reversering. Lite tyder på at Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum vil rennes ned av telefoner fra ordførere som ber om å få hoppe av tvangssammenslåingene i siste sving.

Flere av ordførerne i tvangskommunene melder at motstanden og raseriet fortsatt er stort, men at stridsøksa likevel er lagt ned.

Ordfører i Bjugn i Trøndelag Ogne Undertun (Ap) omtalte det som en «guddommelig komedie» da de fire dager etter tvangsvedtaket i fjor var invitert til en lokaldemokratikonferanse i Oslo. «Det må være årets spøk», sa han, og dundret til i NRK: «Hele reformen har forvandlet seg til en skytekonkurranse på bevegelige mål. Alt som skjer, ser ut til å være rimelig tilfeldig.» Nå har pipa fått en annen lyd. Når vi spør om de vil søke reversering hvis det blir ny regjering, svarer han at ingenting tilsier det.

Bjugn ble tvunget sammen med Ørland, som også sa nei lokalt. Heller ikke der vil ordføreren ha omkamp.

– Prosessen har kommet så langt, og det er brukt så mye ressurser at jeg har inntrykk av at selv de ivrigste motstanderne nå prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Høyre-ordfører Tom Myrvold.

Mange svarer at selv om motstanden fortsatt er stor, og selv om de føler seg utsatt for en urett, har arbeidet med å skape en ny kommune nå kommet så langt at de ikke vil snu.

I Sogn og Fjordane sier Leikanger-ordfører Jon Håkon Odd (Ap) at de aldri har drøftet noen omkamp.

– Vi konsentrerer oss om å bidra til å gjøre det beste ut av situasjonen, sier ordføreren som i fjor kranglet med Jan Tore Sanner direkte på tv.

Vebjørn Krogsæter (Sp) er ordfører i Haram i Møre og Romsdal der motstanden mot tvangsvedtaket har vært veldig stor. Han har tidligere tatt til orde for en ny folkeavstemning, denne gang om hvorvidt de bør søke om å slippe ut av Ålesund, som de ble tvunget sammen med. Nå har han gitt opp.

– KrF viste ingen vilje i fjor til å oppheve tvangen, og jeg ser ingen tegn til at de vil gjøre det nå. Det er for seint, sier Krogsæter.

Er det ikke for seint for Nedre Eiker også? De ble jo ikke engang tvunget sammen med Drammen. De ble slått sammen helt frivillig.

I alle fall formelt sett.

Ga opp etter ulovlig manøver

Også i flere av kommunene som gikk frivillig sammen, ble det bråk. Flere av kommunestyrene som sa ja, trosset nemlig folkeviljen. Noen steder droppet de folkeavstemning, andre steder ble folket overkjørt etter å ha sagt nei.

Klassekampen har tidligere fortalt om tilfellet Forsand i Rogaland. Kommunestyret i den lille kommunen, som blant annet huser Preikestolen, sa først ja til Sandnes med ni mot åtte stemmer. Så ombestemte én representant seg. Like før Stortinget skulle behandle saken, fikk det nye flertallet beordret ordføreren til å kalle inn til et ekstraordinært kommunestyremøte for å få snudd «ja» til «nei» i tide. Men i kommunestyresalen ble de fintet ut av en sammenslåingskåt ordfører som hadde glemt å føre opp saken på sakskartet. Selv om det bare var kommunesammenslåingssaken de hadde møttes for å diskutere, fastslo han at det ikke var noen saker på sakskartet og at møtet var hevet før det hadde begynt. Det hjalp lite at flertallet hintet om diktatur, ei heller at Fylkesmannen sa at manøveren var ulovlig. Stortinget godkjente det de betraktet som en frivillig sammenslåing.

KrF-toppen Ole Tom Guse, som lå i en liten krig mot ordføreren, sier kampen er over også ved Preikestolens fot.

– Det er ingen kamp i Forsand lenger. Vi har gitt opp. Nå gjør vi det vi kan for at den nye kommunen blir best mulig. Det er grenser for hvor mange ganger vi orker å høre i sosiale medier og aviser at vi skaper misnøye og ødelegger bygda, sier Guse.

For Gunnar Nikolai Halvorsen og Tarald Ellingsen i Nedre Eiker virker det ikke å være grenser. De nekter å gi seg. De vil ha svar, og kanskje til slutt sette en stopper for hele sammenslåingen. Men de har bare et år på seg.

En lokalpolitisk komét

Gunnar Nikolai Halvorsen er 39 år gammel. Han er mjøndøl på sin hals. Etter at han flyttet fra bygda for å studere, ble han et kjent fjes i denne dalen da han i 2012 la ut på en strabasiøs ferd kysten rundt i en åpen nordlandsbåt. Han skrev rapporter fra turen fra Nordkapp og sørover i lokalavisa, og da han flytta hjem til dalen sammen med kona, var veien kort inn i politikken for lokalpatrioten. I 2014 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet.

Halvorsen befant seg langt nede på lista før valget i 2015, men overrasket med å få nest flest kryss av alle som var på valg. Dermed ble han folkevalgt arbeiderpartist. Partiet gikk til valg på at Nedre Eiker skulle fortsette som egen kommune, noe som var viktig for den patriotiske mjøndølen. I et referat fra et møte 23. mai 2016, like før folkeavstemningen, het det at «Nedre Eiker Arbeiderparti fraviker ikke partiprogrammet som det foreligger og står fast på at partiet ønsker at Nedre Eiker skal fortsette som egen kommune.»

Det var før panikken oppsto i Arbeiderpartiet og forholdet hans til partiet ble – forsiktig sagt – komplisert.

Tarald Ellingsen er ikke politiker, men en samfunnsengasjert borger. Han er leder i Eiker Nei til EU, og har fortid i Norges Kommunistiske Parti.

Mens resten av Kommune-Norge har lagt ned stridsøksa, har de to stått i spissen for en motstand som bare vokser og vokser. For Nedre Eiker har 2000 medlemmer. Det er en del i en kommune med 25.000 innbyggere. De har i skrivende stund passert 1500 signaturer bak kravet om en åpen høring.

Er de retthaverske kverulanter, masete møteplagere som bare ikke klarer å legge ting bak seg? Eller er det sant som de sier, at Nedre Eiker ble lurt trill rundt en høstdag i 2016?

Et minne for livet

Alt begynte så bra. Halvorsen ble i 2015 valgt inn for et parti som ville det samme som ham: Bevare Nedre Eiker. I juni året etter gikk alt hans vei. Folkeavstemningen endte med at 55 prosent sa nei til Drammen.

«Dette minnet kan ingen ta eller stjele fra oss», sa Halvorsen til lokal­avisa Eikerbladet, og «snuste symbolsk på et eikeblad», som avisa skrev. Han og to andre sammenslåingsmotstandere lovet å hoppe i Drammens­elva hvis de folkevalgte fulgte folket uka etter.

15. juni 2016 var en grå dag i Mjøndalen. Skydekket lå lavt over elva, og det regnet ute da kommunestyre­representantene satte seg ned for å ta stilling. Arbeiderparti-ordfører Bent Inge Bye hadde alle bortsett fra Høyre med seg da han ville respektere folkets røst. Nedre Eiker skulle bestå!

Det var ikke små ord varaordfører Elly Therese Thoresen fra Høyre tok i sin munn da hun skuffet konstaterte at det ikke ble noen sammenslåing.

«Det er regntungt og himmelen gråter. Slik føler jeg det i dag», sa Thoresen og la til at Nedre Eiker nå ikke hadde annet valg enn å innføre eiendomsskatt. «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», sa varaordføreren.

Verken regnværet eller bibelsitatet la noen demper på feiringen utenfor. En fra Fremskrittspartiet og en fra Senterpartiet trosset regnet og hoppet i elva. Det gjorde også Gunnar Nicolai Halvorsen, som den gang fortsatt var medlem i Arbeiderpartiet. «Dette er fantastisk! Heia Nedre Eiker! Jaaaaa!!!!» jublet de og hoppet i elva.

Nå har jubelen stilnet.

En kommune i pengenød

Det var en økonomisk hardt presset kommune som sa nei til Drammen i juni 2016. Nedre Eiker har i en årrekke nærmest vært stamgjest på den beryktede Robek-lista, altså lista over kommuner som er i så hardt økonomisk uvær at de må ha godkjenning fra departementet for å ta opp lån og som blir sett i kortene hver gang de skal vedta et budsjett. De siste 15 årene har Nedre Eiker vært inne i dette lite trivelige kommunale selskapet tre ganger: Fra 2003 til 2005. Fra 2010 til 2012. Og så havnet de inn igjen i 2014.

Da først folket, og så det politiske flertallet sa nei til Drammen, var Nedre Eiker fortsatt en Robek-kommune.

Men, til tross for de dystre utsiktene, gjelden, de lave inntektene og de store investeringene de sto overfor: I juni 2016 var de enige om at de skulle klare dette aleine. Så skjedde noe.

En høstdag i 2016 var plutselig alt snudd på hodet. Noe må ha ristet i grunnvollene i kommunen, for bare seks måneder etter at de folkevalgte sa nei til Drammen, samlet kommunestyret seg for å ombestemme seg.

Snuoperasjonen

«Etter vedtak i kommunestyresak 59/16 fra 15. juni 2016 har det skjedd vesentlige endringer som tilsier at saken bør behandles på nytt», het det i sakspapirene fra rådmannen.

Vesentlige endringer, altså. De var på Robek-lista og økonomien var mildt sagt presset da de sa nei til sammenslåing. Hva kunne ha forandret seg så radikalt i løpet av noen måneder at de ville snu opp ned på alt?

Senterparti-politiker Magnus Weggesrud, en av de tre som feirende hoppet i elva, sier han utpå høsten 2016 begynte å høre rykter om at krefter i Arbeiderpartiet angret og ville snu. Og under en røyk av rykter ulmet det i Aps lokallag.

Den første alarmen gikk da statsbudsjettet kom 5. oktober. Der sto det at Nedre Eikers «frie inntekter» var anslått å øke med bare 1,9 prosent fra 2016 til 2017. Det var langt under landsgjennomsnittet på 2,7 prosent.

9. november kom en representant fra Fylkesmannen på besøk til et medlemsmøte i Nedre Eiker Ap. Da gikk alarmen for andre gang. I referatet fra det interne Ap-møtet heter det at representanten blant annet kunne fortelle at kommunen manglet økonomisk handlingsrom og at de måtte dekke en gjeld på 52 millioner kroner for å komme seg ut av Robek-lista.

Etter Fylkesmannens presentasjon, la ordfører Bent Inge Bye (Ap), som hadde vært motstander av sammenslåing, fram utdrag fra rådmannens dystre budsjettforslag. Der var eiendomsskatt lansert som en løsning for en gjeldstynget kommune. Etter møtet sa Ap-politiker Rolf Bergersen til Eikerbladet at Fylkesmannens rapport hadde vært utslagsgivende for ham: «Det så veldig sjabert ut med økonomien (…). Da statens innstramming av inntektssystemet førte til at de trakk 30 millioner i året i overføringer til oss, ble Nedre Eiker satt i en så stor økonomisk skvis at vi må gjøre noe aktivt i retning kommunesammenslåing». Også ordfører Bye var opptatt av «kutt i basistilskuddet til småkommunene som nå fordeles på store kommuner».

Etter at Ap hadde snudd, ba formannskapet rådmannen legge fram saken om sammenslåing på nytt, og nå gikk det fort i svingene. 14. desember, bare to uker før 2016 var omme, vedtok et flertall i kommunestyret at de likevel skulle si ja til Drammen. Grunnen var at økonomien var så kraftig forverret de siste månedene.

Men var den det? Var inntektene i ferd med å svikte dramatisk i en kommune som sleit allerede i juni?

Ingen grunn til panikk?

To år seinere har kommunen levert et samlet overskudd på 140 millioner kroner. De har nedbetalt gjeld, de har bygget opp et fond på 60 millioner kroner, og de søker seg nå ut av Robek-lista. Rådmannen opplyser at de styrer mot overskudd også i år.

Det gjensto bare to uker av 2016 da politikerne fikk økonomisk panikk. Da årsrapporten kom, viste det seg at de hadde gått 69 millioner i overskudd det året. De var faktisk midt inne i en økonomisk opptur da de fikk panikk.

I juni, rett før flertallet sa nei til sammenslåing, sendte rådmannen et brev til de ansatte i kommunen der han fastslo at kommunen i lengre tid hadde slitt med dårlig økonomi, og med «nytt inntektssystem ser ikke dette ut til å bli bedre fremover». I brevet het det også at kommunen hadde et underskudd på 52 millioner som måtte nedbetales for å få kommunen ut av Robek-lista. Det samme tallet som ble presentert av Fylkesmannen på høsten, lå altså på bordet også da kommunen sa nei til Drammen. Hva var blitt så mye verre?

Ordfører Bent Inge Bye peker på de langsiktige økonomiske vanskene når han skal forklare hvorfor det ble sammenslåing. Når vi påpeker at det økonomiske uværet var kjent i juni også, og spør konkret hva som forandret seg på høsten, peker han på statsbudsjettet og effekten av inntektssystemet.?– Men det var kjent i juni at inntektssystemet ville slå negativt ut?

– Ja, men vi hadde ikke tallet da. Det fikk vi først ved statsbudsjettet. Da så vi inntektssvikten som var ventet. Vekstraten var på bare 1,9 prosent. Da gikk det ikke lenger, sier Bye.

Men hva viste statsbudsjettet? Gunnar Nicolai Halvorsens versjon er sånn: Da de vedtok å stå aleine i juni, viste budsjettet for 2016 frie inntekter på 1,19 milliarder. I statsbudsjettet som skremte dem, hadde det økt 1,21 milliarder. Kort sagt: Den høsten da den økonomiske panikken brøt ut, gikk det bedre enn da de sa nei i juni. Det sto svart på hvitt i statsbudsjettet. To år etterpå viser det seg at inntektene bare har økt.

1,9 prosent-ligningen

Gunnar Nicolai Halvorsen kan unektelig minne om en kverulant. Han nekter å la den lille detaljen han mener forklarer alt ligge. Han mener det store mesterstykke som fikk kommunestyret til å snu, var at sammenslåingstilhengerne fikk et godt resultat til å se ut som et dårlig. Hans versjon, som han gang på gang har forsøkt å forklare fra talerstolen i kommunestyresalen, er sånn: Da statsbudsjettet kom, snakket ingen om at inntektsanslaget for året de var inne i var oppjustert. I stedet pekte rådmann og ordfører på en veksten året etter var blitt slakere – fordi 2016-tallene nå var bedre. Differansen mellom det de var i ferd med å få av inntekter i 2016 og det som var budsjettert for 2017, var spist opp fordi det gikk så bedre enn ventet.

I et brev til Nedre Eiker Arbeiderpartis medlemmer før saken skulle opp til ny behandling på høsten, var vekstprosenten et sentralt poeng. Da rådmannen la fram en ny sak om sammenslåing, var den viktige «vesentlige endringen» at «framlegget av statsbudsjett for 2017 forverrer rammebetingelsene for Nedre Eiker. Det anslås en vekst i frie inntekter på kun 1,9 %» noe som «betyr en antatt inntektssvikt på 10,3 millioner». Men Nedre Eiker var ikke i ferd med å tape inntekter. Tvert imot. Det økonomiske uværsvarselet var et feilvarsel.

Rådmann Truls Hvitstein avviser Halvorsens versjon.

– Halvorsen sammenligner epler og pærer. Vi måtte forholde oss til rammene i statsbudsjettet. Der var veksten i inntekter altfor lav i forhold til utgiftene våre. Hadde vi på det tidspunktet hatt et fond, kunne vi dekket inn 2017-budsjettet. Men det hadde vi ikke. Vi hadde ikke fått lov til å lage et budsjett ut fra et håp om at inntektene til slutt kunne bli høyere, sier han.

– Men noen uker etterpå viste det seg at inntektene ble høyere. Dere har levert rekordoverskudd i to år. Det første overskuddet kom rett etter at dere spådde inntektstap og vedtok sammenslåing på grunn av det?

– Ja, i ettertid så vi at vi fikk et annet resultat enn ventet. Det gjorde alle kommunene. Men vi måtte forholde oss til informasjonen vi hadde da.

«I overkant forsiktig»

Det har vært bråk i to år i Nedre Eiker kommune, og uroen virker bare å tilta i styrke. Gunnar Nicolai Halvorsen har brutt med Arbeiderpartiet, og For Nedre Eiker ligger i brevkrig mot partiet som snudde. Bare en representant for Ap har signert oppropet fra For Nedre Eiker – hoppsjef Clas Brede Bråthen. Per Olaf Lundteigen (Sp), som er fra nabokommunen Øvre Eiker, har også kastet seg inn i kampen på Halvorsens side. I ettertid vet vi at inntektene var i vekst da politikerne på grunn av en kraftig forverring snudde. Burde ikke rådmannen sett det og rapportert om det? Kontrollutvalget i kommunen ba for et år siden Buskerud kommunerevisjon undersøke hvorvidt rådmannen visste hvor bra 2016 tegnet til å bli før han 14. desember 2016 la fram saken om kommunesammenslåing for andre gang. Han varslet tross alt en vesentlig forverring av økonomien bare to uker før det gode året var omme.

«Foranalysen» fra fylket konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gå videre med saken. Rådmannen hadde ikke feilinformert mot bedre vitende. Men de fant at reduserte pensjonskostnader var kjent allerede i juni 2016, og at de burde ført til budsjettendring. De økte inntektene var usikre, men rådmannens versjon var «i overkant forsiktig», fastslår de.

– Som Robek-kommune måtte vi få budsjettet godkjent av Fylkesmannen. Der måtte vi bruke de tallene statsbudsjettet ga. For å få det til å gå opp måtte vi stryke mange planlagte investeringer. Mitt forslag var eiendomsskatt, men da det ikke ble flertall for det og politikerne så kuttene som måtte til, gikk de for sammenslåing. Hvis jeg kan få være etterpåklok, vil jeg si at jeg angrer på at jeg ikke la fram en mer omfattende sak til møtet i desember. Der kunne de økte inntektene vært forklart og satt i kontekst, og da ville vi vist hvor lite de betyr i det store bildet. Men formannskapet ba meg legge fram en kort sak. De ville ikke ha en omfattende sak på bordet, forklarer rådmann Truls Hvitstein.

«En skremmende sak»

Det er høsten 2018. Dette er to år siden rådmannen var «i overkant forsiktig». Det er ett år til Nedre Eiker slås sammen med Drammen og Svelvik. Er ikke tida inne for å la det ligge og begynne å se framover? Kan de ikke gjøre seg ferdig med denne hersens reformen, slik folk har gjort i resten av landet?

Økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høyskolen i Hedmark forsker på kommuneøkonomi og har de siste årene vært en kritiker av kommunereformen. Han har fattet interesse for tilfellet Nedre Eiker og sier han reagerer på den lokale prosessen. Han har laget en utredning som er forelagt kommunen og deler Halvorsen versjon.

– Halvorsens framstilling av dette er solid og skikkelig. Det som skremmer meg med denne saken, er dette: Når burde rådmannen og administrasjonen hans vite at det lå an til så store merinntekter som de fikk i 2016? Svaret er at det begynte å manifestere seg høsten 2016. Da så vi at det kom til å komme store skatteinntekter til kommunene det året. Jan Tore Sanner gikk ut i oktober og sa at kommunene skulle få beholde de ekstraordinære inntektene. Så det var en kjensgjerning da at det kom til å bli et godt år. Det skulle vært formidlet. I stedet ble det framstilt som at rådmannen omtrent ikke klarte å lage budsjett. Politikerne og innbyggerne ble slik jeg ser det ført bak lyset, og det skaper mye vondt blod etterpå, sier professoren.

Han mener tallene taler for seg.

– De har 140 millioner kroner i overskudd på to år. De har bygget opp et fond på 60 millioner og kunne vært ute av Robek allerede i fjor. Det er slående at rådmannen midt i desember 2016 ikke formidler til kommunestyret hvordan det ligger an før de snur og går bort fra et vedtak de gjorde bare seks måneder før, sier Jensen, som legger til at inntektssystemet ikke slår negativt ut for Nedre Eiker.

– Dette er en kommune med 25.000 innbyggere. Det er ikke en liten kommune, sier Bjarne Jensen.

Toget har gått

Mjøndalen er en stasjonsbygd vest for Drammen. Bebyggelsen, spesielt på nordsida av elva, er sammenhengende mellom de to kommunene som nå skal bli én. Hverdagen til mange av dem som bor og jobber her, handler om pendling på kryss og tvers av kommunegrenser. Mange av dem som tar til orde for en sammenslåing, viser til nettopp det: For alle praktiske formål er de en del av Stor-Drammen uansett. Også motstanderne av sammenslåing viser til det samme: Drammen og Nedre Eiker er sammenvevd i dag – og det fungerer helt fint som to kommuner. Det er jo ikke akkurat grensevakter eller tollmurer mellom de to.

I bebyggelsen fra togstasjonen og ned mot elva ligger Nedre Eikers rådhus, som fortsatt står her i oktober 2018. Her holder varaordfører Elly Therese Thoresen fra Høyre til. Hun har vært for sammenslåing hele tida, selv om hun helst skulle hatt med flere enn bare Drammen og Svelvik.

– Det var bare drøyt 30 prosent frammøte, og en folkeavstemning er uansett rådgivende. Vi har gått til valg på sammenslåing, og heldigvis snudde flertallet. De må bare protestere. Det er deres rett. Men toget har gått.

Hun er inne på det samme som ordfører Bent Inge Bye: De langsiktige økonomiske utsiktene tilsier at de måtte slå seg sammen. Det spiller liten rolle at det har vært et overskudd i 2016 og 2017 – de klarer på sikt ikke å stå aleine. I et leserbrev i Drammens Tidende denne uka skriver Ap-gruppeleder Øyvind Hvidsten om motstanderne at de «maser hele tiden om en forverring som ikke skal ha funnet sted. Spørsmålet er vel heller om det har skjedd en forbedring som tilsier at vi kan klare oss alene. Det har det per dags dato ikke».

Men det er ikke det spørsmålet de stiller seg i For Nedre Eiker. De spør snarere om det er sant at det ble verre utover høsten 2016, slik politikerne trodde. Når man teller opp to år seinere, synes det godt dokumentert at det heller ble bedre. Oppturen har bare fortsatt og fortsatt.

Det økonomiske uværet som ble varslet høsten 2016, viste seg å være et feilvarsel. Etter to relativt gode år for kommunen, er det store bildet likevel at kommunen ikke ville klart seg aleine, mener både ordfører Bye og varaordfører Thoresen.

De har skoler som må pusses opp, et nytt sykehjem som skal bygges, et renseanlegg som må fikses. 140 millioner på to år, og et fond på 60 millioner er ikke i nærheten av nok.

– Nå får vi bygget sykehjem på grunn av sammenslåingen, sier hun.

Aldri for seint å skilles

I de 13 kommunene som er i ferd med å bli tvangssammenslått med naboer, jobber nå fellesnemnder for å gjøre den nye kommunen som kommer best mulig. Over hele landet er våpnene lagt ned.

Det betyr ikke at alle sår har grodd. Tysfjord kommune i Nordland deles i to og fordeles på Narvik i nord og Hamarøy i sør. Det har de lært seg å leve med, sier Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap). Men departementet kjørte over kommunen da de skulle avgjøre hvor grensa skal gå.

– Da ble det brann i rosenes leir. De har laget et arr her nå. Det blir uvennskap, ufred, krangel og bråk. Har de glemt hva demokrati er? spør han.

I Søgne i Vest-Agder, som tvangssammenslås med Kristiansand og Songdalen, har aktivist Lajla Elefs­kaas lagt ned arbeidet.

– Det ser håpløst ut. Fristene er veldig korte. Det går fort unna. Jeg merker at mange er oppgitte. Vi blir spist opp, men jeg tror det er mest resignasjon nå. Vi har sendt inn dokumentasjon på hva som har skjedd til hvert eneste departement, til Stortinget, s­ivilombudsmannen … Det er ikke så mye mer vi kan gjøre, sier hun.

Sånn lyder refrenget fra kommunene der motstanden kokte. I Nedre Eiker fortsetter klagesangen. Det hører med til historien at også Nedre Eiker har et flertall i kommunestyret for sammenslåing og at fellesnemnda her også jobber for Nye Drammen. Per i dag er det lite som tyder på at Nedre Eiker kommune kommer til å snu igjen. Men i motsetning til de fleste steder ellers i landet, virker motstanden her ute bare å vokse.

Finnes det håp for aktivistene?

På 1960-tallet gjennomførte Norge den mest storstilte kommunesammenslåings-bonanzaen noensinne. I toppåret 1964 ble omtrent hver fjerde norske kommune nedlagt. Også da til massive protester flere steder. Tidlig på 1970-tallet reiste et regjeringsoppnevnt utvalg landet rundt for å gjøre sine vurderinger. I 1974 og 1975, ti år etter de mange sammenslåingene, ble elleve av dem annullert, og i alt 21 kommuner ble delt. Slik gjenoppsto kommunene som i et tiår hadde vært slettet fra kartet. Over hele landet fikk kommuner innvilget skilsmisser: Salangen og Lavangen. Moskenes og Flakstad. Brønnøy og Sømna. Ålesund og Sula. Ørskog, Skodje og Stordal. Stryn og Hornindal. Nord-Fron og Sør-Fron. Tolga og Os. Ullensvang og Eidfjord.

I Nedre Eikers nabolag fikk Ringerike og Hole skille lag igjen i 1977, etter 13 år. Kanskje har de ikke ett år på seg i Nedre Eiker, men 13. Det politiske flertallet fortsatt står på sitt: En sammenslåing med Drammen er det eneste rette. Men den voksende gruppen motstandere håper en høring kan gi svar på hva som skjedde høsten 2016. På sikt vil enda flere enn de 2000 som har meldt seg inn da kanskje oppdage at Nedre Eiker burde stå aleine, håper de. Men flere må vekkes.

En bolle for folkestyret

En mandag kveld i oktober, to år etter høsten da alt snudde, er Tarald Ellingsen, Gunnar Nicolai Halvorsen og en gruppe ungdommer hjemme hos 17 år gamle Eirin Skinnemoen for å stifte For Nedre Eiker Ungdom. Det er seint på kvelden, og det føles seint for sakens del. Men de siste kommunekrigerne har ingen planer om å gi seg. Over 1500 har signert kravet om en åpen høring. Og onsdag denne uka var det som om Ap-ordføreren hadde kjent nok på presset fra den voksende aksjonen. Han rykket ut i lokalavisa og åpnet for en høring. Nå krangles det om detaljene, og som alltid er det der både djevelen og alt annet skjuler seg, i alle fall hvis du spør Gunnar Nicolai Halvorsen: Mens ordføreren mener han bør lede et ekstraordinært kommunestyremøte, vil For Nedre Eiker ha et åpent folkemøte, gjerne i Folkets Hus. Møtet må også ledes av en ekstern og nøytral part, ikke ordføreren som ledet an da Ap snudde. Han er rett og slett ikke habil, mener de.

For Nedre Eiker har vokst, men de har slitt litt med å engasjere ungdommen. Eirin Skinnerud prøver derfor å arrangere en folkefest. Kanskje vil ungdommen engasjere seg hvis de lokkes med boller og konserter.

– Jeg tenker at vi skal ha et bord der en av oss står, så folk kan komme og stille spørsmål, sier Eirin.

Det syns Halvorsen og Ellingsen høres lurt ut. Ungdommene har to–tre band på lista. Men de har ikke penger.

– Men noen av disse bandene er engasjerte i saken allerede, så de vil kanskje stille likevel. Hvis ikke får vi vel bake en kake til dem, sier Eirin og ler.

– Hva kunne dere tenke dere å kalle arrangementet. Vi bruker jo ordene «folkestyre» og «sentralisering» … sier Tarald Ellingsen.

– Vi bør unngå sånne ord. Det er ikke alle ungdommer som … Blir det litt for mye av det, er det ikke så mange som kommer. Kanskje heller «Konsert for Nedre Eiker», sier Eirin.

Gunnar Nicolai Halvorsen er enig.

– Det er bedre å fortelle om folkestyret under arrangementet, sier han.

Kommer det et nytt tog?

Kampen mot kommunereformen er over landet rundt. Kanskje har toget for lengst forlatt Mjøndalen stasjon også. Men det virker som om det alltid går et nytt.

Det er ikke nødvendigvis det at Gunnar Nicolai Halvorsen vil snu flertallet og løse opp sammenslåingen på målstreken. Først og fremst vil han bare ha svar om hva som skjedde da Jan Tore Sanners reform kom til Nedre Eiker kommune høsten 2016.

Mannen som kom seilende til hjembygda si i en nordlandsbåt, sier de må vite hvor de kommer fra, selv om de kanskje blir slukt av Drammen nå.

– Når du navigerer til havs, er det ofte bra å krysspeile. Da trenger du to punkt: Et foran deg og et bak deg. Og ofte er det lettest å navigere ut fra det punktet du ser bak deg først, sier han.

knut@klassekampen.no

annikenm@klassekampen.no