Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181009/ARTICLE/181009970

Tolv år

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Tirsdag 9. oktober 2018

Seksjon: Lederen

• «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler. Rapporten undersøker hva som må til for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader, og hva konsekvensene av oppvarmingen blir. Den globale temperaturen har allerede steget med én grad siden starten på den industrielle revolusjonen, og i klimasammenheng har mange lenge snakket om togradersmålet. Den nye FN-rapporten utreder hva som skjer hvis temperaturstigningen i stedet holder seg på 1,5 grader. Da vil antallet folk som blir kastet ut i fattigdom reduseres med flere hundre millioner i 2050, og enormt mange flere planter og insekter vil overleve. Den halve graden har også store konsekvenser for vannforsyning, regnmengde og nedsmelting av permafrosten. FN slår i rapporten fast at det er innen rekkevidde å bremse den globale oppvarmingen, men at det vil kreve en formidabel og hittil usett innsats fra verdens nasjoner. Er de villige til å gjøre en innsats? Og her hjemme: Er vi?

• I går kom regjeringens statsbudsjett for 2019. Det er nærmest strippet for tiltak for å få ned norske klimagassutslipp. I stedet viser regjeringen til «utviklingen av ny klimavennlig teknologi internasjonalt», som den setter sin lit til for å få ned norske utslipp. Så mye mer er det ikke å finne om klimakutt i Norge. I sin nye rapport skriver FN om den samme teknologien at den er svært usikker og vanskelig å basere framskrivinger på, fordi den aldri har blitt utprøvd i stor skala. I statsbudsjettet viser regjeringen derfor at den ikke har en politikk for å få ned norske utslipp. I stedet legger den opp til privat forbruksfest, som øker nordmenns klimabelastning ytterligere. FN gir verdens beslutningstakere tolv år på å redusere utslippene med 45 prosent, målt i forhold til 2010-nivået. Det er omtrent samme tidsspenn som gjelder for vår hjemlige nasjonale transportplan, som viser at regjeringen evner å planlegge så langt fram. Nå kreves en konkret plan for tiltak som kan settes i gang med den kunnskapen vi har nå.