Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181008/PLUSS/181009931

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 har vendt hjem på lån fra København. Hva sa denne loven, og hvem var mannen bak den?

Loven som samlet Norge

Av Gro Steinsland
Gro Steinsland,
Professor emerita, UiO

Publiseringsdato: Mandag 8. oktober 2018

Seksjon: Kringla Heimsins

«Tiggermunken på tronen», Magnus Lagabøte, satte tydelige spor i norsk lovgivning.

MIDDELALDER

Denne høsten åpnet med en begivenhet på Nasjonalbiblioteket. Dørene ble åpnet for en mangesidig presentasjon av ny forskning på Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274. Med litt teft for nasjonale begivenheter kunne man ta signalet om et 750-års jubileum i 2024. Via strømmetjeneste ble seansen tilgjengelig for et landsdekkende publikum.

Landslovprosjektet er etablert som et tiårig forskningsprosjekt 2014–2024. Det drives ved Nasjonalbiblioteket med en engasjert direktør Aslak Sira Myhre som vertskap. Prosjektleder er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. Det filologiske granskingsarbeidet er ledet av Magnus Rindal, professor em. i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo.

FAKTA

Landsloven:

• Magnus Lagabøtes Landslov fra 1274 forvares av Det Kongelige Bibliotek i København, og er nå på hjemlån hos Nasjonalbiblioteket.

• Med løpende justeringer var Landsloven gjeldende rett i Norge i 400 år. Da Norge gikk i union med Danmark, ble loven i 1687 erstattet av Kristian IVs Norske lov, og senere av Christian Vs Norske lov.

• Denne teksten handler om mannen og tenkningen bak Landsloven.

Hjemvendt håndskrift

Med til historien hører at det vakreste av alle håndskriftene til Landsloven fra 1300-tallet, som har tittelen Codex Hardenbergianus, er vendt hjem. Vanligvis er den dyrebare kilden forvart i Det Kongelige Bibliotek i København. Etter iherdig innsats fra Nasjonalbibliotekets direktør er klenodiet donert til Nasjonalbiblioteket for fem år. Lovskriftet, som er skrevet på kostbart kalveskinn og illustrert med rike farge- og gullilluminasjoner, er blitt til i Bergen.

Det praktfulle arbeidet ble på 1500-tallert skjenket Hedvig Hardenberg, fruen til lensherren på Bergenhus. Med Hedvig ble dokumentet fraktet til København og forble der i 500 år.

Nå er det altså på hjemlån for forskning og formidling.

Filologisk grunnarbeid

I dette forskningsprosjekt hemmeligholdes ikke resultatene underveis, tvert imot står alt som skjer i formidlingens tegn. Samtlige involverte deler raust av kunnskaper og funn. Man fikk en opplevelse av at her er vi alle invitert til innsyn i en viktig del av vår felles historie.

Det filologiske grunnarbeidet har svære dimensjoner. For første gang i historien nedtegnes samtlige kilder og fragmenter til Landsloven. Det krever en omfattende kildekritisk innsats, hittil er mer enn 50.000 tekstvarianter notert. Dette nitide arbeidet skal publiseres og i neste omgang lede frem til en normalspråklig utgave av loven, kanskje også en paperback utgave for hvermann.

Tidligere utgaver av loven, for eksempel Keyser og Munchs fra 1848 og senere Absalons Tarangers, vurderte ikke det samlete kildemateriale. Det fullstendige tekstkritiske apparatet som dette prosjektet legger opp til, vil gjøre det mulig å avlese rettshistoriens utvikling og bredde. Variantene kan fortelle om ulik anvendelse av loven, om endringer over tid som spilte stor rolle for enkeltmennesker. Var det for eksempel nok at kvinnen alene samtykket til giftermål, eller trengtes samtykke fra far og brødre for at ekteskapstransaksjonen skulle være gyldig? Variasjonene i lovmaterialet kan gi oss nye innsyn i rettshistorien og kulturhistorien.

Preludiet

Hvem var han, den norske middelalderkongen Magnus med tilnavnet «lovforbedreren»? En konge som aldri førte krig, men la hele sin kraft i lovarbeid og samfunnsbygging. Han var sønn av Håkon Håkonsson, kongen som satt lengst av alle konger på tronen, hele 46 år, og styrte Norgesveldet på sitt største. Håkon var en utpreget intellektuell, åpen for europeiske kulturimpulser. Han giftet bort datteren Kristina til en sønn av spanske kong Alphonso X av Castilla og Leon. 100 sendemenn skal ha fulgt den unge prinsessen på brudeferden fra Tønsberg til Spania. Selvsagt var bryllupet et ledd i et politisk spill av alliansebygging. Kong Håkon påla sendemennene å studere spansk lovgivning under oppholdet i sør, især Castillas landslov som omtales som Las Siete Partidas.

Magnus Lagabøte

Kristinas yngre bror Magnus var ikke ment å bli konge. En eldre bror, Håkon Unge, var oppdradd som arvtaker til tronen. Men da denne uventet døde ung, ble Magnus, som var utdannet i et fransiskanerkloster, kronet til konge. Magnus Lagabøte har vært kalt «tiggermunken på tronen». Det skulle sette spor i norsk lovgivning.

Landsloven av 1274–76 bygger på gammel norsk lov fra de fire landskapslovene. Lov og ting hadde mennesker her til lands vært kjent med i generasjoner. I tillegg kommer romerske lovgivningsprinsipper og kjennskap til spansk lov utformet i Castilla. Den norske Landsloven er i europeisk målestokk en av de aller første lovsamlingene med gyldighet for et helt rike.

Det er enestående at den norske Landsloven med løpende justeringer forble gjeldende rett i 400 år. Da Norge kom i union med Danmark, ble loven i 1687 erstattet av Kristian IVs Norske lov, og senere av Christian Vs Norske lov, begge svakere lovsamlinger.

Det er imponerende hva Magnus Lagabøte fikk utrettet i sin korte levetid. Han døde bare 42 år gammel. Han reformerte først de gamle landskapslovene for Gula-, Borgar-, Eidsiva-, og Frostatinget som gjenspeilte rettstenkning fra det førkristne samfunnet. I tillegg til Landsloven utformet han en ny Bylov. Landsloven ble nyttet på Orknøyene, Shetland og Færøyene, mens Island fikk sin egen lovbok, Jarnsiða.

Lovområder

Landsloven er disponert i ni bolker som omhandler rettssystemet, kongemakten, forsvaret, vern av eiendom og liv, ekteskap og arv, odelsjord, rettsforhold til jordeiendom, lov og gjeld, pant og handel, tyveri og edsavleggelse. Kristenrettene fra de gamle landskapslovene ble ikke inkorporert ettersom erkebiskop Jon Raude kjempet sterkt for kirkens rettigheter. Feiden mellom konge og kirke ble først løst med den såkalte Sættargjerden i Tønsberg av 1277. Da hadde kirken oppnådd betydelig skattefradrag og juridiske privilegier.

Noe av det bemerkelsesverdige med Landsloven er at den tar hensyn til mennesker uten makt, fattige, til kvinner og barn. Man kan vel si at på noen områder er det skjedd et kvantesprang fra Den eldre Gulatingslovens menneskesyn. I tilfelle uår, matmangel og sult løste den eldre loven krisen på sin måte: Var det ikke var nok mat til treller og frigivne, skulle husherren la grave en grav på kirkegården. Inntil fire treller eller frigivne skulle plasseres i graven. Den som levde lengst av disse, skulle hentes opp og gis mat. Landsloven vitner om at et nytt menneskesyn har fått feste. Loven fastslår allmenn almisseplikt. Den som stjeler et brød av sult, skal ikke straffes, men gis mat. Dersom den som sulter, ikke får mat, kan han ta det han vil. Men om en frisk og mett mann stjeler, skal han først ha juling og deretter settes i arbeid!

Kristent menneskesyn

Disse nyvinningene i humanitet i loven kan settes i forbindelse med prinsipper av kristent opphav. Alle mennesker er skapt av Gud. Derfor fastslås alminnelig omsorgsplikt for alle mennesker, ikke bare for egen slekt som var tanken i eldre tid (inntil 6. slektsledd).

En viktig holdning er også at den som har forbrutt seg mot loven, skal føres tilbake til samfunnet. Derfor skal lovbryteren få nye muligheter og settes i virke heller enn umiddelbart henges eller lemlestes. Landsloven speiler et universelt, kristent nesteforhold.

En enhetlig lov for hele landet var et mer effektiv styringsredskap for en konge enn hva de eldre landskapslovene var. Med en felles lov ble det etablert en klar kommandostruktur. Men loven gir ikke plass for en kongelig tyrann. Selve styringsfunksjonen er kompleks. Dommer skal avsies av kongen sammen med et flertall lagmenn og sysselmenn. I alvorlige saker skal også meddomsmenn være med. Dermed sikres flere nivåer av lovtolkning og domsavgjørelse. Er dommen for mild eller for streng, er den ikke god og skal ikke følges. Tanken er at Gud skal være fornøyd med dommen.

Guds fire døtre

Her kommer den særegne ideen om Guds fire døtre inn i rettssystemet. Grunnlaget for metaforen om Guds døtre er hentet fra Bibelens Salme 85 og utfoldes i Kongespeilet som er eldre enn Landsloven. De fire døtrene er Miskunn, Sannhet, Fred, Rettvishet – de skal alle være med på domsavgjørelsene. Først når de fire døtrene hver har sagt sitt i rettsprosessen og kan omfavne og kysse hverandre, er Gud fornøyd med dommen.

Det ser ut som tilliten til loven var stor i middelalderen. Landsloven ble lenge kalt for «St. Olavs lov» og nøt stor respekt. Med formidlingen av det pågående Landslovprosjektet er vi alle invitert til å bli bedre kjent med røttene for vårt rettssamfunn.

gro.steinsland@iln.uio.no