Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181004/PLUSS/181009950

Hurtigpost fra ­tarmhjernen

Av Bjørn Vassnes

Publiseringsdato: Torsdag 4. oktober 2018

Seksjon: Viten

MAGENS MENING: Magen og hjernen kommuniserer raskere enn tidligere antatt. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX

Forskere har funnet en hittil ukjent direkte link fra magen til hjernen.

fysiologi

Du har kanskje hørt snakk om at det finnes en hjerne nummer to nede i magen, eller mer presist: i tarmen.

Dette er mer enn en metafor: Forskere ved Duke University (USA) har påvist at denne «hjernen i magen» er utstyrt med sanse-reseptorer knyttet til et nettverk av nevroner, med direkte forbindelse til hovedhjernen.

Dette gjør at tarmen kan kommunisere med hjernen, sende signaler til den med nevrotransmittere i løpet av noen mikrosekunder.

Ilpost fra magen

Til nå har man trodd at tarmen kommuniserer med hjernen på et mer indirekte og omstendelig vis: Stoffer i maten, som for eksempel tryptofan, trigger produksjon av hormoner, som ledes med blodstrømmen opp til hjernen, for der å trigge produksjon av signalstoffer som serotonin.

Det er slik du blir mett og trett av et solid kjøttmåltid. Men det tar gjerne litt tid, og derfor kan man risikere å spise litt for mye før man oppdager at man har fått nok.

Og denne hormonelle formen for kommunikasjonen finnes, men forskerne ved Duke fant at det i tillegg finnes en «ilpost-service», en direkte link gjennom nervenettet. Dette påviste de ved å «farge» et virus med selvlysende farge, som de så injiserte i magen til mus. Da kunne de se hvordan signalet raskt spredte seg til hjernen.

Etterpå gjorde de laboratorieforsøk der de kunne se hvordan nevroner og tarmceller in vitro («i glass») automatisk søkte sammen, og begynte å fyre signaler. Og når forskerne tilførte sukker, tok denne aktiviteten seg kraftig opp.

Oversett snarvei

Hva betyr dette? Det betyr for det første at forskere og medisinere antakelig har benyttet feil modell når de har forsøkt å utvikle medikamenter for å hjelpe folk som spiser for mye, som ikke klarer å kontrollere appetitten.

Da har de bare rettet seg inn mot den langsomme, hormonelle kommunikasjonsveien, og oversett den nevrale «snarveien». Det betyr at hjernen har reagert for seint, at den ikke har klart å stanse sulten før man allerede hadde spist for mye.

Forskerne vil derfor prøve å finne hvordan de eventuelt kan påvirke denne andre, raskere kommunikasjonsveien, slik at hjernen raskere kan «skru av» sultimpulsen. Med andre ord: finne mer effektive slankemidler.

viten@klassekampen.no