Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180927/PLUSS/180929936

Lesekulturen har vært avgjørende for sivilisasjonens framgang. Hva skjer når internett endrer lesevanene?

Når vi glemmer å lese

Av Bjørn Vassnes

Publiseringsdato: Torsdag 27. september 2018

Seksjon: Viten

TENK PÅ BARNA: Barn må lese mange – og lange – tekster for å bli fullverdige lesere og skriftbrukere, skriver Bjørn Vassnes. BILDE: CHILDREN READING, PEKKA HALONEN (1916), WIKIMEDIA COMMONS

Mennesket fødes ikke ferdig. Både kognitive og politiske evner formes av evnen til å lese.

LESE-FORSKNING

«Boksalget går tilbake? So what?» Mange tenker nok at dette ikke er så farlig, at det er et problem kun for bokbransjen, og at bransjen har seg selv å takke, fordi de ikke henger med i tiden. Bøker på papir – er ikke det håpløst gammeldags? Men det minkende boksalget kan sees som et tegn på en dypere, og mer alvorlig, trend: Bokbransjens krise er skriftkulturens krise. Nedadgående leseferdigheter og leselyst truer selve grunnlaget for den moderne sivilisasjonen, og dermed det meste av de godene vi har tatt for gitt.

FAKTA

Nye lesevaner:

• Ifølge leseforskeren Maryanne Wolf er bruken av digitale medier, på bekostning av tradisjonelle papirmedier, i ferd med å svekke leseferdighetene våre – og med det en rekke andre kognitive ferdigheter.

• Skumlesing er blitt den nye lesingen, mener flere forskere.

• Ifølge Bokhandlerforeningen leste nesten ni av ti nordmenn minst én bok i fjor. I snitt leser norske lesere litt mer nå enn for to år siden.

• Maryanne Wolf kommer til Stavanger 3-4 oktober, til konferansen E-READ.

Språk og læring

For å kunne forstå hva som skjer, må vi se på hva lesing er, og hva det gjør med oss. Mennesket fødes ikke ferdig. Vi er avhengige av å få de riktige inputene fra de rundt oss, for å kunne fungere i samfunnet vi vokser opp i. Dette gjelder ikke minst talespråket, som vi alle er født med anlegg for, men som trenger læring og trening for å utvikles. Dette har vi hatt med oss i hundretusener av år, vi vet ikke nøyaktig hvor lenge. Men uten talespråket hadde vi neppe eksistert i dag.

Det var imidlertid skriftspråket som skulle gi oss sivilisasjon. Det var skriften, og skriftkulturen, som gjorde utvikling av vitenskap, moderne teknologi og demokrati mulig. Uten denne hadde vi fremdeles vært fanget i «den malthusianske fellen»: Fram til rundt år 1800 var den globale levestandarden ikke høyere enn den var for flere tusen år siden. Sult og sykdommer herjet. Men i takt med at allmenheten fikk lese- og skriveferdigheter, og skriftmedier som bøker og aviser ble mer brukervennlige, bidro spredning av kunnskap og informasjon til dramatiske fremganger i vitenskap, teknologi og samfunnsutvikling. Noe som bidro sterkt til økonomisk vekst, velferdsforbedringer og demokratisk utvikling.

Nevrale nettverk

I motsetning til talespråket har ikke skriftspråket vært lenge nok med oss til å ha satt genetiske spor. Men når vi begynner å lese som barn, sørger denne aktiviteten for at det utvikles nevrale strukturer tilpasset lesing og skriftforståelse. Det er nevrale nettverk som opprinnelig er evolvert for ferdigheter vi trengte i steinalderen (som å tolke dyrespor) som blir «resirkulert» til et nytt formål, for å bruke terminologien til kognisjonsforskeren Stanislas Dehaene. Mens talespråket er lett å øve opp – det kreves nesten bare at barn lytter – trenger lese- og skriveferdigheter aktiv innsats, og det pedagoger kaller «mengdetrening». Barn må lese mange – og lange – tekster – for å bli fullverdige lesere og skriftbrukere.

Leseforskere som Maryanne Wolf har vist oss at lesing gir en rekke bonuser. Wolf har beskrevet hvordan leseferdighet også gjør oss i stand til andre kognitive aktiviteter: som å tenke abstrakt, i analogier, dra logiske slutninger, se ting i perspektiv, foreta kritiske analyser. Det er derfor skriftkulturen var en forutsetning for både vitenskap og det moderne demokratiet. Men også for å sette seg inn i andres liv gjennom for eksempel romaner (som «Steven Pinker var inne på i The Better Angels of Our Nature»). Uten skriftkulturen, ingen moderne sivilisasjon.

Nye medievaner

Men som Wolf og en rekke andre forskere har vist, er skriftkulturen nå i fare. Fordi nye medievaner ikke lenger gir barn den lesetreningen de trenger, ikke bare for å kunne fordøye og tolke lengre og vanskelige tekster, men også for å utvikle de nevnte kognitive ferdighetene. Og dette skjer raskt, og mer dramatisk enn de fleste er klar over. I en artikkel i The Guardian, i forbindelse med sin kommende bok («Coming Home: The Reading Brain in a Digital World»), refererer Wolf til forskere rundt hele kloden som kan fortelle ulike sider ved den samme historien: hvordan bruken av digitale medier, på bekostning av de tradisjonelle papirmediene, er i ferd med å svekke leseferdigheten, og dermed også andre kognitive evner:

Litteraturviteren Mark Edmundson forteller om hvordan dagens collegestudenter nå skyr unna den klassiske litteraturen fra 18- og 1900-tallet. De har ikke tålmodighet til å lese så lange og kompliserte tekster. Anne Mangen og kolleger på Universitetet i Stavanger har latt studenter lese litterære tekster på skjerm og på papir og funnet at de som leser på skjerm (noe myndighetene nå helst vil at alle skal gjøre, fordi det er billigere), forstår tekstene dårligere enn de som leser dem på «gammeldags» papir. Mens leseforskeren Naomi Baron har funnet at selv den «digitale generasjonen» foretrekker å lese fra papir, fordi de da fordøyer teksten bedre. Og Tami Katzir fra Universitetet i Haifa har vist at de negative effektene fra skjermlesing allerede er merkbare fra fjerde klasse. Over hele kloden fører skolemyndighetenes politikk for fremme av digitale medier til at vi utdanner en generasjon med stadig dårligere leseferdigheter.

Flyktige snutter

Forskere som Ziming Liu har gjennom detaljerte følgestudier vist hva som skjer når vi leser fra skjerm. Vi venner oss automatisk til å «skumme» gjennom teksten, istedet for å lese den grundig. Vi leser i mønstre som likner bokstavene F eller Z. Vi leser kun den første linjen grundig, og så skummer vi raskt nedover. Dette gjør at lesingen blir overfladisk, og at vi går glipp av mye. Som Wolf skriver: «Når den lesende hjernen skummer på denne måten, reduserer det tiden vi bruker på dype leseprosesser. Vi får ikke tid til å forstå kompleksiteten, forstå hverandres følelser, å oppdage skjønnhet, eller frembringe tanker på egen hånd.»

Mye av våre lesevaner blir lagt i tidlig alder. Dersom barn aldri venner seg til å lese lange, og mer komplekse tekster, fordi de er for opptatte av medier med stadige distraksjoner, vil de neppe orke, eller klare, å lese lange, komplekse tekster senere i livet. De vil for alltid være fanget i de korte, flyktige snuttenes univers, som ikke gir rom for videre perspektiver, kritiske vinklinger, eller å utvikle tanker og historier på egen hånd.

Ja, digitale medier har gitt oss mange fordeler, ikke minst når det gjelder å oppsøke ny informasjon, raskt. Men om vi glemmer å lese på «gammelmåten», står vi i fare for å miste noe langt viktigere.

viten@klassekampen.no