Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180811/NTBU/54337873

NASA utsetter oppskyting av sonde mot sola

Publiseringsdato: Lørdag 11. august 2018

NASA har besluttet å utsette oppskytingen av romsonden Parker til søndag. Romsonden skal bevege seg historisk nær solas overflate.

NASA har besluttet å utsette oppskytingen av romsonden Parker til søndag. Romsonden skal bevege seg historisk nær solas overflate.
Oppskytningen av Parker Solar Probe var planlagt å finne sted fra Cape Canaveral i Florida innen et 65 minutter langt oppskytingsvindu som startet klokken 3.33 lokal tid natt til lørdag.
Den er nå utsatt til søndag i stedet, i et oppskytingsvindu som starter klokken 3.31 (9.31 søndag morgen norsk tid), opplyste NASA ved 10.40-tiden lørdag morgen norsk tid. Da hadde det opprinnelige oppskytingsvinduet akkurat stengt.

Tekniske problemerUtsettelsen er begrunnet med at teknikere trenger mer tid på seg til å undersøke hvorfor en alarm som varsler om gasstrykk av helium, utløste seg i siste øyeblikk før oppskytingen skulle igangsettes lørdag.
Til tross for at oppskytingen skulle finne sted midt på natten lokal tid, hadde tusener av mennesker samlet seg for å få med seg sondens ferd opp i rommet. De måtte gå skuffet hjem da tiden rett og slett rant ut for teknikerne.
Opprinnelig skulle oppskytingen finne sted 4. august, men ble også da utsatt grunnet tekniske problemer. Prosjektet har en prislapp på 1,5 milliarder dollar.

Mot solaNASA benytter en rakett av typen Delta IV Heavy for å ta sonden opp i rommet. Deretter kommer den til å bruke sju år på å fullføre oppdraget sitt.
I løpet av disse årene kommer sonden til å bevege seg 24 ganger inn i det ytterste laget i solatmosfæren – i en bane rundt seks millioner kilometer unna solas overflate.
– Vi kommer til å dra dit intet romfartøy har vært før, sier Johns Hopkins University-fysikeren Nicola Fox, en av forskerne bak prosjektet, til NBC News.

Historisk prosjektI løpet av ferden kommer romfartøyet til å nå en hastighet på over 720.000 kilometer i timen, noe som gjør det til tidenes raskeste menneskeskapte objekt.
Sonden er beskyttet av et kraftig varmeskjold.
Det 11 centimeter tykke skjoldet gjør at romfartøyet skal kunne takle temperaturer på mange tusen varmegrader uten at varmen inne i selve sonden overstiger 29 grader.
Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter, omtaler prosjektet som svært krevende.
– Å reise til sola er vanskeligere enn en skulle tro. Det krever 55 ganger så mye energi ved oppskytning for å nå sola, sammenlignet med energien som kreves for å dra til Mars, sier Brekke i en epost til NTB.

Kan gi viktige svarSolforskeren forklarer at man i flere tiår har studert vår nærmeste stjerne med satellitter, men at romsonden Parkers planlagte ferd går inn i et uutforsket område.
Det gir unike forskningsmuligheter.
– Romsonden skal gi svar på flere uløste mysterier om sola. Hvorfor er solas ytre atmosfære mye varmere enn overflaten? Hva er det som akselererer solvinden til hastigheter på mellom halvannen og tre millioner kilometer i timen, spør Brekke.
– Og hvordan utløses solstormer, som kan skade vårt teknologibaserte samfunn og slå ut samfunnskritisk infrastruktur, legger solforskeren til om spørsmålene NASA vil ha svar på.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.