Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180809/PLUSS/180809842

Ferdaminne fra sommeren 2018

Av Sigmund Hov Moen,
frilansjournalist

Publiseringsdato: Torsdag 9. august 2018

Seksjon: I dag

Vi hadde hatt en velsignet fin jernbanereise med natt-toget fra Stavanger mot Oslo – lenge. På veg mot Egersund kom konduktøren slentrende inn i kafévogna. Han er oppvokst her og beviser det ved å annonsere «okka by» over høyttaleren ved ankomst.

Siden blir det mye «bakke opp og bakke ned». Langs skinnegangen og inne i hodet. Garborgs «Millom bakkar og Berg» avløses av Vilhelm Krags stemningsfulle Sørlandspoesi i «Valborgsnat». For natta kommer; natta i «dalstroka innfor». Tre timer senere befinner vi oss i bakkene ned mot Kongsberg – i skarp rute. NSB på sitt beste. Nå gjenstår bare en times busstur inn til Oslo. Det arbeides fortsatt i Liertunnelen.

Det er akkurat da det skjer; i det passasjerene som skal videre helt til Oslo skal gå inn i bussen som venter. To av de anslagsvis 15–20 er nemlig musikere. Hun bærer en grelt farget bratsjkasse, han en enda større og enda mer iøynefallende ditto for cello. Begge to er i 20–25-åra og snakker engelsk med Sørstatsaksent. Vi har allerede tatt plass på setene helt forrest i bussen og kan følge opptrinnet fra orkesterplass: sjåføren tenner på alle pluggene da de to høflig spør om det er mulig å ta med instrumentene inn i bussen? De er urolig for hva som kan hende dersom disse stues sammen med våre kofferter i bussens bagasjerom. Kan det ha vært kassenes spreke farger som har tirret kusken?

I alle fall er han 100 prosent avvisende; instrumentene skal i bagasjerommet. Om de ikke vil akseptere hans avgjørelse må de ta en annen buss. Basta!!!

Da vi intervenerer og syns dette er svært firkanta peker han på døra og ber også oss vurdere å ta en annen buss. Sekunder senere får vi begrunnelsen; for hva vil skje om Biltilsynet stopper bussen underveis, og oppdager løse gjenstander på to av setene? Det kan koste ham jobben! Forstår vi! Vi holder kjeft og berger plassen så vidt. Så bærer det av gårde mot Oslo mens de to musikerne står igjen på perrongen.

Kan det ha vært omtrent i det vi passerer Asker i 110 km/t at sjåføren får en mobiltelefonsamtale. Fem minutter senere legger han på. Vi lurer på hva Biltilsynet ville ha sagt om de hadde oppdaget dette, og lufter det med «telefonisten» i det vi forlater bussen foran Sentralbanestasjonen i Oslo. Svaret uteblir.

Så gikk det ikke slik vi hadde håpet. Det ble ingen minikonsert på turen inn til hovedstaden; vi fikk ikke høre Beethoven kjente duo for cello og bratsj. Ei heller Sjostakovich Preludium for cello og bratsj». Men som Sven-Bertil Taube synger: «Den vackraste visan om kärleken kom aldri på prent …».

sigmoe@westerdals.no