Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180807/PLUSS/180809814

Hva burde Gerhardsen ha gjort?

Av Per Velde,
pensjonert lektor

Publiseringsdato: Tirsdag 7. august 2018

Seksjon: I dag

Klokka er 5.02 når Sverre parkerer på Filipstadkaia og Banan-Mathiessen. Det er på slutten av 1960-tallet, vi er en studentgjeng som er her en gang i uka, i inntil 18 uutholdelige timer, for Norge har verdensrekord i bananer. Timelønna er ni kroner. Først monterer vi transportbåndene, og ved sjutida er de 10–15.000 kassene på vei mens vi teller med et apparat.

Om vinteren slår vi floke, stamper i botforene, har tjukke klær og Sverre strikket penisfutteral fra kjæresten. I pausen er det kaffe og matpakke i kantina. Eller et av diskens brutale smørbrød til én krone per stykk, tjukke skiver dynget ned med middagsrester – stor skuffe lapskaus, et fjell av fiskepudding, pølser og stekte poteter.

Time etter time ruller kassene forbi, kanskje fjerner vi en hårete skorpion. Men kommer det en kasse med kryss på, må vi ligge unna, for det er brennevinet til kara på lageret. Av og til går Sverre om bord i en polsk båt og skaffer vodka til 28 kroner flaska. Og når sjauerne på nabokaia gir tegn, dytter Sverre en kasse i sjøen, bananene er grønne og vanntette, og kassa plukkes opp av grabben deres og settes til modning.

Ofte om morgenen dukker det fram tre–fire forhutlede uteliggere i de kalde godsvognene. Krigsseilere. Vi gir dem røyk, småpenger og brødskiver. «Trudde vi skulle bli helter etter krigen», hadde en av dem sagt til Sverre. «Det varte ei uke.»

«De ligger her, mens krigsprofitørene sover søtt i sine villaer,» sier Sverre. «Og foran Østbanen fjernes de av politiet som løsgjengere, flere har blitt kjørt ut av byen og må gå tilbake.»

Første gang på kaia hadde jeg naivt spurt: «Men går det an å sove her da?»

«Nei, men vi får ikke sove likevel. Det er nervene, gutt!»

En dag sier Sverre: «De to der borte, Karlsen og Tallaksen, har begge overlevd torpederinger. Men snakk ikke til dem om Gerhardsen. De stemte på han i ‘45. Etterpå knabba han Nortraship-penga deres og lot dem ligge i grøfta. Der er de ennå.»

Og, føyde han til: «I Nato-hovedkvarteret på Kolsås sitter kontreadmiral Erdmann, tidligere sjef for Hitlers motortorpedoeskadre. Der er også Heinrich Guggenheimer som fikk ridderkorset med eikeløv av Hitler for å utarbeide retningslinjene for «den totale ubåtkrig». Disse to har i dag mer makt i Nato-Norge enn krigsseilerne de torpederte!»

Sa Sverre. Så hva burde Gerhardsen ha gjort?

pevelde@online.no