Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180806/ARTICLE/180809983

• Norske tenketanker har stort gjennomslag i offentligheten • Civita har nærmere 50 prosent av siteringene

Civita vinner tankekrigen

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

Publiseringsdato: Mandag 6. august 2018

SITERES MEST: Kristin Clemet og den liberale tenketanken Civita er den store sitatvinneren i norsk offentlighet. – For oss er kvaliteten viktigst, sier Civita-lederen. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.

TANKEKRIGEN

Politiske tenketanker har preget Norge i over 15 år. I dag er Civita, Agenda, Manifest, Skaperkraft, Minotenk og Human Rights Service med på å prege norsk politisk debatt.

En gjennomgang Klassekampen har utført i samarbeid med medieovervåkingsbyrået Retriever, viser over 19.000 siteringer siden 2014.

Den liberale tenketanken Civita er «vinneren» med nesten halvparten av siteringene.

– En av årsakene kan være Kristin Clemets posisjon som en aktiv og tydelig samfunnsdebattant. Hun er mest profilert av dem som er tilknyttet en tenketank, og på den måten genererer hun også mye omtale for Civita, sier Sigmund Wøien, fungerende analysesjef i Retriever.

Tallgrunnlaget er hentet ut fra tilgjengelige redaksjonelle kilder – papir, nett, tv og radio – i perioden 1. januar 2014 til 30. juni 2018. Korrigert for mulige feilsøk består datagrunnlaget av 19.066 oppslag.

Civita har en andel på 45 prosent, mens Agenda har 22 prosent. Human Rights Service har 13 prosent.

– Det store omfanget vitner om at tenketankene er viktige aktører i den norske offentligheten. De har etablert seg som debattarena der de på mange måter representerer de gamle politiske fløyene, sier Wøien.

FAKTA

Tenketanker i Norge:

• En tenketank er ifølge Store Norske Leksikon «en organisasjon som har til formål å stimulere til langsiktig, kreativ tenkning».

• Blir også definert som «akademiske verksteder som har som offisiell begrunnelse å være frittstående debattfora».

• Civita ble stiftet i 2003 og er Norges største målt etter antall ansatte, budsjett og medieoppslag.

– Tall ikke viktigst

«Det er bare til å ringe, dere gjør det nesten hver dag», svarer daglig leder i Civita, Kristin Clemet, etterfulgt av et smilefjes, som nesten for å understreke poenget, da Klassekampen tar kontakt om tallene. Men for Clemet og Civita er ikke nødvendigvis det å være på siteringstoppen det viktigste.

– Det er selvfølgelig hyggelig, og vi jobber bevisst med å nå ut til et mangfold av medier, ikke bare i Aftenposten og Oslo-avisene, men også i regionene. I tillegg er det viktig for oss at det ikke bare er jeg som er synlig.

– Hva er oppskriften?

– For oss er kvaliteten viktig. Vi uttaler oss ikke bare for å komme med en uttalelse. Dessuten er det viktig å vise at vi er uavhengige av blant annet de politiske partiene.

Kaia Storvik, som er fungerende leder i Tankesmien Agenda, er ikke veldig bekymret over de nye siteringstallene.

– Selvfølgelig skulle vi ønske flere medieoppslag, men vi og Civita jobber på forskjellige måter. Vi bruker mye ressurser på samarbeid med over 150 partnere hvert år og jobber hardt inn mot sosial medier. Dermed blir tida litt mindre til debattinnlegg og til å delta så aktivt i den offentlige debatten, sier Storvik.

RETTELSE

De norske aktørene

Civita

Stiftet: 2003.

Ansatte: 15 årsverk, delt på 20 ansatte.

Budsjett: 20 millioner.

Finansiering: Over 100 private bidragsytere.

AGENDA

Stiftet: 2013.

Ansatte: 13 ansatte.

Budsjett: 18,7 millioner.

Finansiering: 7 millioner fra LO, 5 millioner fra Trond Mohn og andre kilder.

Manifest

Stiftet: 2009.

Ansatte: 5,5 årsverk.

Budsjett: 6,5 millioner.

Finansiering: Rundt 300 klubber og fagforeninger, deriblant Fagforbundet, NTL og Industri Energi. Noen private givere.

SKAPERKRAFT

Stiftet: 2011.

Ansatte: 12 ansatte.

Budsjett: 4 millioner.

Finansiering: Gaver fra rundt 800 partnere.

MINOTENK

Stiftet: 2008.

Ansatte: 6 ansatte.

Budsjett: 3,2 millioner.

Finansiering: Statsbudsjettet, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Oslo kommune og prosjektstøtte.

HUMAN RIGHTS SERVICE

Stiftet: 2001.

Ansatte: 2 ansatte.

Budsjett: 3 millioner.

Finansiering: Tilskudd fra staten på 1,8 millioner årlig. Private bidrag.

– Bør være fornøyde

– Det er ikke overraskende at det er Civita som har fått mest gjennomslag av de norske tenketankene, sier Paul Bjerke, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda.

Bjerke har tidligere forsket på gjennomslagskraften til tenketanker i et nordisk forsk­ningsprosjekt. Han ser samme trend da som nå.

– I hele Norden ser vi at det er de markedsliberale og borgerlige tenketankene som får mest gjennomslag i mediene og nesten påfallende mange siteringer.

Bjerke er likevel litt overrasket over Agendas tall i målingen.

– Tallene for Agenda er ganske høye. Vi fikk mindre gjennomslag på dem i vår måling. Når det gjelder de andre tenke­tankene, som Manifest og Skaperkraft, tror jeg de skal være veldig fornøyde sett fra deres økonomiske utgangspunkt.

Må treffe opinionslederne

I en bred definisjon kommer også forskningsinstitutter som Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og Institutt for fredsforskning (Prio) inn under tenketank-paraplyen.

Bjerke mener en naturlig norsk definisjon av tenketanker er at de «har som mål å være opinionsendrende og har et erklært ideologisk utgangspunkt».

– Hva sier disse tallene?

– At tenke­tankene har et stort gjennomslag i norsk offentlighet. Sammenliknet med klassiske forsk­ningsinstitutter er det ekstremt stort. Tenketankene er flinke til å være spissformulerte på områder hvor andre ikke kan eller vil være like tydelige.

– Hvor viktig er det for tenke­tankene å nå ut i mediene?

– Det er helt avgjørende, men det handler ikke nødvendigvis om å nå ut til mange. Det er vel så viktig å nå ut til sjiktet av opinionsledere og dem som setter dagsorden.

Borgerlige tanker

Sosialistiske The Fabian Society i Storbritannia, stiftet i 1884, regnes gjerne som verdens første tenketank.

I Norden har tenketankene imidlertid sitt utgangspunkt på borgerlig side av politikken. Den markedsliberale tankesmia Timbro ble stiftet i Sverige i 1978, mens borgerlig-liberale Cepos ble stiftet i Danmark i 2004 – ett år etter Civita.

– De moderne tankesmiene har tradisjonelt hatt sitt opphav i de liberale og markeds­liberale miljøene. Utgangspunktet var et langsiktig mål om å utfordre at tyngden av intellektuell tenkning foregikk med et sosialistisk og sosialdemokratisk utgangspunkt, sier Bjerke.

– Ser man på Civita og dagens politiske situasjon, har de på lang vei lyktes. Selv om høyredreiningen i det politiske klimaet naturligvis også har andre årsaker, sier han.

kultur@klassekampen.no