Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180801/PLUSS/180809961

Selv ikke en akseptabel moltefangst har bedra humøret i sommer.

Akutt kotengitt

Av Roald Arentz

Publiseringsdato: Onsdag 1. august 2018

Seksjon: Med andre ord

IKKE STOR NOK: Erik Hoftun (bak skjerfet t.v.) og Kåre Ingebrigtsen feires av RBK-fansen etter avskjedigelsen.FOTO: NED ALLEY, NTB SCANPIX

«Jævla Koteng», ropte jeg i skogen på moltetur her forleden, mens jeg klasket mygg på leggen. Ikke at jeg fikk svar som jeg ropte i skogen, men det var altså et uttrykk for en frustrasjon som har plaget meg i sommer. Ikke mygg, altså. Etter at Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun helt overraskende fikk sparken som trenere for favorittfotballaget mitt, har ikke humøret og magen vært helt på plass.

Etter en oppsiktsvekkende pressekonferanse like etter at laget slo ut islandske Valur i mesterliga-kvalifisering, der styreleder (og eiendomsbaron) Ivar Koteng frontet et styrevedtak om å sparke et trenerteam som har hatt betydelig suksess, har sommeren fått en litt bisarr karakter – særlig fordi begrunnelsene har vært mildt sagt ulne; av typen «vi har fått ut potensialet i Kåre» og «laget har stagnert». Og jeg er sur fortsatt.

Trangen til å makulere sesongkortet har etter hvert blitt noe mindre, men likevel: Selv ikke en akseptabel moltefangst har bedra humøret mitt nevneverdig.

La meg prøve å forklare hvorfor. Jeg flytta til Trondheim i 1990, og har sett de aller fleste hjemmekampene til Rosenborg siden da – til og med en og annen bortekamp. Det har vært et eventyr, virkelig, men magisk likevel. Seriegull i fleng, minneverdige mesterligakamper og lange perioder med totalt hegemoni i norsk fotball. Ingenting av dette var opplagt tidlig på 1990-tallet.

FAKTA

Krangel i RBK

• Rosenborg Ballklub (RBK) er en fotballklubb i Trondheim, hjemmestadion Lerkendal.

• Trenerne Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun har vunnet tre seriegull på rad for RBK. Styrets uventede oppsigelse av trenerduoen 19. juli har skapt reaksjoner.

• Ivar Koteng (bildet) er styreleder i RBK, og nummer 137 på Kapitals liste over landets milliar­dærer.

Om forfatteren

• Roald Arentz er bystyremedlem for Rødt i Trondheim og bransjerådsleder for taxi i Norsk Transportarbeiderforbund.

I 1993 fikk trenerlegenden Nils Arne Eggen nok av sur kritikk fra spillergruppa, og sa opp jobben sin. Klubben hadde mislyktes spektakulært i Europa fire sesonger på rad, og den plasskrevende Eggen var ikke like populær blant alle spillerne. Han lot seg etter hvert overtale til å trekke oppsigelsen, noe som i ettertid – må det være kurant å si – ikke var så dumt for klubben, som fem år senere kom seg helt til kvartfinale i mesterligaen.

Jeg sier ikke at denne episoden skal trekkes fram hver gang RBK (eller en annen klubb) skifter trener. Parallellen er likevel ganske åpenbar. Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun har levert resultater over tid som RBK ikke har sett siden Eggens storhetstid. Tre seriegull på rad, to seire i køppen og tilløp til fine prestasjoner i Europa, selv om den forjettede mesterligaen har uteblitt.

Men hva slags forventninger er det egentlig realistisk å ha til Rosenborg? I den omtalte mesterligaen er 26 av 32 lag forhåndskvalifisert til gruppespillet. Det nåløyet er litt trangere enn det var på 90-tallet, for å si det forsiktig. Og ja, RBK har bare unntaksvis levert festfotball denne sesongen. Likevel er ingenting tapt: Laget er med i køppen og har los på seriegullet. Ikke var vi slått ut i Europa heller (sier vi jeg, slik har det blitt), på det tidspunktet trenerne fikk sparken. Det eneste vi har tapt er de beste trenerne vi kunne få.

Og her er vi ved kjernen av problemet. For som styreleder Koteng, hans lojale klakører (og noen fan-grupperinger) har påpekt: Laget har stagnert. Sagt med andre ord: Seriegull er ikke bra nok. Rosenborg samler ikke på gullmedaljer. Dette er selve essensen av det senkapitalistiske paradigmet vi lever under: Vekstimperativet.

Denne kreftcelle-tankegangen har funka for Koteng ellers i livet: Han har investert, tjent penger og reinvestert, og blitt rik og mektig. Pengene skal yngle. Men i fotball er tankegangen mer problematisk. Alle kan ikke bli bedre hele tiden. Alle kan ikke bli Real Madrid. For de andre prøver å bli bedre de også, Real Madrid inkludert. Jeg sier ikke at målsettinga bør være stagnasjon. Men prestasjoner bør vurderes ut fra forutsetninger. Er alle andre klubber enn Real Madrid mislykka? Og er det trenernes feil hver gang om de ikke lykkes?

Ingen får noen gang vite om Kåre Ingebrigtsen kunne blitt en ny trenerlegende i RBK. For tidsånden i senkapitalismens tid tillater ikke kontinuitet, langsiktig lagbygging og tillit over tid. Derfor kan styreleder Koteng selge narrativet sitt til hele styret: Stagnasjon er en forferdelig uting – og når prestasjonsveksten uteblir, må man vise handlekraft. Helst fort. Utålmodighet er et honnørord, tillit en anakronisme. Hoder må rulle. For i Kotengs kapitalisthode er det krise som er alternativet til vekst – uansett antall seriegull på rad.

At lagets prestasjoner har en viss sammenheng med spillersalg, skader – og det faktum at de andre lagene av og til har noe å fare med de også – er underordna. Derfor må Erik og Kåre gå. For å gi enda mer plass til Koteng. Ikke tok han seg bryet med å gjøre avskjedigelsene ryddig og skikkelig heller, men var klønete og bøllete på pressekonferansen, og sa i ettertid at erke-rosenborgeren Kåre Ingebrigtsen prøvde å skade klubben fordi han kritiserte prosessen. Og den «monumentale» (spillernes eget utsagn) protesten fra spillergruppa kommenterte han som «profesjonell uenighet». Det er utrolig hvilken kunnskap og innsikt som kommer med eiendomsporteføljen. Skal husmenn også ha stemmerett, liksom?

Jeg har bestandig vært flau og beskjemmet om plassen min en sjelden gang har blitt stående tom på RBK-kamp. Men neste hjemmekamp orker jeg ikke gå på. Jeg er rammet av akutt kotengitt. Jeg håper virkelig det går over. Det er mulig det bare er meg. Men hvis det er flere som føler det sånn, bør situasjonen bekymre medlemsklubben RBK – ellers planlegger jeg å melde meg inn og begynne å vanke på årsmøtene.

bin-dalen@hotmail.com