Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180724/ARTICLE/180729986

Politisk ulikhet

Av PÅL HELLESNES

Publiseringsdato: Tirsdag 24. juli 2018

Seksjon: Lederen

• For fire år siden tok debatten om økonomisk ulikhet en helt ny vending. Fra å ha vært noe som først og fremst ble diskutert på den politiske venstresida, ble ulikhet ett av de største temaene, i den grad at også aktører på høyresida har uttrykt bekymring for utviklinga. En viktig grunn til det var den franske økonomen Thomas Pikettys bok «Kapitalen i det 21. århundre». Boka er en murstein av dokumentasjon av utviklinga i økonomisk ulikhet. Piketty viser at kapitalen over tid vokser raskere enn både inntekt fra arbeid og produksjon. Han påpeker at etterkrigsperiodens lavere ulikhetsvekst er et unntak – utviklingen nå er mot radikalt økende ulikhet.

• Som Piketty selv sier i intervjuet med ham vi trykker i dag, var en svakhet med boka at han ikke i særlig grad analyserer de politiske trendene som henger sammen med den økonomiske utviklingen. Nå har han sett nærmere på det, og funnene er ikke oppløftende: Samtidig med den eskalerende ulikhetsveksten, har det blitt stadig større sammenheng mellom hva folk stemmer, og utdanningsnivå. En urovekkende side ved dette er at venstresida har fjernet seg fra lavinntekts- og lavutdanningsgruppene. Disse har i stedet i stadig større grad havnet hos ulike typer høyrepopulistiske bevegelser.

• En underliggende årsak er den økonomiske globaliseringen, som har begrenset det politiske handlingsrommet til å sikre likhet og velferd. Når kapitalen er global og lett flyttbar, blir taperne de med lave inntekter og lite utdanning. Venstresidas historiske politiske prosjekt har vært å utjevne makt og økonomisk ulikhet, og sikre velferd for vanlige folk. Om den økonomiske globaliseringen, for eksempel i form av EUs fire friheter, gjør disse målene uoppnåelige, sitter arbeidere igjen med valget mellom en «venstre-» eller «høyreelite». Da velger de kanskje heller en Trump eller en Le Pen. Pikettys svar er en slags alleuropeisk velferdsstat, bygd på europeisk skatteinnkreving. Det er kontroversielt, og vanskelig gjennomførbart. Det som uansett er klart er at en venstreside som ikke kan sørge for sosial utjevning, ikke er liv laga på sikt.