Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180630/PLUSS/180639973

Donald Trump: «En Harley-Davidson skulle ikke bygges i noe annet land – aldri!»

Handelskrig uten vinner

Av Dag Seierstad,
rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem fagrådet til Attac.

Publiseringsdato: Lørdag 30. juni 2018

Seksjon: Orientering

USAs president Donald Trump varsla 1. mars at han ville innføre 25 prosent toll på all import av stål og 10 prosent toll på import av aluminium.

Jean-Claude Juncker, presidenten for EU-kommisjonen, var raskt ute med hvordan EU ville reagere: Harley-Davidson-motorsykler, jeans, bourbon-whisky og litt av hvert annet ville bli møtt med økt toll for å slippe inn på EU-markedet. De nye toll­satsene ville innbringe i alt 3,3 milliarder dollar, angivelig like mye som tollen på stål og aluminium ville utgjøre på importen fra EU.

Litt påfallende var det nok at EU hadde valgt ut varer som i stor grad var produsert i delstater der Republikanerne sto sterkt. De fleste Harley-Davidson-syklene var for eksempel produsert i Wisconsin. Det er derfra lederen for Representantenes hus, republikaneren Paul Ryan er valgt. Han kritiserer da også tollvåpenet til Trump.

På mandag økte EU tollsatsene på motorsykler fra 6 prosent til 31 prosent. Det øker prisen på en Harley-Davidson-sykkel med 2200 dollar og driver salgsprisen opp mot 40.000 dollar.

Ifølge Harley-Davidson-selskapet ville de nye tollsatsene øke kostnadene for selskapet med oppimot 100 millioner dollar i året. Selskapet ville derfor produsere flere sykler på fabrikker utafor USA for å slippe de høye tollsatsene på eksport til EU.

På Twitter reagerte president Trump slik: «Jeg er overraska over at Harley-Davidson ville bli den første av alle til å vifte med det hvite flagget. Jeg har slåss hardt for dem, og så ville de ikke betale toll for å selge til EU.»

Det overordnede budskapet til Trump er at Harley-Davidson bruker tollsituasjonen som påskudd for å skjule at den langsiktige strategien er å flytte all produksjon ut av USA. «Det viser hvor ubalansert og urettferdig handel er, men det skal vi fikse.»

I neste tvitring kom trusselen: «Hvis de flytter ut, er det starten på en slutt. De overga seg, de stakk sin vei! Auraen er vekk og de skal skattlegges som aldri før.»

Trump gis full støtte av en lokal fagforeningsleder: «Det er et slag i ansiktet på den lojale og høyt kvalifiserte arbeidsstokken som har gjort Harley-Davidson til en ikonisk amerikansk merkevare.»

For mange Harley-Davidson-entusiaster var saka grei: «Vi har en businessmann som sjef nå. La ham styre landet som han kan, alle tjener på det.»

På onsdag spredte det seg på Twitter en påstand om at presidenten for Harley-Davidson, Matt Levatich, kalte Trump «en moron». Det benekta Levatich på det mest innstendige, men meldingen spredte seg lynraskt i alle retninger på Twitter.

I 2017 gikk salget av Harley-Davidson-sykler ned med 8 prosent i USA. Riktig nok blir det stadig flere motorsyklister i USA, men de kjøper heller billigere japanske og svenske sykler. Harley-Davidson har derfor satsa på markeder i Europa og Asia. Der ble det i fjor solgt nesten 40 000 sykler, en sjettedel av det samlede salget av Harley-Davidson-sykler.

Harley-Davidson prøvde å forklare at de ikke flytta produksjon vekk fra USA, men at de økte produksjonen på fabrikker utenlands. Harley-Davidson-sykler har lenge vært produsert i India og Brasil, og selskapet var i gang med å bygge en ny fabrikk i Thailand.

Chad Bown, som var en av rådgiverne til tidligere president Barack Obama, har pekt på at motorsykkelprodusenten kommer i klemme på tre måter. Kostnadene øker fordi stål og aluminium blir dyrere, fordi tidligere handelspartnere setter inn mottiltak og fordi konkurrenter ellers i verden handler tollfritt med hverandre.

Straffetollen til Trump har utløst en heftig debatt i USA. USAs mektige handelskammer har på vegne av sine 300.000 medlemmer advart mot den nye proteksjonismen.

Men Donald Trump viker ikke når kamper skjerpes. Han varsla at neste opptrapping vil bli å innføre en toll på 20 prosent på biler produsert i EU. Som mottiltak er EU alt i gang med å lage ei liste over importvarer fra USA der den samlede tollen kan øke med nye 10 milliarder euro.

Trump står fram som om han er overbevist om at økte tollinntekter vil utløse investeringer. Problemet er bare at andre land foreløpig reagerer som EU. De gjengjelder i stedet for å kapitulere. Dermed rammes bedrifter og forbrukere i USA på samme vis som bedrifter og forbrukere i andre land.

Trump framstiller handel som et nullsumspill. Den ene parten kan bare vinne hvis den andre taper. Siden USA har så enorme underskudd på handelsbalansen med utlandet, ser det ut som om Trump føler seg trygg på å vinne når han tar opp kampen mot underskuddene: «Når USA taper milliarder av dollar på handel med så godt som ethvert land det handler med, er handelskriger bra og lette å vinne.»

Men hvem vinner en handelskrig? De fleste økonomer er enige om det korte svaret: Ingen vinner, og mange taper stort.

Advarslene fra de ledende økonomimiljøene er nokså samstemte om at handelskriger rammer alle parter. De mange og lange produksjonskjedene i en globalisert verdensøkonomi er særlig sårbare hvis leveranser ikke kommer som de skal og når de skal.

Tollsatser som tar sikte på å verne arbeidsplasser i én bransje, rammer over tid resten av samfunnsøkonomien. Da Trump økte tollsatsene på stål og aluminium, kunne andre land svare ved å øke tollen på varer som USA eksporterer.

Stål og aluminium inngår i et utall av produkter, og økt toll kan svekke økonomien i mange bedrifter som lager slike produkter.

Det kan føre til at etterspørselen etter stål og aluminium går ned – noe som også rammer de produsentene som Trump ville hjelpe med tollforslaget sitt.

I ettertid er de fleste økonomi-historikere enige om at da USA på 1930-tallet økte tollvernet sitt kraftig, førte det til at verdenskrisa ble verre og at den varte lenger enn den ellers ville gjort.

Det ser heller ikke ut til at Trump-administrasjonen har noen tanker, og langt mindre noen strategi, for hvordan en skal få avslutta denne handelskrigen.

dag.seierstad@stortinget.no