Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180420/NTBU/393151

FN-topp ber Israel slutte å skyte barn på Gazastripen

Publiseringsdato: Fredag 20. april 2018

En en 15-åring og tre andre palestinere er skutt og drept av israelske soldater, ifølge myndighetene. Over 150 andre demonstranter ble skutt og såret.

En en 15-åring og tre andre palestinere er skutt og drept av israelske soldater, ifølge myndighetene. Over 150 andre demonstranter ble skutt og såret.
FNs Midtøsten-utsending Nikolaj Mladenov fordømmer drapet på 15-åringen.
– Hvordan kan drapet på et barn i Gaza i dag bidra til fred? Det gjør ikke det! Det bidrar til mer sinne og mer drap, skriver Mladenov i en Twitter-melding der han krever at hendelsen etterforskes.
Israelske soldater har de siste tre fredagene åpnet ild mot titusenvis av palestinere som har demonstrert inne på Gazastripen.
Denne fredagen var oppmøtet langt lavere enn tidligere, men flere tusen demonstranter møtte opp flere steder i den palestinske enklaven.
Blant de fire palestinerne som ble drept da soldatene igjen skjøt med skarpt mot ubevæpnede demonstranter, var en 15 år gammel gutt og en funksjonshemmet mann, opplyser helsedepartementet på Gazastripen.

Over 1.600 skuttI tillegg er 739 såret, 156 av dem har skuddskader, opplyser myndighetene.
Til sammen er over 30 palestinere drept i forbindelse med protestene. Ifølge helsedepartementet er over 1.600 palestinere de siste tre ukene truffet av skarpe skudd, noe Israel har høstet massiv internasjonal kritikk for.
FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner har krevd uavhengig gransking, noe israelske ledere har avvist.
Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman har i stedet tatt til orde for å gi soldatene medalje, og statsminister Benjamin Netanyahu har også rost dem offentlig.

OrdkrigIfølge Haaretz anslår det israelske militæret at rundt 3.000 mennesker deltar i fredagens protester ved fem punkter langs grensegjerdet.
De uvanlig skarpe ordene i Twitter-meldingen fra Mladenov, som er FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, utløste en ordkrig med Peter Lerner, som i mange år var talsmann for den israelske hæren, skriver avisa Haaretz.
Lerner ba Mladenov om å reise til Gaza og få Hamas til å «slutte å sende folk til gjerdet», rapportere til FN (ikke på Twitter) og å stanse palestinske provokasjoner og «organiserte opptøyer» på grensa.
«Slutt å skyte barn», svarte Mladenov.

Skyter med skarptDemonstrasjonene arrangeres av en komité der alle de palestinske gruppene på Gazastripen deltar, også president Mahmoud Abbas' Fatah-parti. Planen er at de skal fortsette hver fredag fram til 14. mai, da det er 70 år siden staten Israel ble proklamert.
– Verden har glemt palestinernes rett. Det er vår plikt å minne dem på det, sier tobarnsfaren Ahmed (32), som har deltatt i protestene siden de startet, til VG.
Demonstrantene har satt opp fem teltleirer nær det strengt bevoktede grensegjerdet.
Israel har opprettet en flere hundre meter bred såkalt sikkerhetssone på palestinsk side av grensa og truer med å skyte med skarpt mot alle som beveger seg inn i denne.
Fredag morgen ble det sluppet flygeblader over området, der palestinere ble bedt om å holde seg unna. Israel mener demonstrantene prøver å ødelegg det tungt bevoktede gjerdet og krysse grensa.

Flyttet teltTorsdag ble fem telt flyttet nærmere og satt opp rundt 300 meter fra grensa, og gravemaskiner laget deretter sandvoller rundt dem for å beskytte dem mot israelske kuler og tåregassgranater.
Demonstrantene satte også fyr på bildekk for å røyklegge området langs grensa og dermed gjøre det vanskeligere for de israelske soldatene å sikte og treffe noen.
Ifølge israelske medier har palestinske aktivister de siste dagene også sendt brennende drager over grensegjerdet i forsøk på å sette fyr på kornåkre i Israel, og flere slike branner er startet de siste dagene, ifølge Times of Israel.






(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.