Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180405/PLUSS/180409880

• ØKONOMEN SVARER

Inntekt og Fruktbarhet

Av Sara Cools,
forsker ved Institutt for
samfunnsforskning

Publiseringsdato: Torsdag 5. april 2018

Seksjon: Eksperten svarer

IKKE BARE INNTEKT: Fruktbarhet varierer også blant annet med normer for arbeidsdeling i familien. FOTO: FRANK MAY, NTB SCANPIX

Har det høye inntektsnivået i Norge parkert fruktbarheten under reproduksjonsnivået for godt?

Det vakte oppstandelse da SSB nylig kunngjorde at samlet fruktbarhetstall for norske kvinner fortsetter å synke. I 2017 var det nede i 1,62 barn per kvinne.

Sammenhengen mellom inntekt og fruktbarhet (forstått som faktiske barnefødsler, og ikke den biologiske evnen til å få barn) er et av de store forskningsspørsmålene innen demografifaget. Gjennom det meste av forrige århundre var sammenhengen åpenbart negativ: Økonomisk vekst og synkende fødselstall gikk hånd i hånd.

Den tidlige sammenhengen mellom økonomisk vekst og lavere fruktbarhet skyldes i stor grad at økonomisk utvikling i de fleste land også innebærer lavere barnedødelighet.

Sammenhengen er fortsatt tydelig blant den fattigste halvparten av verdens land. I de aller fattigste landene fødes rundt seks barn per kvinne. I landene med middels BNP fødes rundt to barn per kvinne.

I den rikeste halvparten av land flater forholdet ut, og det er ikke lenger helt enkelt å spore en klar sammenheng mellom inntekt på nasjonalt nivå og fødselstall. Demografer strides om hvorvidt forholdet mellom inntekt og fruktbarhet faktisk reverseres ettersom land når de høyeste stadiene av økonomisk og sosial utvikling. I Nord-Europa, særlig i Skandinavia, har for eksempel fødselsratene lenge ligget godt over gjennomsnittet i EU.

Studier på mikronivå har lenge vist at sammenhengen mellom individers inntekt og hvor mange barn de får varierer med en rekke institusjonelle forhold, som familiepolitikk og normer for arbeidsdeling i familien. Disse studiene peker mot et mer komplisert forhold mellom inntekt og barnefødsler. For menn er høy inntekt typisk forbundet med høyere barnetall, og spesielt med sannsynligheten for å få barn overhodet. For kvinner er sammenhengen negativ i land hvor arbeidsliv og familieliv vanskeligere lar seg kombinere, hvor de enten må velge lav inntekt og mange barn eller karriere og få eller ingen barn. I land hvor det legges til rette for en kombinasjon er sammenhengen mer positiv.

Flere studier viser hvordan arbeidsledighet er forbundet med færre barnefødsler. En ny studie fra Finland viser at mens finske kvinner får færre barn som følge av å miste jobben, har det ingen virkning på fruktbarheten dersom det er mannen som mister jobben. Jobbsikkerhet vektlegges også av norske kvinner i beslutningen om å få barn. Til sammen vitner forskningen om at det er mange flere forhold enn inntekt som spiller inn på fruktbarhet, og under de rette institusjonelle forhold vil også mennesker med høye inntekter ønske seg barn.