Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180214/NTBS/985748524

Njåtun i topp ti da Bøkko skuffet

Publiseringsdato: Onsdag 14. februar 2018

Ida Njåtun tok en sterk 10.-plass og endte foran tittelforsvareren på 1000-meteren skøyter i OL onsdag. Etterpå syntes hun synd på lagvenninnen Hege Bøkko.

Ida Njåtun tok en sterk 10.-plass og endte foran tittelforsvareren på 1000-meteren skøyter i OL onsdag. Etterpå syntes hun synd på lagvenninnen Hege Bøkko.
På en dag da Jorien ter Mors sørget for nok et nederlandsk gull på OL-isen, var det store kontraster mellom Norges to løpere. Der Njåtun gjorde et av sine beste 1000-meterløp, skuffet Bøkko og ble bare nummer 14 på favorittdistansen.
– Jeg er veldig fornøyd med eget løp, men litt lei meg på Heges vegne. Jeg skulle ønske det gikk bedre for henne. Når det er det viktigste løpet, og man leverer langt fra det man normalt sett gjør, så skjønner jeg godt at hun er lei seg nå, sa Njåtun til VG.
Bøkko var i mål på 1.15,98. Det var over to sekunder bak vinnertiden til ter Mors. Njåtun klarte på sin side 1.15,43.
– Jeg skal ærlig innrømme at dette var tungt. Jeg måtte ha en pause i trappen før jeg kom hit, for jeg skulle gjerne kommet her med et smil om munnen, sa en tårevåt Bøkko til VG.
– Jeg har aldri vært så teknisk stabil på trening, jeg har aldri vært i bedre form noensinne, så det er tøft ikke å få det ut når det gjelder. Jeg bruker å være god når det gjelder, men det var jeg ikke i dag. Jeg vet ikke hva som skjedde, og jeg har ingen unnskyldninger. Jeg føler at jeg går et bra løp, men jeg tenker veldig mye, sa hun videre.
Bøkko ble nummer to på 1000-meteren i Erfurt i opptakten til OL. Det skal sies at de beste løperne uteble i den konkurransen, men Hol-løperen hadde forhåpninger om å melde seg på i medaljekampen i Pyeongchang. Slik gikk det ikke.

Foran mesteren fra SotsjiNjåtun kan derimot være fornøyd. Onsdag fortsatte hun framgangen fra forrige OL. For fire år siden ble hun nummer 17 på 1000-meteren. Mandag tok Asker-løperen en solid 7.-plass på 1500 meter, en forbedring på fem plasseringer fra lekene i Sotsji.
På onsdagens distanse gikk hun sammen med det sørkoreanske hjemmehåpet Kim Hyun-yung i par nummer sju. Den duellen vant Njåtun klart. Tiden holdt til en 2.-plass helt fram til tolvte par skulle i aksjon.
Da tok både ter Mors og amerikanske Brittany Bowe seg forbi. Til slutt ble Njåtun skjøvet ned til en mer enn godkjent 10.-plass. Hun var 1,87 sekunder bak vinnertiden, som lød på 1.13,56. Det er olympisk rekord.
Njåtun holdt tittelforsvarer Zhang Hong akkurat utenfor topp ti. Kineseren vant overlegent gullet i Sotsji, men var ikke i nærheten i Pyeongchang.

TangeringMed triumfen står Nederland med fire OL-gull på 1000 meter for kvinner. Det er like mange som daværende Sovjetunionen tok mellom 1960 og 1980. Ingen nasjoner har vunnet flere olympiske gull på distansen.
Den japanske duoen Nao Kodaira og Miho Takagi tok sølvet og bronsen onsdag.
Norge har kun to kvinnemedaljer på skøyter i OL. Lisbeth Korsmo tok bronse på 3000-meteren under Innsbruck-lekene i 1976, mens Bjørg Eva Jensen gikk inn til gull på samme distanse fire år senere i Lake Placid.
(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.