Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180210/NTBU/1163759

Trump undertegnet tidenes største forsvarsbudsjett

Publiseringsdato: Lørdag 10. februar 2018

President Donald Trump har undertegnet historiens største forsvarsbudsjett, som er på hele 5.574 milliarder kroner, en økning på 15,5 prosent fra i fjor. 

President Donald Trump har undertegnet historiens største forsvarsbudsjett, som er på hele 5.574 milliarder kroner, en økning på 15,5 prosent fra i fjor. 
Pentagon får nesten 750 milliarder mer å rutte med i år enn i fjor, og neste år får forsvarsminister Jim Mattis ytterligere 130 milliarder kroner til disposisjon.
USA bruker dermed rundt ti ganger så mye på forsvaret som Russland og drøyt tre ganger så mye som Kina, viser tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI og den britiske tankesmia IISS.
Pentagon hevder at økningen er helt påkrevd for å kunne opprettholde USAs forsvarsevne og mulighet til å gjennomføre militære operasjoner i utlandet.

Fastlåste konflikterMattis har blant annet vist til den fastlåste konflikten i Afghanistan, der USA etter 17 års militært nærvær aldri har vært i nærheten av å nedkjempe Taliban, ei heller å gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det.
Nord-Korea og Iran blir også trukket fram, selv om behovet for mer penger ikke blir koblet direkte opp mot noen enkelt fiende eller trussel.
Bare en gang tidligere har det amerikanske forsvarsbudsjettet vokst mer fra ett år til et annet, og det var i 2002 da økningen var på hele 26,6 prosent. Dette var imidlertid året etter at USA intervenerte i Afghanistan og året før invasjonen av Irak.

Mer enn Trump ba omBudsjettet som til slutt ble vedtatt i Kongressen, der republikanerne har flertall i begge kamre, var langt høyere enn det Trump hadde foreslått.
Trump foreslo opprinnelig å bruke 4.800 milliarder kroner på forsvaret, samt å øremerke ytterligere 518 milliarder kroner til pågående militære operasjoner i Afghanistan og andre land.
Kongressen vedtok på sin side å gi Pentagon et budsjett på 5.008 milliarder kroner, samt 565 milliarder kroner til pågående utenlandsoperasjoner. Dette ga Trump fredag sin tilslutning til.
De som trolig gleder seg aller mest over økningen, er amerikanske våpengiganter som Lockheed Martin, Boeing og General Dynamics, som nå ser fram til nye og lukrative kontrakter med Pentagon.

Ny atomvåpenstrategiEn del av budsjettøkningen vil gå til Trumps nye atomvåpenstrategi, som innebærer satsing på en ny generasjon såkalte taktiske atomvåpen. Dette er atomvåpen som har en forholdsvis beskjeden sprengkraft, sammenlignet med de langt kraftigere strategiske atomvåpnene.
Med taktiske atomvåpen menes stridshoder med en sprengkraft på 20 kilotonn eller mindre. Dette tilsvarer 20.000 tonn med TNT.
Bombene USA slapp over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945, hadde en sprengkraft på henholdsvis 15 og 20 kilotonn og ville i dag ha blitt ansett for å være taktiske atomvåpen.
Kritikerne frykter at den nye atomstrategien skal utløse et rustningskappløp med Russland og mener at faren for at ledere som Trump kan la seg friste til å bruke slike våpen mot militære mål i en konflikt, øker.

(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.