Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170922/ARTICLE/170929986

Klassekampen sier opp distribusjonsavtalen med Ny Tid.

Vi går hver vår vei

Av Bjørgulv Braanen

Publiseringsdato: Fredag 22. september 2017

Seksjon: Meninger

TERRORANGREP: Folk flykter fra bygninger som kollapser i New York 11. september 2001.

Kommentar

Ny Tid valgte i forrige utgave, som kom som innstikk i Klassekampen i tråd med vår distribusjonsavtale, å bringe et større oppslag som ukritisk formidlet konspirasjonsmiljøenes påstand om terrorangrepet i New York 11. september 2001. I saken hevdes det at bygningene i World Trade Center ikke kollapset på grunn av flyene som traff dem, men som følge av en storstilt hemmelig aksjon der det i bygningene på forhånd var utplassert hundrevis av sprengladninger i alle bærende konstruksjoner slik at tårnene raste sammen. I tråd med denne teorien må flyangrepene mot tvillingtårnene ha vært en «cover up»-operasjon for å avlede oppmerksomheten fra den planlagte sprengningen. I Ny Tid-oppslaget argumenteres det også for at «det offisielle narrativet», altså at terrorangrepet på tvillingtårnene førte til bygningskollapsen og at 2973 mennesker ble drept, lever videre «bare på grunn av avtalte bestrebelser på å skjule sannheten, manglende evne til å akseptere dimensjonene på bedraget, og motviljen hos dem som kjenner sannheten til å snakke ut.»

Det kan være gode og aktverdige grunner for å presentere denne typen konspirasjonsteorier, men det Ny Tid og avisas ansvarlige redaktør gjør, er å gå god for påstandene og legge full redaksjonell tyngde og autoritet bak dem. Samtidig gjør ikke avisa et eneste forsøk på å innhente motstemmer, for eksempel fra den omfattende og grundige offentlige granskingen som er gjennomført av National Institute of Standards and Technology (NIST), der mange av disse påstandene er gjennomgått og tilbakevist. Det går også fram at redaktøren ikke kjenner til de mest elementære konklusjonene i denne rapporten. Det må være et minstemål av journalistisk redelighet og profesjonalitet å la den andre sida komme til orde i slike kontroversielle saker.

Samtidig er det klart at enhver avis må gjøre sine egne vurderinger. Aviser står også fritt til å gjøre feil. En redaktør kan kritisere en annen redaktør for hans eller hennes prioriteringer, men redaktøren står bare ansvarlig over leserne, PFU og avisas styre. Full ytringsfrihet og fri meningsbrytning er selve forutsetningen for at vi som samfunn skal kunne skille mellom sant og usant og mellom godt og mindre godt belagte påstander. Derfor bør alle oppfatninger kunne bringes til torgs, belyses og debatteres. Klassekampen har heller ikke noe ønske om å straffe Ny Tid eller gjøre avisas situasjon vanskeligere.

Det dette oppslaget, sammen med redaktørens tro på konspirasjonsmiljøets påstander, likevel har vist for meg, er at denne typen distribusjonsavtale i seg selv er pressefaglig komplisert. Vi har ikke noe ønske om å begrense Ny Tids redaksjonelle frihet; den må være hel og ubeskåret, samtidig som vi heller ikke kan forplikte oss til å distribuere en avis helt uavhengig av hva den står for og representerer. Dette redaksjonelle dilemmaet vil ikke bli borte selv om uenigheten om konspirasjonsteoriene hadde blitt ryddet av veien. Det er for eksempel mulig å tenke seg en rekke framtidige redaksjonelle veivalg, der den samme typen problemer vil kunne oppstå. Det denne kontroversen har gjort tydelig for meg, er derfor at modellen med at vi distribuerer en konkurrerende norsk avis med eget redaktøransvar, i seg selv er problematisk. På den ene sida vil vi ikke blande oss inn i en annen avis’ redaksjonelle prioriteringer; på den andre sida kan vi heller ikke akseptere alle redaksjonelle veivalg i en avis vi distribuerer. Jeg har derfor kommet til at tida er inne for at vi går hver vår vei.

Jeg har den siste uka hatt lengre samtaler både med Ny Tids ansvarlige redaktør Truls Lie og styreleder Trygve Natvig. De har begge sagt at de ønsker å opprettholde avtalen med Klassekampen, men begge gir uttrykk for at det på ingen måte er noen økonomisk krise for Ny Tid hvis samarbeidet avsluttes. Det at Ny Tid distribueres gjennom Klassekampen, er ikke bare et gode; det legger også mange begrensninger på avisas muligheter for å verve nye abonnenter ettersom mange potensielle lesere allerede får den via Klassekampen. Når dette opphører, vil Ny Tid lettere kunne verve egne betalende abonnenter og på den måten styrke avisas økonomi. Dagens distribusjonsavtale har gitt avisa større spredning, men prisen har vært svekket inntektspotensial.

Ny Tid har i dag åpenbare kvaliteter. Den bidrar med viktige stemmer og perspektiver på venstresida. Avisa har styrket seg betydelig på internasjonal sakprosa, og den har gitt spalteplass til interessante skribenter og stemmer. Når vi nå går hver vår vei, ønsker vi ikke å skape problemer for Ny Tids videre drift. Derfor er vi innstilt på å betale vederlag for de tre neste numrene selv om de ikke lenger distribueres gjennom oss.

Nå skilles våre veier, men vi ønsker Ny Tid lykke til videre på ferden. Det er god plass til oss begge i den norske pressefloraen.