Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170818/ARTICLE/170819906

• Antall fagorganiserte i Norge har sunket • Hovedorganisasjonene samarbeider for å snu trenden:

Skal berge norsk modell

Av Pål Hellesnes (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto), Arendal

Publiseringsdato: Fredag 18. august 2017

Seksjon: Innenriks

JOBBER SAMMEN: De fire faglige hovedorganisasjonene vil finne ut hvorfor færre fagorganiserer seg. Fra venstre: YS-leder Jorunn Berland, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, leder i Akademikerne Kari Sollien og leder for Unio Ragnhild Lied. Til høyre står Kommunikasjonsrådegiver i LO Anders Horn og kommunikasjonssjef i YS Øyvind Olufsen.

SAMMEN: De fire faglige hovedorganisasjonene lager nå et felles prosjekt for å få flere fagorganiserte i arbeidslivet. – Det handler om å sikre den norske modellen, sier LO-lederen.

Arendalsuka

Fram til starten av 1990-tallet steg andelen av de yrkesaktive i Norge som er medlem i en fagforening. Så begynte den å falle.

I 2008 bikket den under 50 prosent, og siden har den fortsatt å krype sakte nedover.

Nå vil fagbevegelsen for første gang ta et felles grep for å snu utviklingen. De fire faglige hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne går nå sammen om et felles prosjekt. Klassekampen har fått innsyn i planene.

– Vi er alle enige om at en sterk fagbevegelse er viktig for en god samfunnsutvikling, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Klassekampen.

– Det handler om å sikre en grunnpilar i den norske modellen også for framtida, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FAKTA

Den norske modellen:

• Den norske (eller nordiske) modellen har tre hovedelementer: en relativt raus velferdsstat, god økonomisk styring og et godt organisert arbeidsliv.

• Sentralt i det organiserte arbeidslivet er høy andel fagorganiserte blant de yrkesaktive, og høy tariffavtaledekning i arbeidsmarkedet.

• I Sverige og Danmark ligger organisasjonsgraden på 68 og 67 prosent. I Norge er den nå 49 prosent. En viktig grunn til skillet er at fagforeningene i Sverige og Danmark har hatt ansvar for arbeidsløshetstrygd.

• Fagorganisasjonene i Norge har fått 118.000 flere yrkesaktive medlemmer siden 2006, men samtidig har sysselsettingen økt med 300.000. Dermed har organisasjonsgraden gått ned.

Kilde: Fafo

Felles tiltak

De fire organisasjonene har laget en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for prosjektet. Første skritt blir å analysere årsakene til den fallende organisasjonsgraden, for å kunne fremme felles tiltak på tre felter: Hva organisasjonene selv kan gjøre, hva slags politiske tiltak som kan settes i verk, og hva slags informasjonstiltak som trengs.

– Vi håper et resultat av dette prosjektet er at vi kan få bedre kunnskap om hva som trengs. Vi starter et felles arbeid, både for å få mer kunnskap og finne tiltak både for oss selv, politikere og arbeidsgivere, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Tidlig innsats

De fire faglige lederne peker på et paradoks: Så å si alle i samfunnsdebatten, på tvers av politiske skiller, er enige om at den norske modellen må ivaretas.

Like fullt er kunnskapen blant store deler av befolkningen om fagbevegelsens rolle og sentrale sider ved et organisert arbeidsliv, svært lav. Det samme gjelder kunnskapen om hvilke goder som er lovfestet, og hva som skyldes fagbevegelsens arbeid.

– Man lærer om den norske modellen altfor seint. Mange tror godene de har er selvsagte, eller skyldes ledernes snillhet, påpeker YS-leder Jorunn Berland.

– Det er behov for et mye sterkere fokus fra grunnskolen og opp. Man lærer ikke om hovedavtalen på grunnskolen, ungdomsskolen eller videregående, sier Gabrielsen.

Ragnhild Lied påpeker at det heller ikke seinere i utdanningsløpene blir mye bedre.

– Etter- og videreutdanning for ledere har vi en stor utfordring med, de er ofte preget av amerikansk ledelsesideologi, langt fra vårt arbeidsliv. Her må vi snakke med fagmiljøene og jobbe med læreplanene, sier hun.

Svikter i privat sektor

Det er forskjell mellom ulike bransjer og yrkesgrupper i organiseringsgrad. I offentlig sektor er det en organisasjonsgrad på rundt 80 prosent, mens den i privat sektor er på rundt 38 prosent. Særlig utfordrende er situasjonen i en del av de voksende servicenæringene.

I praksis betyr det at utfordringene med lavere organisasjonsgrad er størst i gruppene LO og YS organiserer, og betydelig mindre for flere av gruppene Akademikerne og Unio organiserer.

– Men vi er jo hovedorganisasjoner, og har et samfunnsansvar, påpeker Lied.

Akademikerne-leder Kari Sollien mener prosjektet også må ta opp i seg nye trender i arbeidslivet.

– Det er ikke nok å være relevante for arbeidstakere, vi må også være der for dem som har løsere tilknytning til arbeidslivet. Vi må få frilansere og selvstendige inn i folden som del av det organiserte arbeidslivet, sier hun.

Tariff må lønne seg

Selv om prosjektet er helt i startgropa, har de blinket seg ut noen viktige felter. I tillegg til å øke kunnskapen og bevisstheten om organisering i arbeidslivet, er de fire opptatt av at organiseringen også må omfatte arbeidsgiverne.

– Arbeidsgiverorganisasjonene vokser, men mange er bare interessert i å shoppe tjenester, ikke å lære om tariffavtaler, sier Berland.

– Det må bli en konkurransefordel å ha tariffavtale. Det krever politiske tiltak, sier Gabrielsen.

Fordragelig konkurranse

Selv om de fire er enige om det overordnete bildet, er det ikke ubetydelige politiske forskjeller mellom de ulike fagorganisasjonene, både i lønnspolitikk og andre spørsmål.

I tillegg er det flere felter der de ulike forbundene konkurrerer om medlemmer. Kari Sollien tror ikke det vil bli et problem.

– En kjerne i den norske modellen er fordragelighet i både enighet og uenighet. Dette er et godt eksempel: Vi er rykende uenige på noen områder, men kan legge det bort når det handler om å ta samfunnsansvar på dette viktige området, sier hun.

YS-leder Berland peker på at det er medlemsforbundene som står for den konkrete vervingen på arbeidsplassene, og at samarbeidet mellom de fire ikke skal erstatte det.

– Forbundene våre jobber videre, og konkurrerer iblant, det er slik det skal være, skyter Lied inn.

– Har dere et tidsperspektiv på dette prosjektet?

– Først må vi se på årsakene, og danne et godt bilde av det. Så skal vi se på hva vi kan gjøre sammen for å møte det. Dette er langsiktig arbeid, sier Gabrielsen.

paalh@klassekampen.no