Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170726/ARTICLE/170729914

Denne uka trykket Aftenposten et intervju med Aasmund Nordstoga på nynorsk. Det er ikke hverdagskost:

Bryter nynorskbarriere

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

Publiseringsdato: Onsdag 26. juli 2017

Seksjon: Kultur og medier

nynorsk i Avis: Kulturredaktør Sarah Sørheim bekrefter oppmyking av nynorskbruk i Aftenposten etterkant av intervju med Aasmund Nordstoga på nynorsk mandag. foto: Christopher olssøn

Flere av de største avisene er i ferd med å myke opp sine linjer for bruk av nynorsk, men både Aftenposten og Dagbladet opprettholder nynorskforbudet i sine nyhetssaker.

nynorsk

– Vi har bestemt oss for å gjøre det jeg vil kalle en bitte liten kursendring når det gjelder nynorsk. Vi myker opp linja når det gjelder tekster hvor nynorsk er den naturlige målformen, sier kulturredaktør Sarah Sørheim.

Mandag trykket Aftenposten et intervju av journalist Anders Veberg med Aasmund Nordstoga – på nynorsk. Nynorskbrukeren Veberg tvitret selv fornøyd om intervjuet: «Sjå! Redaksjonelt innhald frå Aftenposten på nynorsk! Eg har skrive det heilt sjølv, og eg fekk lov».

Også i 2016 ble et intervju med Elena Ferrante-oversetter Kristin Sørsdal trykket på nynorsk i Aftenposten, men som fagbladet Journalisten påpekte i går, skal vi ikke lenger tilbake enn 2014 før samme avis oversatte et intervju med nynorskforfatter Jon Fosse til bokmål.

– Vi vil ikke lenger oversette slike intervjuer. Når intervjuobjekt er nynorskbruker og journalisten, som i dette tilfelle, har nynorsk som hovedmål, ser vi at saken blir best på den målformen, sier Sørheim.

FAKTA

Nynorsk i avisene:

• Mandag trykket Aftenposten et lengre intervju med Aasmund Nordstoga på nynorsk.

• Kulturredaktør innrømmer en oppmyking av språknormen.

• VG forandret tidligere i år sin språknorm og publiserte sin første nyhetsak på nynorsk siden starten i 1945.

• Noregs Mållag mener nå både Aftenposten og VG har gått forbi Dagbladet i liberaliseringen av språkpolitikken.

Naturlig oppmyking

Aftenposten er kjent for å ha en streng språknorm hvor et konservativt bokmål som nesten heller mot riksmål har vært tradisjon. Avisa er kjent for blant annet å holde på formen «sne» i stedet for «snø» til midten av nittitallet. At vi nå ser en oppmyking er naturlig, mener Sørheim.

– Vi vil fremdeles være en bokmålsavis i alle våre nyhetssaker. Men i kronikker, kulturintervjuer og anmeldelser vil det tillates nynorsk når det er naturlig, forteller Sørheim.

Også i VG har man sett en lignende oppmykning av nynorskpolitikken. Nytilsatt redaktør Gard Steiro uttalte til framtida.no tidligere i år at nynorskreglene har vært for rigide og at «det òg må være rom for nynorsk i nyhetsjournalistikken». I mars hadde de sin første nyhetssak på nynorsk siden oppstarten av avisa i 1945.

Sarah Sørheim mener tida kanskje har løpt litt fra de steile frontene i målformdebatten.

– Vi er en generasjon som har vokst opp med sidestilte målformer, og uten å synse for mye er nok vi kommet til et punkt hvor frontene ikke så steile lenger. Både intervjuet vårt og VGs nye linje viser at vi er på vei mot et mer avslappet og organisk forhold mellom målformene.

Furre-intervju på 70-tallet

Dagbladet er kjent for ikke å tillate nynorsk i sine spalter. Men politisk redaktør Geir Ramnefjell mener bildet er mer nyansert. Han viser til et intervju gjort med politiker og historiker Berge Furre på 1970-tallet.

– Intervjuet med Furre viser at vi også tidligere har trykket intervjuer på nynorsk der det er naturlig at intervjuobjektet bli gjengitt på den måten folk vet han eller hun snakker.

– Men dette er jo veldig lenge siden?

– Det er lenge siden, men det finnes flere eksempler og viser at vi lenge har hatt en slik praksis. Eksterne spaltister som Agnes Ravatn og Andreas Hompland har også fått skrive på sine målformer. Men nyhetsstoff vil ikke bli skrevet på nynorsk. Vi ønsker at nyhetsspråket skal ha en enhetlig linje og form.

– Hva er grunnen til denne språkpolitikken i Dagbladet?

– Dette handler blant annet om avisas lange historie med radikalt bokmål som rettskrivingsnorm, som springer ut av et ønske å skrive tilnærmet slik folk snakker. Nynorsken er jo heller ikke noe uttrykk for et enhetlig språk og er også et konstruert mål.

Ramnefjell kan derfor ikke love noe oppmykning i Dagbladets språkpolitikk, men ser det heller slik at Aftenposten har nærmet seg deres fleksible praksis.

– Det vil ikke vært noe stort prestisjetap for oss å myke opp praksisen. Når nå Aftenposten skriver på nynorsk er det en interessant utvikling og kommer litt som lyn fra klar himmel, men jeg mener altså at vi har allerede en slik fleksibilitet i vår språknorm.

– Ut av reservatene

– Etter mandagens oppslag har både Aftenposten og VG passert Dagbladet i å åpne opp for flerkulturen og nynorsken. Når Dagbladet kaller seg riksavis må det være mulig for journalistene å bruke begge målformer.

Det sier leder i Noregs Mållag Magne Aasbrenn. Han mener mandagens sak og VGs nye språklinje viser at norsk presse er på gli mot en oppmyking av språknormene. Han er likevel ikke helt fornøyd.

– Vi forstår jo ikke hvorfor de setter en avgrensing ved nyhetsstoffet. Jeg ser ikke grunnen til å være så varsom og forsiktig. Det er bare et tidsspørsmål før nyhets­sakene også kommer på nynorsk, tror Aasbrenn.

– Det er noe veldig femtitalls over nynorskforbud. Langsomt holder landet på å bli vårt eget, språklig sett, og nynorsken er ute av reservatene og på god vei inn i rikspressen, sier han.

torbjørnn@klassekampen.no