Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170114/PLUSS/170119883

Han blir utskjelt som populist og nasjonalist – og tar det med strålende humør.

En glad gutt

Av Tekst: Alf Skjeseth Foto: Christopher Olssøn

Publiseringsdato: Lørdag 14. januar 2017

Seksjon: portrett

Trygve Slagsvold Vedum fotografert på gården hans i Stange. Foto: Christopher Olssøn.

Trygve Magnus het han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang, lo han, og når de tente lys på om kvelden, lo han så det sang. «Av den gutten må det bli noe rart», sa moren.

Bær over med en liten dikterisk frihet i åpningslinjene om Øyvind i Bjørnstjerne Bjørnsons bonde­fortelling «En glad gutt». For her har vi et uimotståelig litterært frampek mot en underlig skrue av en politisk leder.

Onsdag 18. desember 2013 har Senterpartiet sentralstyremøte, tre måneder etter et tapt valg og i en lammende lederkrise.

Bildene viser en ledertrio med oppsyn som minner om regjeringen Nygaardsvold i aprildagene 1940. Liv Signe Navarsete står i midten, askegrå i fjeset. Trygve Slagsvold Vedum har skrudd av sin skrallende latter og ser ut som han er i sin egen begravelse. Ola Borten Moe står der med blåveis og plasterlapp ved øyet, som etter en trøndersk omgang juling på lokalet.

Fire måneder seinere tar 35 år gamle Vedum over som leder etter Navarsete på et ekstraordinært landsmøte. Han blir partiets yngste leder i en av bevegelsens tyngste stunder. Arme mann.

Tirsdag 10. januar 2017 får Senterpartiet 8,5 prosent på en ­måling, og Trygve Slagsvold Vedums skrallende latter er tilbake for lengst. Partiet går inn i valgåret på stigende kurs, skjelt ut av høyresida og miljøbevegelsen og avskydd av urbane kulturradikalere.

Fakta:
Trygve Magnus Slagsvold Vedum

Alder: 38.

Sivil status: Gift, to døtre.

Bakgrunn: Bonde fra Stange i Hedmark, stortingsrepresentant og leder av Senterpartiet.

Aktuell: I vinden ved inngangen til valgåret 2017.

En taktisk ønskeposisjon for motkulturpartiet.

Klimaendringene formelig griner mot oss når vi tar av fra E6 og kjører gjennom kornkammeret i Romedal i Hedmark, landbruksbygda som ble del av Stange kommune mange år før Vedum ble født og kunne protestert. Svarte jorder midt i januar, sønnavind og yr i stedet for en meter snø og skiløyper til Breidablikk skole. Den ligger et steinkast fra Vedum-familiens gård Bjørby på Ilseng, med kommunegrenser til Løten og Hamar like ved.

– Gardsnavnet kommer av «bjor» og forteller at det var mye bever her. Nå er den tilbake for fullt, sier deltidsbonden og heltidspolitikeren, som helst sover hjemme om nettene. Da ser han mer til familien enn politikerpendlere med lengre reiseveg.

Beveren gyver løs på lauvtrærne i åkerkanten, der den såkalte kvennveita går. Trærne står der med store sår. Bjørby er full av det bio­logiske mangfoldet Vedum stundom blir beskyldt for å forsømme.

Vi skal ikke langt for å finne konfliktlinjer mellom vekst og vern. Nærmere bestemt til Vedums nærmeste familie.

– Beveren er helt vill. Jeg mener vi må felle noe bever for å holde be­standen nede. Men det er en evig kamp med han der, sier han med en tommel mot Vedum senior, som er innom det vedfyrte vedumske kjøkken som snarest.

Trygve Slagsvold Vedum har ikke grodd opp av bakken som del av en Senterparti-klan, som kampfellene Ola Borten Moe og Marit Arnstad. Faren drev garden på si, som Vedum gjør, men i foreldrene renner lærerblodet.

Trond Vidar Vedum (70) er biolog og pensjonert lektor ved Høgskolen i Hedmark. Han har bak seg et ihuga opplysningsarbeid om natur og miljø, først og fremst for barn og unge, med feltbøker om fuglekasser og fugle­foring, dyr og planter i dam, trekk­fugler, stein, mose, sopp og lav. For å nevne noe.

Nå er han primus motor for tirsdagskaffen i gapahuken, et sosialt lavterskeltilbud for folk som trenger noen å snakke med. Første tirsdagen i år kom det mer enn 30 på hålkeføret.

– Jeg var i Venstre da slike som Bent Røiseland preget partiet på 1960-tallet. Venstre er ikke til å kjenne igjen fra den gangen. Jeg kommer nok til å stemme på han fyren der, sier han med en tommel tilbake mot sønnen.

– Far har dilla på livet i våtmarker og dammer, og driver nettstedet dammer.no. Denne sida får så mange treff at det kanskje sitter en del karer rundt i landet og tror det handler om å kikke på damer, sier Vedum og ler så huset rister.

Barndomshjemmet var preget av et engasjement som Vedum plukket opp omtrent i tannfellinga. En av hans første kampsaker gjaldt handels­avtalen Gatt (General Agreement on Tariffs and Trade), forløperen til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Jeg gikk i demonstrasjon mot Gatt mens jeg gikk på barneskolen.

– En uvanlig interesse blant mindre­årige?

– Ja. Jeg var rar.

– Det er du vel fortsatt?

Vedum slipper løs sin smittende latter, det er ikke lenge mellom hver gang.

– I dag ville jeg blitt kalt en nerd. Jeg var en brennende sjel og langt over gjennomsnittlig interessert i samfunnsspørsmål.

– Hvorfor sånn iver for Senter­partiet?

– Partiet sto for det jeg selv mente. Jeg var opptatt av å forsvare lokale skoler, og så kom EU-kampen. Jeg fylte 16 år rett etter folkeavstemningen i 1994 og var for ung til å stemme, men deltok for fullt på nei-sida.

Han hadde sitt første verv som femtenåring. Med velkjent pågangsmot steg han i gradene. Han tok sin tørn som leder av Senterungdommen og ble valgt inn på Stortinget i 2005, snaue 27 år gammel.

Samtidig skrev de rødgrønne politisk historie. Vedum kjenner tidligere tiders samarbeid mellom Høyre og Sp bare av omtale. Dit ser det bare ut til å gå brente bruer, selv om Vedums parti har sin rundelige del av grunneiere og verdikonservative.

– Høyre under Erna Solberg og vi har vidt forskjellig samfunnssyn. Hennes regjering motarbeider vårt mål om å ta hele landet i bruk på nær sagt alle fronter.

«Slagsvold Vedum er en sympatisk populist. Som Senterpartiets leder spiller han rett nok skruppelløst på motsetningene mellom by og land. Senterpartiet er et reaksjonært parti, som holder på det gamle, og misliker store forandringer», har VGs politiske redaktør Hanne Skartveit skrevet. Hun konkluderer under en viss tvil med at Vedum heldigvis ikke er Norges svar på Donald Trump.

Men noe i den retning, altså. Intet mindre.

– Når Senterpartiet er på offen­siven, sitter populist-begrepet løst?

– Dersom det er populisme å være for at politi, sjukehus og skoler skal være nær der folk bor, og å forsvare nasjonalstaten og folkestyret, da får vi bare bli kalt populister. Populus betyr folk, og det er ikke noe å skamme seg over å stille seg på folks side.

Vedum minner om at populisme har hatt en positiv klang, ikke minst på venstresida, men mener det er helt feil å kalle Sp populistisk i betydningen opportunistisk.

– Vi har vært for tjenester nær der folk bor og nasjonalt eierskap til naturens ressurser i hele partiets historie. Det er ikke noe vi fant på i fjor. Ingen kan beskylde oss for å snu kappa etter vinden ved å si det vi tror folk vil høre. Vi sier det vi mener, og det virker som flere er enige. Det skyldes regjeringens sentraliserings­politikk, og ikke Senterpartiets retorikk.

– Høyre-ideologen Kristin Clemet er en av flere som vil klistre dere til høyrepopulisme og nasjonalisme?

– I Norge er det i noen kretser noe skummelt ved å forsvare nasjonal­staten. Historien om nasjons­byggingen viser at dette var en bevegelse mot etablissementet. Det var oppstand mot kirkemakt, kamp for arbeidstakerrettigheter, en motkultur som i hovedsak var et sentrum-venstre-prosjekt. Høyre var skeptisk til nasjonalstaten også i 1905. EU-kampene i 1972 og 1994 handlet om folkestyre, miljø og solidaritet, og breie folkelige bevegelser sto bak.

Vedum mener politiske motstandere svarer med stempling som nasjonalisme og populisme – til og med «ulvepopulisme» – når Senterpartiet vil lytte til folkeviljen.

– Dere stempler en del tilbake, da. Hvor mange ganger sier du «Ring 3» og «Oslo-eliten» på en god dag?

– Det er kanskje mer presist å snakke om «regjerings­eliten» og «høyreeliten». Arrogansen fra regjeringen er hovedgrunnen til de sterke reaksjonene mot Vidar Helgesens ulvevedtak før jul. Begeret er fullt, som mange i bygdene sier. Det mangler forståelse for livet vanlige folk lever.

I kjent agitatorisk stil har Vedum hevet pekefingeren mot miljøet som fyller opp seminarene til den konservative tenketanken Civita og liknende steder.

– Det skurrer når disse folkene bekymrer seg over manglende produktivitet blant dem som faktisk gjør produktivt arbeid, i stedet for å gå på frokostmøter. Jeg etterlyser en viss ydmykhet. Og når mesteparten av regjeringens skattelettelser går til adresser på Oslo Vest, så får de tåle å bli brukt som symbol for en privilegert elite.

Hjemme på Bjørby driver de hverdagsintegrering i praksis. En flyktning fra Idi Amins regime i Uganda på 1970-tallet steller med biene. Det gjør også en mann fra Bosnia, som rømte under Bosnia-krigen på 1990-tallet.

Trygve Slagsvold Vedum snakker med stort alvor når det trengs, for eksempel om innvandrings- og integreringspolitikk.

– Dette er det vanskeligste feltet siden jeg tok over som partileder for snart tre år siden. Jeg mener alle bør være ærlige nok til å si at integrering i praksis er svært komplisert.

– Dere er strengere i innvandringspolitikken enn Fremskrittspartiet?

– Noen sier det, og det får de bare gjøre. Vi står for det vi mener. Vi ønsker det motsatte av Frp og Sylvi Listhaug i det offentlige ordskiftet, for vi vil ha lavest mulig konflikt. Derfor foreslo vi et bredt politisk forlik høsten 2015. Da holdt vi på å miste kontroll over innvandringen, og uro og konflikter vokste. Viljen i folket til å bruke ressurser på inte­grering blir satt på prøve med økt konfliktnivå, og dette er svært ressurskrevende. Vi må huske at det ikke er lykken i livet for alle å komme til Norge. Det kan være svært trøblete for mange, det ser jeg på nært hold.

Det er lett å undervurdere den politiske tyngden til en type som Vedum, den fortsatt unge mannen med den uhøytidelige og til tider sleivete stilen.

Han har vært statsråd og vil ved et regjeringsskifte bli det igjen. Som landbruksminister mot slutten av de rødgrønnes tid drev han gjennom en av Senterpartiets større seiere, ostetollen, som viste hvordan en sak som bringer urbane liberalister i fistel, er midt i blinken for Sps kjerne­velgere.

– Også Miljøpartiet De Grønne har øst seg opp mot Senterpartiet i det siste?

Vedum er merkbart mindre beredt til å fyre løs mot MDG enn mot høyrepartiene.

– Dette er litt snodig, sier han og drar litt på det.

– Når vi snakker om grønt skifte, så snakker vi om å hogge den skogen vi ser her. Når MDG bruker samme begrep, mener de vi må verne den samme skogen. Her er det kulturforskjeller, men våre mål er ikke så ulike. Jeg tar ikke kritikken så tungt, dette er del av ordskiftet for å markere seg.

Sp-lederens mellomnavn bærer bud om slektskap med Jonas Gahr Støres ektefelle, Marit Slagsvold. Men det betyr neppe at vi ser konturene av et dynasti som skal overta etter slektene Gerhardsen og Stoltenberg.

Det er noen Slagsvold-er i Romedal, og Marit Slagsvold er tremenning til Trygves mor. Uansett er et utmerket forhold mellom Vedum og Jonas Gahr Støre en viktig byggestein i alliansen mellom de tidligere rivalene Sp og Ap.

Støre reiser til Romedal når Arbeiderpartiet trenger nye bilder av ham på en skurtresker, og Vedum har planen klar for det lokale forsamlingshuset Herredsvang.

– Jeg har sagt til Jonas at et av de første møtene etter at han blir statsminister, skal holdes på Herredsvang. Da kommer veggene til å bule ut.

Vedum er troende, som mange senterpartister. Det lar seg i vår tid kombinere med å være muntrasjonsråd og sistemann til å forlate de dansegolv han kommer over.

I yngre år var han ungdomsleder i kirka. I tillegg til landbruksutdanning ved de lokale skolene Jønsberg og Blæstad gikk han på den misjonseide landbruksskolen Tomb i Østfold.

Også skriften inngår i hans politiske blikk.

– Noe av det fascinerende ved å lese Bibelen er hvor mange lignelser og historier som handler om mat. Det er vann til vin, brød og fisk, korn og grøde og manna fra himmelen. Det forteller noe om hvor grunnleggende mat og matforsyning er, og alltid har vært.

På veggen over kjøkkenbordet på Bjørby ble det lenge før Vedums tid malt: «Du skal behandle jorden som om du skulle leve evig.»

Slik er den langsiktige forvalter­tanken som står så sterkt i bonde­standen.

– Det stikker djupt at du skal overlate garden i bedre stand enn da du overtok den. Når jeg hogger tømmer i gardsskogen, høster jeg av noe min oldefar satte i gang. Vi tenker i generasjonsperspektiv, som jeg ofte savner i politikken. Det blir for mye kortsiktighet for å vinne neste valg. Samfunnsendringer må skje på en gradvis, gjennomtenkt og kunnskapsbasert måte. Regjeringen gjør det motsatte, den driver gjennom raske og ugjennomtenkte endringer for endringens skyld. Det er en uklok og uansvarlig måte å styre på.

Neste valg, altså.

alfs@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Egenmelding:

Siste kulturopplevelse: Svein Tindberg og Bjørn Eidsvågs forestilling «Etterlyst: Jesus» på Det Norske Teatret.

Politisk enkeltsak: Kampen om å ta hele Norge i bruk.

Hva tror du på: Folk med kunnskap.

Forbilder: Kunnskapsrike folk som er rause.

Hva leser du daglig: Mange ulike papir­aviser.

Ditt lydspor: Akkurat nå går det i Anne Grete Preus og hennes «Når Himmelen faller ned».

Det verste du vet: Smålighet.

Hva er det folk ikke vet om deg: Det er nok ikke alle som vet at jeg er veldig glad i lyrikk.