Lørdag 5. desember 2015
SYNGER UT: Ola Dimmen fra Besteforeldrenes klimaaksjon leder allsangøvelsen i kafévogna på Klimatoget. Første etappe går fra Oslo til Göteborg. Mange skal videre til Paris.
• Klimamøte inn i siste uka • Norske aktivister toger til Paris
Protesttog tøffer til Paris
PARAGRIFFEN: Kunstner Elisabeth Medbøe (t.v.) har strikket ormen Paragriff, oppkalt etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.
UNG AGENT: Miljøagent Victor Larsen Steenberg intervjues av amerikansk presse.
TAR PLASS: Norske klimaaktivister på vei til Paris har mer sympati med ut­viklingsland og urfolk enn med Norges klimadelegasjon.

Torsdag formiddag sto en broket forsamling av miljø­aktivister ved perrong 19 på Oslo S, i påvente av at toget skulle gå. NSB organiserte første etappe på veien til Paris, der denne gjengen av pensjonister i røde bøttehatter og barn i grønne T-skjorter skal protestere mot den norske statens unnfallenhet og manglende vilje til å ta ansvar for miljøødeleggelsene som Norge er med på å påføre verden.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.Kilde: NTB

Grønn drage

Dette er den norske opposisjonen: Aktivistene som ikke vil at klimaforhandlingene skal dreie seg om å skyve problemene fram i tid eller til andre deler av verden, men som vil at norske myndigheter skal begynne å bøte på skadene som oljevirksomheten har forårsaket.

På perrongen, midt i folkemengden, bærer noen kvinner på en fire meter lang orm med dyrehode. Ormekroppen består av strikkede lapper i all verdens farger, omtrent på størrelse med grytekluter.

– Dette er en drage, sier Elisabeth Medbøe. Bildekunstneren har lagd det overdimensjonerte kosedyrets hode. Dragen har løvehode, som riks­løven, og heter Paragriffen, etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.

– Vi trenger nye fortellinger for vår tid. Nye historier for å bearbeide skiftet i forholdet mellom mennesket og naturen. Vi vil ikke ha den kristne fortellingen om dragen som må bekjempes. Dette er en vennlig drage, sier hun.

I Paris forhandler Norge sammen med andre utviklede land som ikke er med i EU. Mange av dem produserer olje og gass. USA, Canada, Russland, Australia og New Zealand er blant Norges partnere.

Norges gruppe vil helst skrote mesteparten av de gamle avtalene og starte på nytt. Under det første klima­toppmøtet, i Rio de Janeiro i 1992, ble verdens land enige om at byrden måtte fordeles ulikt. «I lys av det ulike bidraget til de globale miljøødeleggelsene har stater et felles, men ulikt ansvar», står det i Rio-deklarasjonen, og «de utviklede landene anerkjenner ansvaret».

Dette historiske ansvaret ble pålagt Vesten, og vestlige land aksepterte det. Nå vil de samme landene fjerne denne ansvarsfordelingen, og heller dele CO2-kuttene jevnt mellom verdens land. Det får Kina, India og en rekke andre ikke-vestlige til å protestere.

Dersom verden skal nå målet om bare to graders oppvarming i 2100, så har vi allerede brukt opp to tredeler av samlede globale CO2-kvoten. En tredjedel står igjen å bruke de neste 85 årene. Dersom Vesten nekter å ta ansvar for klimagassene som allerede er sluppet ut, så truer forhandlingene med å bryte sammen.

­– Dette er kjernen i klimaforhandlingene, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Han har fulgt de ulike forhandlingene om klimakrisa siden gjennombruddet i Rio i 1992.

– For å få plass til velstandsvekst i utviklingsland, må den rike delen av verden kutte i energiforbruket.

Selv om bevaring av regnskog i Amazonas er vel og bra, mener Haltbrekken at regnskogmilliardene ikke kan frita Norge fra ansvaret det innebærer å pumpe olje og gass opp fra Nordsjøen. Og selv om Kina og India må ta sin del av ansvaret, har olje- og gassproduserende vestlige land skapt størstedelen av de problemene verdens statsledere nå skal forsøke å bli enige om en løsning på.

Besteforeldre tar ansvar

På klimatoget til Paris er Haltbrekken høvding for en gjeng som lettere identifiserer seg med urfolk i fremmede deler av verden, enn med dresskledde norske diplomater og oljebyråkrater. Urfolkenes rettigheter ble skrevet inn i klimakonvensjonen i etterkant av toppmøtet i Rio, sammen med menneskerettighetene og konvensjonene om arbeidernes rettigheter. Nå vil den norske forhandlingsdelegasjonen ta vekk disse forpliktelsene fra avtalen i Paris.

Blant de rundt hundre aktivistene som toger til Paris, er et førtitalls pensjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon, alle med røde hatter.

– Vi besteforeldre har liten egeninteresse i denne saken, innrømmer leder Halfdan Wiik.

Han mener aktivismen likevel er personlig motivert.

– Våre barnebarn ligger jævla tynt an, om vi ikke får gjort noe, sier han.

– Vi er opptatt av rettferdighet. Det er jo tross alt vår generasjon som på mange måter har stelt i stand dette problemet.

magnusl@klassekampen.no

thb@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
BRENNBART: Tragedien i Notre-Dame setter fyr på en gammel fransk debatt om forholdet mellom staten og kirka. Mangemilliardærer lover nå enorme beløp.
Tirsdag 16. april 2019
KOALISJON: Sannfinnene er håret i bokstavsuppa som skal danne ny regjering i Finland.
Mandag 15. april 2019
BLOTTLAGT: USAs menneskerettighetsbrudd i Irak og Afghanistan, behandlingen av Guantánamo-fanger og sabotasjen mot Bernie Sanders er bare noen av Wikileaks’ avsløringer siden 2007.
Lørdag 13. april 2019
STRID: Eva Joly mener mediene må stå opp for Julian Assange. Aftenposten synes det er «for tidlig» å si om saken mot Wikileaks-sjefen truer presse- og ytringsfrihet.
Fredag 12. april 2019
UTLEVERING: Tidligere rådgiver for Julian Assange og jussprofessor Eirik Bjørge frykter at Wikileaks-sjefen står overfor et langvarig fengselsopphold i USA.
Torsdag 11. april 2019
SEIERHERRE: Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte opp som valgvinner og samler en ny og historisk høyrevridd regjering.
Onsdag 10. april 2019
DOM: Uansett hva de mener om EU, har det store flertallet av britene liten eller ingen tiltro til egne politikeres håndtering av utmeldingen, viser ny rapport.
Tirsdag 9. april 2019
OVERGREP: Flere militser deltar i angrepet på Tripoli. Den største militsen har gjennom­ført flere utenomrettslige henrettelser, og en tidligere leder er ettersøkt internasjonalt.
Mandag 8. april 2019
VRIEN VEI: General Khalifa Haftars «seiersmarsj» mot Tripoli ble vanskeligere enn han trodde. – Dette blir ­blodig, sier Libya-ekspert.
Lørdag 6. april 2019
ANGREP: General Khalifa Haftar har gitt ordre om å angripe Libyas hovedstad. Han varsler en «seiersmarsj».