Lørdag 5. desember 2015
SYNGER UT: Ola Dimmen fra Besteforeldrenes klimaaksjon leder allsangøvelsen i kafévogna på Klimatoget. Første etappe går fra Oslo til Göteborg. Mange skal videre til Paris.
• Klimamøte inn i siste uka • Norske aktivister toger til Paris
Protesttog tøffer til Paris
PARAGRIFFEN: Kunstner Elisabeth Medbøe (t.v.) har strikket ormen Paragriff, oppkalt etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.
UNG AGENT: Miljøagent Victor Larsen Steenberg intervjues av amerikansk presse.
TAR PLASS: Norske klimaaktivister på vei til Paris har mer sympati med ut­viklingsland og urfolk enn med Norges klimadelegasjon.

Torsdag formiddag sto en broket forsamling av miljø­aktivister ved perrong 19 på Oslo S, i påvente av at toget skulle gå. NSB organiserte første etappe på veien til Paris, der denne gjengen av pensjonister i røde bøttehatter og barn i grønne T-skjorter skal protestere mot den norske statens unnfallenhet og manglende vilje til å ta ansvar for miljøødeleggelsene som Norge er med på å påføre verden.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.Kilde: NTB

Grønn drage

Dette er den norske opposisjonen: Aktivistene som ikke vil at klimaforhandlingene skal dreie seg om å skyve problemene fram i tid eller til andre deler av verden, men som vil at norske myndigheter skal begynne å bøte på skadene som oljevirksomheten har forårsaket.

På perrongen, midt i folkemengden, bærer noen kvinner på en fire meter lang orm med dyrehode. Ormekroppen består av strikkede lapper i all verdens farger, omtrent på størrelse med grytekluter.

– Dette er en drage, sier Elisabeth Medbøe. Bildekunstneren har lagd det overdimensjonerte kosedyrets hode. Dragen har løvehode, som riks­løven, og heter Paragriffen, etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.

– Vi trenger nye fortellinger for vår tid. Nye historier for å bearbeide skiftet i forholdet mellom mennesket og naturen. Vi vil ikke ha den kristne fortellingen om dragen som må bekjempes. Dette er en vennlig drage, sier hun.

I Paris forhandler Norge sammen med andre utviklede land som ikke er med i EU. Mange av dem produserer olje og gass. USA, Canada, Russland, Australia og New Zealand er blant Norges partnere.

Norges gruppe vil helst skrote mesteparten av de gamle avtalene og starte på nytt. Under det første klima­toppmøtet, i Rio de Janeiro i 1992, ble verdens land enige om at byrden måtte fordeles ulikt. «I lys av det ulike bidraget til de globale miljøødeleggelsene har stater et felles, men ulikt ansvar», står det i Rio-deklarasjonen, og «de utviklede landene anerkjenner ansvaret».

Dette historiske ansvaret ble pålagt Vesten, og vestlige land aksepterte det. Nå vil de samme landene fjerne denne ansvarsfordelingen, og heller dele CO2-kuttene jevnt mellom verdens land. Det får Kina, India og en rekke andre ikke-vestlige til å protestere.

Dersom verden skal nå målet om bare to graders oppvarming i 2100, så har vi allerede brukt opp to tredeler av samlede globale CO2-kvoten. En tredjedel står igjen å bruke de neste 85 årene. Dersom Vesten nekter å ta ansvar for klimagassene som allerede er sluppet ut, så truer forhandlingene med å bryte sammen.

­– Dette er kjernen i klimaforhandlingene, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Han har fulgt de ulike forhandlingene om klimakrisa siden gjennombruddet i Rio i 1992.

– For å få plass til velstandsvekst i utviklingsland, må den rike delen av verden kutte i energiforbruket.

Selv om bevaring av regnskog i Amazonas er vel og bra, mener Haltbrekken at regnskogmilliardene ikke kan frita Norge fra ansvaret det innebærer å pumpe olje og gass opp fra Nordsjøen. Og selv om Kina og India må ta sin del av ansvaret, har olje- og gassproduserende vestlige land skapt størstedelen av de problemene verdens statsledere nå skal forsøke å bli enige om en løsning på.

Besteforeldre tar ansvar

På klimatoget til Paris er Haltbrekken høvding for en gjeng som lettere identifiserer seg med urfolk i fremmede deler av verden, enn med dresskledde norske diplomater og oljebyråkrater. Urfolkenes rettigheter ble skrevet inn i klimakonvensjonen i etterkant av toppmøtet i Rio, sammen med menneskerettighetene og konvensjonene om arbeidernes rettigheter. Nå vil den norske forhandlingsdelegasjonen ta vekk disse forpliktelsene fra avtalen i Paris.

Blant de rundt hundre aktivistene som toger til Paris, er et førtitalls pensjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon, alle med røde hatter.

– Vi besteforeldre har liten egeninteresse i denne saken, innrømmer leder Halfdan Wiik.

Han mener aktivismen likevel er personlig motivert.

– Våre barnebarn ligger jævla tynt an, om vi ikke får gjort noe, sier han.

– Vi er opptatt av rettferdighet. Det er jo tross alt vår generasjon som på mange måter har stelt i stand dette problemet.

magnusl@klassekampen.no

thb@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.