Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20150911/PLUSS/150919710

Vi har en av verdens mest endringsdyktige økonomier, viser det seg.

Norge i verdenstoppen

Av Hallvard Bakke

Publiseringsdato: Fredag 11. september 2015

Seksjon: Hallvard Bakke

For noen uker siden la analyseselskapet KPMG fram sin rapport «Change Readines Index 2015» (CRJ). Denne indeksen måler hvor godt et land er forberedt på å takle endringer. Indeksen er utarbeidet av KPMG i samarbeid med Oxford Economics. Til sammen inngår 127 land, 96 prosent av verdensøkonomien og 97 prosent av verdens befolkning i undersøkelsen.

Den viser at Norge er en av verdens mest endringsdyktige økonomier. Vi ligger på fjerdeplass, etter Singapore, Sveits og Hong Kong, men foran blant annet våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland.

Statsminister Erna Solberg (H) framhever stadig behovet for omstilling i Norge. En skulle derfor trodd at denne undersøkelsen ville ha utløst stor oppmerksomhet her hjemme. Men, nei. Så langt jeg har registrert, har ikke et eneste medium, med unntak av en notis hos ABC-nyheter, omtalt den. Heller ikke statsministeren eller finansministeren har funnet den interessant.

Solberg har anklaget den rødgrønne regjeringen for ikke å ha forberedt omstillingen som følge av nedgangen i oljeaktiviteten godt nok. Da passer det antakelig ikke så godt med en undersøkelse som viser at Norge er bedre forberedt på å takle omstillinger enn så godt som alle andre land.

Bakgrunnen for KPMG-indeksen er en diskusjon på Verdens økonomiske forums møte i Davos i 2010. Indeksen er delt i tre hovedkategorier: bedriftenes, myndighetenes og befolkningens evne til å takle endringer. Norge skårer aller høyest når det gjelder befolkningens og det sivile samfunns omstillingsevne. Vi er også nesten høyest (nummer tre) når det gjelder hvordan myndighetene er forberedt på omstillinger. Derimot gjør vi det dårligere når det gjelder næringslivet. Der ligger vi på 17. plass, bak våre nordiske naboland. Norske bedrifter skårer imidlertid godt på innovasjon og forskning og utvikling med en niendeplass, bedre enn både svenske og danske bedrifter.

Aller dårligst skårer Norge når det gjelder fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, der vi er helt nede på 97. plass. Det skal vi være stolte av. Det betyr at norske arbeidstakere har større trygghet i sin arbeidssituasjon enn i de aller fleste andre land, og at arbeidsgiverne har mindre mulighet til å bestemme over de ansattes lønns- og arbeidsforhold etter forgodtbefinnende.

I løpet av det siste året har både Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD kommet med rapporter som dokumenterer at økt ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Også CRJ bekrefter betydningen ulikhet har for evnen til å møte forandring. Den har en underindeks som inkluderer en rekke indikatorer som måler ulikhet eller er påvirket av ulikhet. Også her ligger Norge på fjerdeplass. De ni landene som ligger høyest på denne indeksen, er også blant de 15 øverste på den generelle indeksen, noe som viser hvor viktig mindre ulikhet er for å håndtere omstillinger.

Et mål på evnen til omstilling er at det skapes nye arbeidsplasser. I løpet av de åtte årene med rødgrønn regjering ble det skapt 350.000 nye arbeidsplasser. De siste førti årene har det vært nesten dobbelt så høy vekst i antall arbeidsplasser når Arbeiderpartiet har ledet regjeringen som når statsministeren er kommet fra Høyre eller Kristelig Folkeparti. Stortingets utredningsseksjon har regnet ut at under Ap-regjeringer økte sysselsettingen med 841.596 personer siden 1973 i de 336 månedene de hadde regjeringsmakt. Det tilsvarer 2508 personer per måned. I disse periodene hadde vi også både bankkrise og finanskrise. Under de borgerlige regjeringene som styrte i til sammen 159 måneder, økte sysselsettingen med 223.342 personer, eller gjennomsnittlig 1406 personer per måned. Ledigheten var aldri over 4 prosent verken under bankkrisen eller finanskrisen. Nå er den 4,5 prosent. Likevel sier Høyres finanspolitiske talsperson Svein Flåtten til Dagsavisen at den rødgrønne regjeringen manglet handlekraft når det gjaldt å bekjempe ledighet og at den derfor må ta sin del av ansvaret for ledigheten nå.

Det var Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske som presenterte denne oversikten. Den gjorde Svein Flåtten rasende. Dette er selvforherligende historieforfalskning. Dette blir lavmål, selv i Giskes målestokk, sa han til VG. Nå er det en rekke forhold som påvirker sysselsettingsutviklingen, men at regjeringens politikk ikke skulle ha noe med det å gjøre, er nytt. I en av tidenes største budsjettlekkasjer opplyste Solberg for noen dager siden at regjeringen vil foreslå 2,5 milliarder for å skape nye arbeidsplasser. Er det bare når vi har rødgrønn regjering at politikken ikke har noe å si for sysselsettingen?

Tallene fra utredningsseksjonen er riktige. Like riktig er det at Høyre representerer lavmålet i valgkampen, i hard konkurranse med Frp, når det gjelder å bruke nedsettende karakteristikker om politiske motstandere.

hall.bakke@gmail.com

Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.