Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20150121/ARTICLE/150129991

Ny studie viser at Norge vraker FN til fordel for Nato-ledede militære operasjoner:

Nei til FN, ja til Nato

Av Simen Tallaksen og Magnus Lysberg

Publiseringsdato: Onsdag 21. januar 2015

Seksjon: Innenriks

FÆRRE BLÅLUER: Etter 1990 har norske myndigheter prioritert Nato-oppdrag foran bidrag til FN-operasjoner. Her norske marinesoldater på Kypros i 2006, som en del av FN-operasjonen Unifil, i Libanon. Foto: Jarl Fr. Erichsen, SCANPIX

BETALER: Norge har sagt nei til å delta i 20 FN-ledede operasjoner siden 1990. Oberstløytnant Tormod Heier mener Norge kjøper seg ut av forpliktelser til FN.

FORSVAR

– Norge driver et sjekkheftediplomati: Vi betaler penger til FN, men sender de militære styrkene til Nato. Dermed blir det opp til de fattigste landene å ta støyten i FN-operasjoner, som blir stadig farligere, sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.

Heier er redaktør for tidsskriftet Militære studier, som i siste utgave har undersøkt norske utenlandsoperasjoner siden 1990. Konklusjonen er klar: Til tross for politiske løfter om å følge FN, avslår Norge FN-ledede operasjoner til fordel for Natos krigføring.

«At Jens Stoltenberg i 2014 ble utnevnt som ny generalsekretær i Nato, har trolig flere årsaker, men en av grunnene kan være den lojaliteten Norge har vist i Natos militære engasjementer på 2000-tallet. Den prioritet Nato har fått i forhold til FN i internasjonale operasjoner er et tydelig uttrykk for dette», heter det i undersøkelsen som er gjennomført av major Petter Bjørgo.

FAKTA

Forsvaret i utlandet:

• Siden 1990 har Norge deltatt i en lang rekke utenlandsoperasjoner i regi av Nato, FN, USA, EU og OSSE.

• Av totalt cirka 24.500 soldater Norge har sendt ut, har over 18.000 deltatt i Nato-operasjoner. Det tilsvarer nesten 75 prosent.

• De største utenlandsoppdragene (i mannskap) siden 1990 er: Afghanistan, omtrent 8000 (Nato), Kosovo omtrent 3500 (Nato), Bosnia (Nato) 5400 og Bosnia (FN) 4400.

24.500 soldater ute

En gjennomgang Klassekampen har gjort viser at drøyt 24.500 norske soldater har deltatt i militære operasjoner som Norge har deltatt i siden 1990. Av disse har over 18.000 deltatt i Nato eller USA-regi.

Manglende ressurser, kapasitet og personell går igjen som de viktigste forklaringene på norske avslag til FN-operasjoner. Dette ble blant annet trukket fram som forklaringer da Norge ikke forlenget et FN-bidrag i Tsjad i 2010, og da Norge ikke ønsket å delta med FN-ledede styrker i Sør-Sudan sommeren 2011.

I mellomtida gikk Norge inn som en av de mest framtredende aktørene i bombekrigen mot Libya fra mars 2011.

– Det kan virke som et paradoks at politikerne ikke finner ressurser til FN-oppdrag, men at de etter bare noen måneder kunne gå inn for fullt med Nato i Libya. Det er uansett et faktum at Norge i dag bare er på 75. plass av i overkant 190 land som deltar i FN operasjoner, sier Tormod Heier.

– Betaler gammel gjeld

Petter Bjørgos studie «Fra FN til Nato» viser til at ulike Nato-operasjoner har bundet opp norske ressurser over flere år.

«Når det gjelder avslag begrunnet med manglende ressurser, er det spesielt denne kategorien som klarest viser tendensen til en favorisering av Nato. Støtte til FN-operasjoner har i stor grad fått avslag fordi et stadig mindre forsvar har blitt prioritert til Nato-operasjoner», skriver majoren. Heier trekker fram Afghanistan som en viktig forklaring.

– Norge har hatt styrker i Afghanistan siden 2002. Vi har vært blant de flinkeste i Nato-klassen fra første dag, og det har gjort at det har vært lite ressurser igjen til å bruke på FN-oppdrag, sier Heier.

– Hva tror du er grunnen til at det har blitt slik?

– Dette kan ses på som tilbakebetaling av gammel gjeld etter 65 år med sikkerhetsgarantier fra USA og de andre stormaktene i Nato. Til sjuende og sist handler dette om en norsk frykt for å bli stående alene i en konflikt med Russland.

Nato-bidrag til utlandet blir sett på som den beste medisinen for ikke å bli glemt i det høye nord.

– En skjult utenrikspolitikk

Heier mener norsk utenrikspolitikk er preget av en tosidighet der man ikke snakker høyt om at Norge, på tross av å være et lite land, har utviklet seg til å bli en mellomstor militærmakt i Nato-sammenheng.

– Norske politikere omtaler gjerne Norge som en humanitær stormakt, men nevner sjelden de ubehagelige sidene som strider mot det norske selvbildet. Utenrikspolitikken har en åpen og en skjult linje.

– Hva er de ubehagelige sidene?

– Det norske forsvaret ses i økende grad på som en attraktiv og relevant militær samarbeidspartner, og det gjør at allierte kolleger ønsker å få oss med når det er snakk om nye kriger i utlandet. Da er det veldig lett å snuble inn i langvarige kriger hvor det er stormaktene som setter premissene for hvordan krigen føres, og da blir det også ofte vanskelig å få noen politisk uttelling på bakken med styrkene som settes inn.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no