Print URL: http://www.klassekampen.no/37023/article/item/null/truer-rettssikkerheten

Truer rettssikkerheten

Avdekker slurv med tolker i norske rettsaler:

Publiseringsdato: Tirsdag 13. juni 2006

Seksjon: Innenriks

Av 1500 tolker i Norge er bare 102 av dem er statsautoriserte. Sosialantropolog Hilde Fiva mener dette går utover rettsikkerheten til språklige minoriteter.

Det kreves ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven. Alt dette framgår av en fersk masteroppgave i sosialantropologi om tolking og rettssikkerhet av Hilde Fiva (26). Hun jobber selv som tolk i engelsk – en av få med statsautorisasjon – men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner.

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

Førstehjelpskurs

Fiva anslår at det finnes omtrent 1500 betalte tolker i Norge. Graden av profesjonalitet er svært varierende, og Fiva er bekymret for at det går utover rettsikkerheten til språklige minoriteter.

– Den laveste formelle kvalifikasjonen du kan skaffe deg som tolk, er ToSPoT-testen. Det er en grunnleggende gloseprøve uten spesialord, sier Fiva.

Strykprosenten på ToSPot-testen ligger på rundt 60 prosent. Likevel går det fint å jobbe som tolk uten disse kvalifikasjonene. Verken rettsvesenet, politiet, helsevesenet, sosialkontor, arbeidsplasser eller skoler, stiller slike krav. Utlendingsdirektoratet (UDI) er den eneste offentlige instansen som har ToSPoT-testen som et minimumskrav for tolkene de bruker.

Men ToSPoT-testen er ikke god nok mener Fiva.

– Jeg pleier å sammenligne ToSPoT med et førstehjelpskurs. Du kan komme langt med et førstehjelpskurs i en ulykkessituasjon. Men det er ikke særlig betryggende å ha en med førstehjelpskurs som praktiserende lege. Hvis du har et semesteremne i tolking kan du selvfølgelig mer. Det blir som om du skulle ha studert medisin i et halvt år. Men likevel sender man ikke medisinstudenter med bare et semesteremne for å praktisere i Nord-Norge, bare fordi det er mangel på leger og vanskelig å få tak i kvalifiserte leger, sier Fiva.

Tar seg ikke råd

Fiva mener at staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet. Det er særlig innen helsevesenet, sosial- og trygdekontor og skole at bruken av tolk er mangelfull eller ikke-eksisterende. Fiva forteller at hun møter mennesker i retten som har bodd i Norge i mange år uten å kunne norsk, og at det er først i rettsvesenet at de møter en tolk. Mange offentlige kontorer tar seg ikke råd til tolk. Ofte blir det familiemedlemmer som må gjøre tolkejobben.

– Man skal ikke uten videre godta at ektemannen krever å være tolk, selv om han hevder at kona vil det. Hvordan kan han være en troverdig tolk for eksempel på et legekontor, hvis er snakk om abort eller skader som kan komme av mishandling? Vi hadde aldri godtatt det dersom en norsk mann hadde fulgt kona til legen, og hun i tillegg skulle vært kneblet, og han skulle holdt henne for ørene hver gang noen snakket til henne, sier Fiva.

Krever standardisering

Bare 20 prosent av tolkeoppdragene Fiva tar, er for hvite engelskspråklige. De aller fleste er afrikanere som snakker såkalt «broken english». Heldigvis har Fiva jobbet mye med Afrika, vært der en del og er gift med en jamaicaner, så hun behersker denne språkformen, men har aldri blitt testet for sine språklige ferdigheter i engelsk slik det snakkes i de tidligere koloniene.

Tiltalte som snakker minoritetsspråk får sjelden mer enn én tolk og i noen tilfeller sendes tolken hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. «Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken,» sier en av dommerinformantene i oppgaven.

Fiva tror en bedre standardisering av kvalifikasjoner, lønn og krav om bevillinger for tolkebyråene vil hjelpe på situasjonen i Norge. Men både tolkene og de som de tolker for, er lite synlige.

– Utlendinger som er tiltalt for vold og narkotikasmugling er ikke akkurat den sterkeste pressgruppen, sier Fiva.