Lørdag 7. februar 2004
– Dette gagner Putin
39 mennesker ble drept i et bombeangrep på t-banen i Moskva i morgentimene i går. President Vladimir Putin beskylder tsjetsjenere for å stå bak. – Eksplosjonen gagner Putin, sier den russiske forskeren Pavel Baev til Klassekampen.

Litt før klokka ni lokal tid rystet en bombe en t-banevogn under Moskva. I løpet av gårsdagen ble 39 døde hentet ut av T-banetunnelen under Moskva. Mer enn hundre personer ble brakt til sykehus.

Forferdelig angrep

– Dette er verken første eller siste gang. Moskva blir truffet gang etter gang. Og russerne kommer ikke til å gjøre noe med det, mener den russiske forskeren Pavel Baev ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo. Siden den andre krigen om Tsjetsjenia brøt ut i 1999 har Moskva vært åstedet for dødelige angrep sju ganger, inkludert gisseldramaet i Dubrovka-teateret i oktober 2002, som kostet 130 mennesker livet.

– Dette er et forferdelig angrep. Det har truffet moskovittene på deres svakeste. Tre millioner bruker metrosystemet hver morgen, det er kanskje 1000 mennesker på hvert tog. Og det er ikke enkelt å gjøre det tryggere å reise, forklarer Baev

Beskylder tjsetsjenere

Bare timer etter eksplosjonen på t-banen anklaget president Vladimir Putin den tsjetsjenske eks-presidenten og seperatistlederen Aslan Maskhadov for å stå bak angrepet:

– Vi trenger ingen bekreftelse. Vi vet med sikkerhet at Maskhadov og hans banditter har forbindelser til terrorisme, sa den russiske presidenten til nyhetsbyrået Interfax.

Maskhadovs «banditter» henviser her til de væpnede gruppene under ledelse av Shamil Basayev, som flere ganger tidligere har slått til utenfor Tsjetjsenia. Basayev har imidlertid nektet for å ha stått bak aksjoner som har krevd mange sivile ofre i blant annet Moskva.

En talsmann for Maskhadov benektet i går at den tsjetsjenske eks-presidenten stod bak angrepet. Ifølge nyhetsbyrået Reuters beskrev talsmannen Putins anklage som en «blodig provokasjon».

Putin vinner

Pavel Baev er selv russer og jobbet i mange år for det russiske forsvarsdepartementet. For tiden forsker han blant annet på det russiske militærets strategi i Kaukasus. I Tsjetjsenia ser han få utsikter til en fredelig løsning slik situasjonen er nå.

– Putin er ikke under noe press til å forandre taktikk. Denne eksplosjonen fungerer, den gjør hans budskap klarere. Ingenting vil forandre seg i russerenes taktikk mot tsjetsjenerne, mener Baev.

Tsjetjsenerne er på sin side desperate tror Baev.

– Jeg tror de prøver å holde kampen i live. De har ikke mange muligheter igjen.

Må være forsiktig

Men i likhet med andre som forsker på russernes strategier ovenfor tsjetsjenerne mener Baev man skal være forsiktig med å peke ut hvem som står bak slike angrep.

– I dette tilfellet vil bevisene ha brent opp inne i tunnelen. I noen andre saker kan bevisene fortelle noe. Men ofte er ikke bevisene noe særlig å stole på. Se på gisseldramaet i Dubrovka-teateret, det finnes så mange løse tråder. Det er også blitt samlet mye bevis vedrørende bombene mot boligblokkene i Moskva i 1999 som indikerer samarbeid mellom forskjelllige deler av sikkerhetsapparatet. Tsjetsjenerne har benektet enhver befatning med disse aksjonene, påpeker forskeren.

Bombene mot to boligblokker i Moskva i 1999 var foranledningen for russernes andre invasjon av Tsjetsjenia

Usikkert

Det er altså ikke i Vladimir Putins interesse å løse konflikten i Tsjetsjnia. Baev tror heller ikke at det nødvendigvis er i Kreml sin interesse å gjøre det tryggere for moskovittene.

– Alle disse angrepene kan brukes av det militære og Putin. Det er ikke så viktig for dem å vinne krigen mot terrorisme, fordi den rett og slett er veldig nyttig. Dette er mye publisitet til en lav pris, påpeker Baev. Den eneste sikkerheten som har blit styrket de siste årene er sikkerheten rundt presidenten selv, forteller Baev.

@sitat:Alle disse angrepene kan brukes av det militære og Putin

@@sitat:Forskjellen på ha besøkende sier og hva som er den offisielle versjonen av hva som skjer er slående

Pavel Baev, forsker@

Litt før klokka ni lokal tid rystet en bombe en t-banevogn under Moskva. I løpet av gårsdagen ble 39 døde hentet ut av T-banetunnelen under Moskva. Mer enn hundre personer ble brakt til sykehus.

Forferdelig angrep
– Dette er verken første eller siste gang. Moskva blir truffet gang etter gang. Og russerne kommer ikke til å gjøre noe med det, mener den russiske forskeren Pavel Baev ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo. Siden den andre krigen om Tsjetsjenia brøt ut i 1999 har Moskva vært åstedet for dødelige angrep sju ganger, inkludert gisseldramaet i Dubrovka-teateret i oktober 2002, som kostet 130 mennesker livet.

– Dette er et forferdelig angrep. Det har truffet moskovittene på deres svakeste. Tre millioner bruker metrosystemet hver morgen, det er kanskje 1000 mennesker på hvert tog. Og det er ikke enkelt å gjøre det tryggere å reise, forklarer Baev

Beskylder tjsetsjenere
Bare timer etter eksplosjonen på t-banen anklaget president Vladimir Putin den tsjetsjenske eks-presidenten og seperatistlederen Aslan Maskhadov for å stå bak angrepet:

– Vi trenger ingen bekreftelse. Vi vet med sikkerhet at Maskhadov og hans banditter har forbindelser til terrorisme, sa den russiske presidenten til nyhetsbyrået Interfax.

Maskhadovs «banditter» henviser her til de væpnede gruppene under ledelse av Shamil Basayev, som flere ganger tidligere har slått til utenfor Tsjetjsenia. Basayev har imidlertid nektet for å ha stått bak aksjoner som har krevd mange sivile ofre i blant annet Moskva.

En talsmann for Maskhadov benektet i går at den tsjetsjenske eks-presidenten stod bak angrepet. Ifølge nyhetsbyrået Reuters beskrev talsmannen Putins anklage som en «blodig provokasjon».

Putin vinner
Pavel Baev er selv russer og jobbet i mange år for det russiske forsvarsdepartementet. For tiden forsker han blant annet på det russiske militærets strategi i Kaukasus. I Tsjetjsenia ser han få utsikter til en fredelig løsning slik situasjonen er nå.

– Putin er ikke under noe press til å forandre taktikk. Denne eksplosjonen fungerer, den gjør hans budskap klarere. Ingenting vil forandre seg i russerenes taktikk mot tsjetsjenerne, mener Baev.

Tsjetjsenerne er på sin side desperate tror Baev.

– Jeg tror de prøver å holde kampen i live. De har ikke mange muligheter igjen.

Må være forsiktig
Men i likhet med andre som forsker på russernes strategier ovenfor tsjetsjenerne mener Baev man skal være forsiktig med å peke ut hvem som står bak slike angrep.

– I dette tilfellet vil bevisene ha brent opp inne i tunnelen. I noen andre saker kan bevisene fortelle noe. Men ofte er ikke bevisene noe særlig å stole på. Se på gisseldramaet i Dubrovka-teateret, det finnes så mange løse tråder. Det er også blitt samlet mye bevis vedrørende bombene mot boligblokkene i Moskva i 1999 som indikerer samarbeid mellom forskjelllige deler av sikkerhetsapparatet. Tsjetsjenerne har benektet enhver befatning med disse aksjonene, påpeker forskeren.

Bombene mot to boligblokker i Moskva i 1999 var foranledningen for russernes andre invasjon av Tsjetsjenia

Usikkert
Det er altså ikke i Vladimir Putins interesse å løse konflikten i Tsjetsjnia. Baev tror heller ikke at det nødvendigvis er i Kreml sin interesse å gjøre det tryggere for moskovittene.

– Alle disse angrepene kan brukes av det militære og Putin. Det er ikke så viktig for dem å vinne krigen mot terrorisme, fordi den rett og slett er veldig nyttig. Dette er mye publisitet til en lav pris, påpeker Baev. Den eneste sikkerheten som har blit styrket de siste årene er sikkerheten rundt presidenten selv, forteller Baev.
@sitat:Alle disse angrepene kan brukes av det militære og Putin

@@sitat:Forskjellen på ha besøkende sier og hva som er den offisielle versjonen av hva som skjer er slående
Pavel Baev, forsker@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.
Mandag 8. juli 2019
HARDNER: Ved å presse grensene i atomavtalen for­søker Iran å tvinge EU til handling.
Lørdag 6. juli 2019
SLÅR SPREKKER: Deltakelsen synker, og strategivalg splitter de som er igjen. – Det oppsiktsvekkende er at protestene har vart så lenge, sier de gule vestenes opphavskvinne, Priscillia Ludosky.